Fastlandets største industri i trøbbel

Det er liten politisk vilje til å fortsatt subsidiere næringen. Næringen omsetter i år for 165 milliarder kroner.

- De ansatte og hele lokalsamfunnet er redde for hva som vil skje med bedriften når kontraktene går ut i april neste år, sier administrerende direktør Bjørn Bjørkmo i Mo Industripark i Mo i Rana. Han representerer seks større kraftkrevende industribedrifter og 1.000 ansatte. Rana-samfunnet er ikke det eneste som engster seg.

Siden industriutbyggingen i Norge skjøt fart etter annen verdenskrig, har norsk kraftkrevende industri nytt godt av billige priser på kraft. Det var politisk enighet om at den industrien som var avhengig av stort strømforbruk skulle få drahjelp gjennom forutsigelige og subsidierte rammer. Kraftverkene ble lagt der industrien var, og industrien fikk langsiktige kraftkontrakter, noen opptil 50 år.

De eldste avtalene opererer med priser helt ned til fem øre per kilowattimer. I gjennomsnitt betaler industrien 13-14 øre pr kWh. De første avtalene er nå i ferd med å gå ut, og i løpet av de nærmeste 12 årene avvikles det kraftavtaler som utgjør halvparten av industriens forbruk. For industrien innebærer dette at den må kjøpe kraft i det åpne markedet.

Etter liberaliseringen av kraftforsyningen gjennom et felles nordisk kraftmarked, selges og kjøpes kraft på kraftbørsen Nordpool. Dagens pris ligger på cirka 27 øre pr kWh, dvs. inntil en femdobling av prisen. Kraftbørsen opererer ikke langsiktig, men har bare et treårsperspektiv.

- Vi fungerer som en ren børs og har ingen spesielle tilbud til enkelte, store kunder som vil ha lange kontrakter, sier direktør Torgeir Lien.

DRAMATISK

-For industrien er situasjonen dramatisk. Kraftforbruket utgjør i snitt rundt en tredel av kostnadene til den enkelte bedrift. Dette kan bety et være eller ikke være for mange, sier direktør Stein Lier Hansen i PIL, Prosessindustriens Landsforening.

Prosessindustrien er landets største fastlandsindustri. 50 000 er ansatt i kraftkrevende industriselskaper innen aluminiumsproduksjon, ferrosilisiumproduksjon og treforedling, spredt rundt i hele landet. Ifølge PIL vil bransjen omsette for rundt 165 milliarder kroner i 2004, herav 115 milliarder kroner i utlandet. Produksjonen er svært konjunkturavhengig og lønnsomheten svinger voldsomt. Mange av selskapene har gjort store investeringer i moderne smelteverk, og ligger i tet i verdenssammenheng. Industrien er fullstendig globalisert, med råvarer så vel som hoveddelen av kundene i utlandet.

HALV PRIS

- Således er det produksjonsforholdene på verdensbasis vi må forholde oss til når vi skal konkurrere om kontraktene, sier Lier Hansen. Prosessindustriens viktigste konkurrenter ligger i Kina og Latin-Amerika. Det er områder som ikke er omfattet av Kyotoavtalen, og der kraften produseres uten de samme miljøkravene og på den måten blir langt billigere. Kraftprisene ligger i gjennomsnitt på 16- 17 øre pr. kWh, dvs. nesten halvparten av det de norske selskapene må betale for markedspris.

- Det sier seg selv at avviklingen av kraftavtalene våre vil føre til et strukturelt skifte i vår viktigste innenlandsindustri, sier PIL-sjefen.

EFFEKTIVISERING

De siste 10-15 årene har bransjen gjennomgått en omfattende fornyelse og store effektiviseringstiltak er gjort. Lier Hansen mener dette har muliggjort et fortsatt være i Norge, med et lønnsnivå som ligger inntil ti ganger over konkurrentenes.

- Men vi makter ikke å forholde oss til både et høyt lønnsnivå og skyhøye kraftpriser, sier han og peker på at det i øyeblikket reinvesteres altfor lite i ny produksjon, tilsvarende hva som gjøres i andre land. Hydro er blant dem som har sagt fra at selskapet ikke kan fortsette med å investere i Norge dersom det ikke gjøres noe med kraftsituasjonen.

- Denne utviklingen skjer samtidig som det oppstår kraftmangel. Dermed fyker prisene i været. Hvorfor bygges det ikke flere kraftverk når gapet mellom tilbud og etterspørsel bare øker? Alternativet kan bli utflagging til områder der det er nok strøm og der den er billig, sier han.

En utflagging av norsk kraftkrevende industri til lavkostland vil medføre at bruken av forurensende kraft øker.

- Er ikke dette en grunn til å komme med en henstilling om at norske selskaper ikke legger virksomheten til de områdene?

- Nei, ikke hvis vi utkonkurreres. Ingen får betalt for å være miljøvennlig. I og med at markedet er fullstendig globalisert, er det ikke noe som sier at vi må være i Norge, sier Lier Hansen.

- Hva skjer med arbeidsplassene når industrien må forholde seg til markedspriser på strømmen?

