Filosofi på agendaen

Lars Fr. H. Svendsen, Universitetet i Bergen

Agenda: Hvilke ideologiske og verdimessige spørsmål er etter din mening de viktigste i dagens Norge?
Svendsen: En prinsipiell forståelse av politikkens grenser og av vårt ansvar for fremtidige generasjoner.

Agenda: Og som oppfølging: Hvordan synes du dagens politikere forholder seg til de spørsmålene?
Svendsen: Politikken karakteriseres i det vesentlige av at partiene løper etter de samme velgerne i de samme sakene, og der kommer ingen av disse spørsmålene særlig høyt opp på listen. Partiene overbyr hverandre i å tilby ulike goder til borgerne med den følge at politikken griper sterkere inn i nær sagt ethvert aspekt av våre liv. Fremtidige generasjoner kan ikke stemme ved dagens valg, og derfor tillegges deres interesser ikke nevneverdig vekt.

Agenda:Flere partier – særlig Frp og SV – har søkt å skape en debatt om "norske verdier". Kort formulert, hva er egentlig "norske verdier"? Finnes det noen slike? Hva skiller i så fall norske verdier fra andre lands verdier? Er det noen verdisett som gjør oss unike i positiv og/eller negativ forstand?
Svendsen: Vi har vært et handelsfolk så lenge, og vår kultur er et produkt av kulturell utveksling. Ettersom Norge blir et stadig mer pluralistisk land, vil det bli mer og mer problematisk å snakke om "norske verdier" som noe enhetlig. Det finnes ingen verdier som er unikt norske, men det finnes selvsagt verdier og holdninger som står sterkere i Norge enn mange andre steder. Vi er egalitære, demokratiske og har klodens høyeste nivåer av tillit. Vi er nasjonalistiske uten å ha en klar forestilling om hva vår nasjonale identitet består i utover en forestilling om at vårt land er en oase av moralsk godhet i en korrumpert verden.

Agenda: Hva er mest positivt ved norsk politikk etter din mening?
Svendsen: Norsk politikk må sies å være ganske kunnskapsbasert. Det faktum at det, alt i alt, spiller liten rolle hvem som vinner valget, vitner også om et stabilt demokrati med lite sosial friksjon.

Agenda: Og hva oppfatter du som mest negativt?
Svendsen: At partipolitikken knapt noensinne har vært mindre viktig, gjør den selvsagt ganske kjedelig. Visjoner og langsiktighet glimrer stort sett med sitt fravær. Den politiske retorikken er mindre basert på positive mål om å bringe samfunnet fremover, og mer på skremsler om hvilke ulykker som vil ramme befolkningen dersom ”de andre” har makten. Politikken preges derfor av en ”fryktens konservatisme”, hvor det synes å være forutsatt at det beste vi kan oppnå, er å opprettholde status quo. Det er liten vilje, og muligens også evne, til å tenke prinsipielt. Politikerne vet stort sett hva de er for eller mot, men formidler i liten utstrekning noe reflektert om hvorfor. Norsk politikk er uhyre navlebeskuende. Den politiske debatten føres også i liten utstrekning med en bevissthet om at det finnes en verden utenfor Norge. Og velferdspolitikken er så dominerende at det er vanskelig å få synes på andre politiske områder av betydning.

Agenda: Hvilke viktige spørsmål er fraværende i den norske debatten, etter din mening?
Svendsen: Det nesten totale fraværet av utenrikspolitiske spørsmål i dette valget er bemerkelsesverdig. Dernest er politikken for kortsiktig, og tar for lite hensyn til fremtidige generasjoner. Én side av dette er selvsagt miljø, men knapt noen ønsker å ta opp et vel så stort problem, nemlig at den norske velferdsstaten ikke er bærekraftig på sikt. Oljefondet vil i liten utstrekning bidra til å løse problemet. Vi har et handlingsrom i dag, men ingen partier ønsker å støte noen av dagens velgere fra seg ved å foreta innstramminger som vil komme fremtidige generasjoner til gode.

