Færre handlingsplaner takk!

Det kan med andre ord se ut som om både byråkratene og politikerne er flinkere til å planlegge enn til å påse at planene blir noe mer enn nettopp planer.

En av mange helt sikkert velmenende planer er planen for økt rekruttering av funksjonshemmede i staten. Der listes det opp konkrete tiltak som skal settes i verk.

Men når Velferd sjekker om departementene har fulgt opp regjeringens handlingsplan, ser vi at den har fått særdeles liten effekt i hverdagens virkelighet.

Tretten departement svarer på vår spørreundersøkelse om hvor mange funksjonshemmede de har ansatt det siste året. Av dem er det bare to departement som har ansatt en funksjonshemmet i løpet av denne tiden – og bare én hver.

Det får oss til å undres over hva som skjer ellers i staten, når de som sitter på toppen, ikke følger opp sine egne planer. Det gjenstår det å finne ut av, men tanken om at det neppe er særlig bedre hos undersåttene enn hos ledelsen, er snublende nær. Det politiske «trøkket» har neppe vært merkbart plagsomt.

Fornyings- og administrasjonsminister Heide Grande Røys, som har det overordnede ansvaret for å følge opp rekrutteringsplanen, kjente ikke en gang til et av hovedpunktene i planen som skal gjøre det lettere for funksjonshemmede å få jobb. Hun trodde ikke det stod i planen at utlysninger av ledige stillinger skal inneholde en passus om at arbeidsplassen blir tilrettelagt for funksjonshemmede. Hvordan skal hun da kunne gi dette kravet fullt «trøkk» fra den regjeringen hun selv er en del av?

Vi antar at det også i departementene er begrensede ressurser. Hvis så er tilfelle, vil vi foreslå at det sluses mere ressurser over til handling og gjennomføring på bekostning av muligheten til å produsere planer i høyt tempo.

Med tallet to friskt i minne tillater vi oss å gjenta: Det er når handlingsplanen er skrevet, at arbeidet begynner.



Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 8- 2006.