- Vi vil se en kraftig avskalling av industrien og en nedgang i antallet arbeidsplasser, enten ved utflytting eller ytterligere effektivisering, sier han.

FLYTTE UT

Industrimiljøet i Mo i Rana blir først rammet. Der går avtalene ut allerede neste vår. I dag har Mo Industripark seks tungvektere innen kraftkrevende industri med til sammen 1000 ansatte. Det er Fesil Rana Metall, Fundia (landets største gjenvinningsselskap), Rio Doce Manganese Norway, Rana Gruber, EKA Chemicals og Mo Industripark.

De seks bedriftene har kontrakter som utgjør 1,6 terrawatt. Med de gamle kontraktene som de overtok etter Norsk Jernverk koster kraften 6-7 øre pr kWh. Kraftkostnadene utgjør fra fem til 35 prosent av totalkostnadene. I øyeblikket bruker selskapene mer kraft, og kjøper da det øvrige over kraftbørsen.

- Hvor alvorlig er det når kontraktene går ut? De fleste opplever jo et godt år og bør vel kunne ta høyde for større kostnader.

- Det hjelper ikke, det blir det mest alvorlige vi har opplevd i de 15 årene industriparken har eksistert. Vi vet ennå ikke hvordan det vil gå, for vi har ingen nye avtaler. Men vi må gjøre alt for å holde kostnadene nede, blant annet blir vi nødt til å foreta nedbemanninger. Det blir tøft, sier administrerende direktør i Mo Industripark, Bjørn Bjørkmo.

FESIL KAN FLYTTES

Smelteverket Fesil Rana Metall er blant verdens største produsenter av ferrosilisium til stålindustrien, og produksjonen er svært kraftkrevende. Fesils kunder er verdens ledende stålverk og aluminiumsstøperier. 100 ansatte arbeider i verket som regnes som et av verdens mest effektive etter en modernisering kort tid tilbake.

- For oss kan det bli aktuelt å flytte virksomheten ut av landet. Det er ikke interessant å være i et land med kraftpriser som ligger skyhøyt over konkurrentene våre. Det sier direktør Helge Stanghelle i Fesil Rana Metall.

Konsernet har hovedkontor i Trondheim, og har røtter tilbake til Ila og Lilleby smelteverk. Navnet ble endret da det ble børsnotert.

Fesil Rana Metall omsatte i fjor for en milliarder kroner, med et driftsresultat på 87 millioner kroner. Deres kraftavtaler utløper i tidsrommet 2005 til 2010, og selskapet har priser ned til seks øre pr kWh. Den døgnkontinuerlige og svært kraftkrevende produksjonen gjør at kraftkostnaden utgjør mellom 35 og 40 prosent av totalkostnadene ved driften.

- Hva gjør dere?

- Vi har dårlig tid, derfor må vi prøve å forhandle nye avtaler. Men i og med at strømprisene i øyeblikket er historisk høye, er det ikke et gunstig tidspunkt å forhandle på, sier direktør Stanghelle.

DOBBEL PRIS

Fesils kunder er i Europa og USA. Konkurrentene deres er derimot plassert i Kina og Latin-Amerika.

- Siden de kan kjøpe for med halvparten av hva vi må betale, betyr det kort sagt at vi tar kostnadene og de tar markedet, sier han.

Stanghelle viser til at de statlige strømavtalene går ut samtidig som industrien eksponeres for et marked i ubalanse.

- De siste 50 årene har Norge bygget ut industrien og tilrettelagt kraftsituasjonen ved å inngå 50 år lange kraftavtaler. De siste ti årene har kraftetterspørselen gått rett oppover uten at det har skjedd noen kraftutbygging av betydning. Liberaliseringen av kraftmarkedet har ført til at vi har fått en kraftbørs uten langsiktige perspektiver, og dermed uten mulighet til å inngå langsiktige avtaler.

Stanghelle mener det eneste selskapet kan gjøre for å henge med i den internasjonale konkurransen, er å flytte dit prisene er overkommelige.

- Norge vil jo ikke ha oss, vi kan like gjerne flytte utenlands, sier han. Som mange andre av selskapene i bransjen, har også Fesil utenlandske eiere
(italiensk/engelsk).

- Vi har utenlandske eiere nesten alle, hvorfor skulle de ha interesse av å fortsette virksomheten her, når produksjonskostnadene går rett i været, sier han.

SLITER I HARDANGER

I Hardangerfjorden ligger Norges fjerde største aluminiumsverk, SørAl. I løpet av de siste årene har det investert for 1,6 milliarder kroner i moderniseringer og effektiviseringer. Allerede nyttårsaften i år går deres første langsiktige kraftkontrakt ut, deretter følger flere.

- Vi sliter med å dekke inn kontraktene. De utgjør 60 prosent av kraftforbruket vårt. Men den skrekkelige prisutviklingen vi har, er det ikke noe godt utgangspunkt for nye avtaler, sier kontroller Torgny Nundal i SørAl.

Han mener det virker som om noen har sovet i timen, og at kraften burde vært bygget ut for lengst.