Einar Øverenget, Activa Humanistisk Akademi

Agenda:Hvilke ideologiske og verdimessige spørsmål er etter din mening de viktigste i dagens Norge?
Øverenget: Det mest grunnleggende har med respekt for individets autonomi å gjøre, det er selve bærebjelken i et demokrati. Respekten for den enkeltes rett til å styre eget liv ut fra egen overbevisning er en helt avgjørende verdi. Den verdien utfordres klassisk av en annen grunnleggende verdi, nemlig likhet. Det viser seg at en viss grad av sosial likhet er viktig for opprettholdelsen av et stabilt samfunn – og det er nettopp i aksen mellom frihet og likhet vi finner de tradisjonelle motsetningene i politikken. Nå er det min oppfatning at den aksen er forholdsvis kort i Norge og at det ikke er voldsom stor spredning blant aktuelle regjeringspartier i synet på forholdet mellom frihet og likhet. Men det er viktig å finne den rette balansen for å opprettholde et fungerende demokrati, og det skjer ikke av seg selv.

Agenda:Og som oppfølging: Hvordan synes du dagens politikere forholder seg til de spørsmålene?
Øverenget: Jeg synes avstanden mellom partiene egentlig er for liten i forhold til disse spørsmålene og at politikken rett og slett blir litt kjedelig – og dertil farlig kjedelig. Farlig fordi partiene er såpass like at velgerne slutter å tro at det egentlig finnens alternativer, og at det på sikt ikke egentlig har noe å si hvem du stemmer på – eller om du stemmer i det hele tatt.

Agenda:Flere partier – særlig Frp og SV – har søkt å skape en debatt om "norske verdier". Kort formulert, hva er egentlig "norske verdier"? Finnes det noen slike? Hva skiller i så fall norske verdier fra andre lands verdier? Er det noen verdisett som gjør oss unike i positiv og/eller negativ forstand?

Øverenget: Rent politisk er all snakk om norske verdier uinteressant. De verdiene som står sentralt i vår forfatning er ikke opprinnelig norske – de springer ut av europeisk idehistorie og helt tilbake til den gresk-latinske tradisjonen. I denne tradisjonen er den grunnleggende verdien knyttet til respekten for individets autonomi, og at borgerne med utgangspunkt i denne autonomien har plikter og rettigheter i det samfunnet de lever. En debatt om hva som er norske verdier blir slik sett ganske meningsløs, men mer interessant vil det være å diskutere hva de demokratiske verdiene består av – og hvilke rettigheter og, ikke minst, plikter man har som borger i et demokrati.

Agenda:Hva er mest positivt ved norsk politikk etter din mening?
Øverenget: Det mest positive ved norsk politikk er selvsagt at vi har velfungerende institusjoner som gjør at demokratiet faktisk fungerer. Det i kombinasjon med råvarer (les olje) som er attraktive på verdensmarkedet og et stort areal med et forholdsvis begrenset antall innbyggere gjør at vi både kan ha tid og anledning til å delta i demokratiet.

Agenda:Og hva oppfatter du som mest negativt?
Øverenget: Jeg har en opplevelse av at den norske debatten er mer preget av konformitet og selvsensur enn vi liker å innrømme.

Agenda:Hvilke viktige spørsmål er fraværende i den norske debatten, etter din mening?
Øverenget: Jeg mener at den nødvendige diskusjonen om overvåkingssamfunnet er sjokkerende fraværende i norsk politikk. Demokratiet opprettholder ikke seg selv, det er alltid under angrep – og her står vi overfor et angrep som rokker ved selve grunnmuren i et demokrati. Det er nesten meningsløst å stille til valg – med andre ord å invitere mennesker til å velge på et fritt grunnlag – om du mener at de samme menneskene bør utsettes for det overvåkningsregimet vi nå ser konturene av. For om mennesker begynner å oppfatte seg selv som overvåket er det selvsagt usikkert om de ser at de har et fritt valg.

Henrik Syse, PRIO

Agenda: Hvilke ideologiske og verdimessige spørsmål er etter din mening de viktigste i dagens Norge?
Syse: Jeg vil oppsummere det under fire brede overskrifter: (a) En god grenseoppgang for statens og det offentliges makt; (b) En mest mulig langsiktig horisont for politikken; (c) En god balanse mellom utstrakt individuell frihet på den ene siden og ivaretakelsen av tradisjon og kulturelle rammer på den andre; og (d) En politikk som tar internasjonale spørsmål på alvor, og som vektlegger både Norges rettigheter og Norges plikter i det internasjonale rom. La meg legge til at miljøspørsmål, som på en måte fortjener å nevnes separat, omfavnes av både (b) og (d), mens utdannelse – et annet særlig sentralt felt – er en del av både (b) og (c).