ELKEM FASER UT

Hydro, Elkem og Norske Skog er de største kraftforbrukerne i prosessindustrien. De henter delvis kraften fra egne kraftverk, delvis gjennom avtaler fremforhandlet fra gammelt av. For dem er kraftprisen svært avgjørende. De har alle reforhandlet deler av kontraktene sine gjennom bilaterale avtaler med kraftselskapene for en tid tilbake. Kontraktene er dyrere enn de gamle, samtidig har de fortsatt mange gamle avtaler.

- For Elkem er situasjonen slik at de enhetene med svakest inntjening vil bli lidende, sier konserndirektør Svein Sundsbø i Elkem energi. Den første langsiktige statsavtalen deres går ut allerede neste vår, den siste i 2020. Sundsbø mener avviklingen vil føre til en nødvendig avskalling av norske avdelinger. Det vil ikke være mulig å opprettholde konkurransekraften i alle deler av virksomheten, men selskapet kan ennå ikke konkretisere noe i forhold til hvem som skal blinkes ut.

Elkem er blant de norske selskapene som har valgt å satse på en fremtid i Norge. Da det investerte to milliarder kroner i et nytt smelteverk i Mosjøen, måtte det først sikre krafttilgangen.

- Vi hadde ingen annen mulighet enn å gå ut i kraftmarkedet, sier Sundsbø.

SVENSK REDNING

Således gikk Elkem direkte til kraftprodusentene, og det ble ikke norske Statkraft, men svenske Vattenfall som ga Elkem de beste betingelsene. Avtalen gjelder imidlertid ikke alt kraftbehovet, og markedsprisene har gått ytterligere opp etter at den ble gjort.

Sundsbø mener bortfallet av de gamle avtalene vil forsere strukturendringene i industrien. Det har vært rikelig tilgjengelig strøm, nå er bildet snudd. En situasjon der strømmen i Norge er dyrere enn i konkurrerende land, vil nødvendsigvis føre til avskalling av industri, sier Sundsbø.

- Hva er så løsningen etter din mening?

- Det må bygges mer kraft. Vannkraft, gasskraft og vindkraft, sier ELKEM-sjefen.

REGJERINGSHÅP

Regjeringen lovet tidligere i år å vurdere mulige overgangsordninger som gjør at bransjen overlever, dette vil muligens komme som et forslag i statsbudsjettet. - Løsningen er innlysende, det må bygges mer kraft umiddelbart, slik at balansen gjenopprettes og prisene går ned, sier PIL-sjefen.

Han har ingen tro på at forslagene som ligger på bordet om å bygge ut deler av Finnmark med vindkraft er veien å gå. Utbyggingen forutsetter milliardinvesteringer i overføringslinjer sørover. Protestene mot vindkraft fra verneinteresser og forsvarer lenger sør mener han også vil gjøre at det vil ta vinter og vår før noe blir gjort.

PIL-sjef Lier Hansen mener heller ikke leie av gamle kraftverk i krisesituasjoner er veien å gå, slik som blant annet danskene gjorde under forrige krise. PIL-sjefens oppskrift er å bygge ut gasskraftverkene i Nordsjøen, med den renseteknologien som er tilgjengelig. I mellomtiden må bransjen få betingelser som gjør at den kan klare seg. Hans forslag innebærer at industrien sier seg villig til å stenge ned kranene når forbruket topper seg, mot at de får opsjonsavtaler om en form for rabatt på strømmen de kjøper. - Dette er en mulig vei å gå, sier Lier Hansen.

ALVORLIG

Leder i næringskomiteen, Olav Akselsen (A) beskriver situasjonen som svært alvorlig.

- Det er mange industribedrifter som ikke kommer til å makte en slik økning i kraftprisene og som vil dukke under dersom ingenting gjøres, sier han.

Han mener regjeringen ikke så alvoret i situasjonen da han tok opp en interpellasjon om forholdet i Stortinget i våres. Nå mener han det er helt vesentlig at regjeringen går inn i forslaget til PIL og at industrien får en avklaring snarest mulig. Akselsen sier kraftforsyningen også må økes med flere kraftverk, men at det likevel blir vanskelig for Norge å holde tritt med resten av verden.

- Vi vet at det er mulig å få kraft ned til 13-14 øre kWh, det vil ikke vi makte å få til i Norge, selv om det blir aldri så moderne, sier han. - Faren ligger der for at den kraftkrevende industrien flytter ut.

- Vi må forholde oss til markedet slik det er, vi kan heller ikke sette oss utover ESAs regler, sier stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H) i energi- og miljøkomiteen. Han mener PILs innspill er svært interessant. For Høyre er det en prioritert oppgave å finne en løsning slik at gasskraftverk kan bygges ut raskere enn det som foreløpig er tidsperspektivet, sier han.

Nestleder i energikomiteen, Halgeir Langeland (SV) mener det nå er viktig å finne en løsning som gjør at industrien i ranasamfunnet ikke går dukken, ved å gå inn på PILs forslag. SV er ikke enig med Høyre i at vi må følge ESAs regler.

- Det er mulig å legge ned et veto her, og det bør vi gjøre, sier han.

Her får SV imidlertid bare med seg Senterpartiet og dermed ikke noe flertall.