Agenda: Og som oppfølging: Hvordan synes du dagens politikere forholder seg til de spørsmålene?
Syse: Punkt (a) har vi en viss – og til tider god – debatt om. De øvrige punktene synes jeg litt for lett ofres på kortsiktighetens og nærsynthetens alter, selv om det finnes unntak, Jeg er f.eks. glad for at førstekandidaten for Oslo Høyre, Ine Eriksen Søreide, er utenrikspolitiker – og endog en sådan som klarer å se balansert og prinsipielt på viktige internasjonale spørsmål.

Agenda: Flere partier – særlig Frp og SV – har søkt å skape en debatt om "norske verdier". Kort formulert, hva er egentlig "norske verdier"? Finnes det noen slike? Hva skiller i så fall norske verdier fra andre lands verdier? Er det noen verdisett som gjør oss unike i positiv og/eller negativ forstand?
Syse: De viktigste norske verdiene er etter min mening verdier vi også deler med mange andre land: rettsstaten, demokratiet, ytrings- og tankefriheten og en rotfestethet for disse verdiene i det vi bredt kan kalle en kristen og humanistisk arv. At vi har lagt vekt på konsensus og nærhet, ikke minst i arbeidslivet, er nok likevel noe som er mer uttalt i Norge enn i mange andre land vi ellers har grunn til å sammenligne oss med. Det gjør at fellesskapstanken står sterkt i Norge, og i hovedsak er det en god ting, selv om det også kan kvele konstruktiv uenighet og annerledeshet.

Agenda: Hva er mest positivt ved norsk politikk etter din mening?
Syse: Det er mye bra med norsk politikk. Men la meg nevne nærheten mellom politikerne og allmennheten, som jeg alltid har opplevd som en god ting. Jeg husker at min far, selv som statsråd og senere statsminister, var enkelt tilgjengelig og i det daglige opplevde at maktforskjellene i samfunnet var relativt små. Det har endret seg de siste 20 årene, ikke minst av sikkerhetshensyn, men er nok ennå i hovedsak noe som er et positivt kjennetegn ved norsk politikk.

Agenda:Og hva oppfatter du som mest negativt?
Syse:Kanskje kan det synes overdrevent filologisk å si noe slikt, men jeg synes faktisk den manglende "språkrøkten" blant politikere er et problem. Med det mener jeg at for mange av våre politikere henfaller til klisjeer, snakker på tomgang, konsentrerer seg for mye om detaljer og forklarer for dårlig hva de egentlig mener. Det å uttale seg skarpt og klart, men samtidig å kunne krydre språket med nyanser som får frem hvor uenighetene og de store utfordringene faktisk ligger, er noe jeg gjerne skulle ha sett mer av. Inge Lønning var for meg et eksempel på en som kunne løfte den politiske debatt mange hakk. Jeg beundret også mennesker som min egen far og Einar Førde, og flere i deres generasjon. På sitt beste, og på hvert sitt vis, klarer politikere som Kristin Halvorsen og Torbjørn Røe Isaksen også å løfte språket og på den måten tydeliggjøre og samtidig nyansere de viktigste spørsmålene, Å lese det Torbjørn og andre i Minerva-kretsen bidrar med til norsk politikk, er en glede – og noe vi ser for lite av.

Agenda: Hvilke viktige spørsmål er fraværende i den norske debatten, etter din mening?
Syse: Norsk politisk debatt burde være mer internasjonalt orientert. Vårt forhold til Europa og den langsiktige tenkningen om rettferdighet og rett fordeling i verden burde stå høyere på dagsorden, både fordi det er i Norges egeninteresse å være opptatt av de spørsmålene, og fordi de er viktige for hele kloden og vår felles fremtid.

Andreas Føllesdal, Universitetet i Oslo

Agenda: Hvilke ideologiske og verdimessige spørsmål er etter din mening de viktigste i dagens Norge?
Føllesdal: Hvordan vi kan sikre en tillitsvekkende og rettferdig fordeling av goder, når vi samtidig må møte minst fire utfordringer som har vært der lenge men som blir tydeligere for befolkningen etter hvert. Det dreier seg om (ikke i prioritert rekkefølge):
• At våre livsløp varierer i større grad enn før. Det blir mer variasjon i familiestruktur, studie/jobb/pensjons-syklus, etc. Det betyr at dagens "universelle" ordninger ikke passer like godt, siden vi utsettes for ulike risiker, i ulike livsfaser. Hvordan kan vi kombinere slikt mangfold med en form for universell støtte som er verd å bevare?
• Våre ordninger må håndtere økt global mobilitet, f.eks. knyttet til barnetrygd, helsetjenester, opparbeidede rettigheter og pensjon. Hvordan oppnå målsettingene uten at det skaper store farer for misbruk, og uten at sikkerhetstiltakene skaper økt mistanke og byråkrati?
• Grensesnittet mellom bruk av deler av markedsmekanismen og offentlige, universelle ordninger er for viktig og vanskelig til å overlate til skyttergravskrigerne som enten mener at all bruk av markeder er av det onde, eller at alt som driftes av det offentlige ersløseri. Hvilke goder og tjenester som bør produseres, leveres og eventuelt fordeles i et marked krever mer årvåken refleksjon om fordeler og ulemper.
• Myndighetene pålegger oss stadig flere rapporteringsbyrder, om alt fra overdreven bruk av anbud til unyttig HMS-regelverk som både sluker tid og ressurser og nører opp under mistanker om at de fleste andre prøver å snyte oss. Kostnadene med revisjonssamfunnet må føre til at vi endrer denne utviklingen: Mange av oss bruker nå for mye ressurser på å unngå å gjøre noe galt, istedenfor å gjøre det vi er ansatt for.

Agenda: Og som oppfølging: Hvordan synes du dagens politikere forholder seg til de spørsmålene?
Føllesdal: Her har jeg ikke den store oversikten, men jeg ser stadig enkeltpolitikere og andre borgere som peker på hvordan vi kan håndtere dilemmaene forsvarlig; f.eks. om på hvilke områder vi bør ønske private løsninger velkomne, og hvor de ikke er så egnet; om hvilke goder som helst ikke bør fordeles via markedsmekanismene.

Agenda: Flere partier – særlig Frp og SV – har søkt å skape en debatt om "norske verdier". Kort formulert, hva er egentlig "norske verdier"? Finnes det noen slike? Hva skiller i så fall norske verdier fra andre lands verdier? Er det noen verdisett som gjør oss unike i positiv og/eller negativ forstand?
Føllesdal: Jeg tror ikke det er lett å identifisere noen verdier som både er unike for den norske befolkningen sammenliknet med andre lands befolkninger, og som er åpenbart verd å bevare. 'Dugnad', 'solidaritet' etc. er fenomener vi finner i mange andre land.
Men: Noe av det vi har mer av i Norge enn i mange andre land er høy grad av tillit til politiske og rettslige institusjoner i befolkningen. Etter Gjørv-kommisjonen og problemer med å gjennomføre den "nye" straffeloven, etc, er det ikke åpenbart at alle disse institusjonene fortjener denne graden av tillit – og en del av dette kan og bør Stortinget gjøre noe med etter valget.

Agenda: Hva er mest positivt ved norsk politikk etter din mening?
Føllesdal: Sammenliknet med i alle fall noen andre land er det i større grad debatt om sak heller enn om person. Det er også lite (men dog noe) skittkasting/negative utspill om motpartene. Dette er kanskje dels fordi det er noe mer kvalitetssikring av påstander i etterkant ved hjelp av forskere

Agenda: Og hva oppfatter du som mest negativt?
Føllesdal: Jeg vil ikke rangere, men her er noen uheldige sider:
• Med hensyn til valgprosessen: Jeg er overrasket over at 'TV Vest' saken der Norge tapte i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen ikke har fått større oppmerksomhet og konsekvenser for partilederdebattene (TV Vest fikk ikke lov å sende politisk reklame på norsk fjernsyn, men myndighetene ble dømt i menneskerettighetsdomstolen, red anm). Den dommen fastslo at det var brudd på ytringsfriheten da TV Vest fikk bot for å la Pensjonistpartiet sende politiske reklame. Et grunnleggende poeng for dommen var at for enkelte partier er politisk reklame den eneste muligheten for å få TV-dekning. Hvem har bestemt at bare syv partiledere skal være med på debattene i år?
• Med hensyn innhold: Politikere søker stemmer ved å love 'hårete' reformer, men overser glatt at noen må jobbe ekstra i lange perioder for å gjennomføre slike reformer, og kostnadene med å innføre er høye, og forvirringen underveis stor – mens gevinsten ofte er uklar. Tenk på sentraliseringen av sykehusene, NAV-reformen etc.
• Frafallet i norsk skole: At så mange ikke gjennomfører, særlig unge menn. Det virker som vi i liten grad har troverdige diagnoser og resepter fra instanser som ikke har parti-ideologisk tilhørighet.
• Sykelønn: Få av partiene tar tak i sykelønnsordningen, som flere forskere, OECD etc. opplever som uheldig: 100 prosent lønnsdekning, uten karensdager, kan svekke tilliten i befolkningen til at ordningen ikke misbrukes. Det er ikke bare et spørsmål om hvor mye et slikt eventuelt misbruk koster, men hva som skjer med tilliten til at ordningene ikke misbrukes..

Agenda: Hvilke viktige spørsmål er fraværende i den norske debatten, etter din mening?
Føllesdal: Hvordan vi må lafte om velferdsordningene for å håndtere eldrebølgen - med flere, sprekere, eldre, er en sak. En annen er hvordan vi kan sikre at globalisering av økonomi, politikk, juss, forskning, mennesker etc. kommer folk til gode, uten å skade noen.

Solveig Bøe, NTNU

Agenda: Hvilke ideologiske og verdimessige spørsmål er etter din mening de viktigste i dagens Norge?
Bøe: Spørsmål som har med menneskelig verdighet å gjøre. Viktig da er en ivaretakelse av den individuelle friheten, men den oppstår ikke i et tomrom, men i et sosialt fellesskap som er strukturert slik at de enkelte kan realisere seg selv som frie. En god velferdsstat er en mulighetsbetingelse for at mennesker kan realisere seg selv som frie og i verdighet. Miljøspørsmål er også viktige, av samme grunn. Vi er en del av noe større enn oss, enten det dreier seg om sosiale fellesskap, kultur, landskap eller miljø. Et fokus på individet i sin atomistiske autonomi tilslører dette.

Agenda: Og som oppfølging: Hvordan synes du dagens politikere forholder seg til de spørsmålene?
Bøe: Velferdsstaten synes for mange å ha blitt en del av problemet heller enn en del av løsningen, og det har å gjøre med det snevre liberalistiske frihetsbegrepet politikere på høyresiden er glade i. Men partiene på venstresiden snakker om solidaritet og felles ansvar uten å få klart fram at dette også er nødvendig for å realisere den individuelle friheten. Politikere fra alle partier hadde hatt nytte av å lese mer politisk filosofi!

Agenda: Flere partier – særlig Frp og SV – har søkt å skape en debatt om "norske verdier". Kort formulert, hva er egentlig "norske verdier"? Finnes det noen slike? Hva skiller i så fall norske verdier fra andre lands verdier? Er det noen verdisett som gjør oss unike i positiv og/eller negativ forstand?
Bøe: "Norske verdier" er i beste fall et dynamisk syndrom, umulig å fastlegge gjennom en definisjon siden grensene er uklare og i stadig forandring. Men likevel mulig å forholde seg til. På humanistiske og samfunnsvitenskapelige institutt på universitetene og høyskolene våre forskes det på disse verdiene, og i kulturen vår – inkludert alt forsknings- og formidlingsarbeid - føres de videre. Politikere som ønsker å støtte opp under norske verdier burde da øke støtten til forskning og undervisning i fag som ikke direkte retter seg mot næringslivet og hva slags arbeidskraft de har behov for, samt øke støtten til kulturarbeid av alle slag (jeg forstår her begrepet kulturarbeid vidt, og lar det inkludere også næringskultur, som f.eks. (tilfeldig valgt!) osteproduksjon… Hovedforskjellen mellom norske og andre lands verdier er den geografiske, språklige og historiske tilknytningen. Men nasjonale verdier er alltid en del av videre, men også snevrere, verdisett. Vi er nordmenn, skandinaver, nordeuropeere, europeere, verdensborgere, mennesker rett og slett. Jeg har problemer med å se at diskusjonen om hva som er spesifikt norske verdier kan bidra med noe viktig i en politisk diskusjon; det norske er derimot noe av den bakgrunnen vi diskuterer ut ifra når vi bor i Norge, og det er underforstått, uten dermed å være noe hver og en av oss må kunne redegjøre for i ettertid.
Det norske samfunnet har vært relativt egalitært, fattig og vi har befunnet oss i utkanten av verden og i lange perioder under utenlandsk styre. Det har jo ført til en viss antiautoritær holdning som nok har fungert mer positivt enn negativt!

Agenda: Hva er mest positivt ved norsk politikk etter din mening?
Bøe: At det politiske landskapet er variert, inkludert politikerne! Norske politikere og norsk presse er også i stor grad saklige og opptatt av å diskutere sak heller enn person.

Agenda: Og hva oppfatter du som mest negativt?
Bøe: I denne valgkampen: tendensen til å ville påpeke mangler hos motpartene heller enn å klargjøre hovedlinjer, -retninger og innhold i egen politikk. Samt jeg skulle meg ønske meg mer kunnskapsbaserte svar, heller enn rekken av «Vi mener at..», «Vi tror det blir slik..».

Agenda: Hvilke viktig spørsmål er fraværende i den norske debatten, etter din mening?Bøe:Forskningspolitikk og forholdet til Europa/EU.

Siri Granum Carson, NTNU

Agenda: Hvilke ideologiske og verdimessige spørsmål er etter din mening de viktigste i dagens Norge?
Carson: Da vil jeg trekke frem to ting: Det ene er spørsmålet om hvorvidt kapitalismen har potensial til å reformeres i retning av bærekraftighet, eller om miljøproblemene og de sosiale utfordringene som vi står overfor krever en helt ny global økonomistyring. Det andre er at det muligens har blitt litt for "stuereint" å fremme sine egne, private interesser på bekostning av fellesskapet. Folk har selvsagt alltid stått seg selv nær, men det handler om at vi i det offentlige rom bør diskutere hva som er det felles beste, og ikke bare hva flest mulig enkeltpersoner med sine enkeltinteresser vil kunne akseptere.

Agenda: Hvordan synes du dagens politikere forholder seg til de spørsmålene?
Carson: Noen politikere forholder seg på reflektert vis til disse spørsmålene i aviskronikker og andre egnede fora. Men det er kanskje ikke de mest velegnede temaene når det gjelder å få oppmerksomhet fra journalister og store grupper av velgere.

Agenda: Flere partier – særlig Frp og SV – har søkt å skape en debatt om "norske verdier". Kort formulert, hva er egentlig "norske verdier"? Finnes det noen slike? Hva skiller i så fall norske verdier fra andre lands verdier? Er det noen verdisett som gjør oss unike i positiv og/eller negativ forstand?
Carson: Jeg tror at den enkle grunnen til at forsøkene på å skape en interessant debatt om "norske verdier" mislykkes, er at det ikke finnes noe slikt. Det vil naturligvis ikke si at vi ikke har noen felles verdier i dette landet, bare at disse ikke er spesielt norske på noe vis. Det er selvsagt ikke noe typisk eller unikt norsk ved de verdiene som de fleste av oss setter høyest, som rettferdighet, frihet eller likeverd. Derimot går det an å argumentere for at det norske samfunnet er blant de beste i verden når det gjelder å institusjonalisere noen av disse verdiene i form av lover og andre strukturer som eksempelvis gode velferdsordninger, svangerskapspermisjoner osv.

Agenda: Hva er mest positivt ved norsk politikk etter din mening?
Carson: Vi har jo ganske folkelige politikere, i positiv forstand. Og det er relativt høyt under taket når det gjelder hva som er greit å si.

Agenda: Og hva oppfatter du som mest negativt?
Carson: Baksiden av medaljen når det er høyt under taket, er at det synes å være akseptabelt å stemple både enkeltmennesker og grupper av mennesker som dårlige eller mindreverdige. Debatten rundt tigging og romfolkets rett til å være i landet er et av de verste eksemplene. Generelt synes jeg at norsk politikk lider under en mangel på kritisk tenkning – i betydningen å stille spørsmålstegn ved premissene for de argumentene som fremmes.

Agenda: Hvilke viktige spørsmål er fraværende i den norske debatten, etter din mening?
Carson: Forskningspolitikk har vel ikke akkurat vært mye fremme i lyset, og når man ser hva partiene sier om dette temaet er det lite uenighet og få nye og interessante argumenter. Generelt snakkes det mye om at vi må bli bedre og mer effektive, gjøre det bedre på internasjonale målinger og så videre. I skolepolitikken er det flere tydelige skillelinjer å spore, men også her preges diskusjonen mye av instrumentalisme, det vil si et fokus på hvordan skal vi hevde oss bedre i "konkurransen" – men noen av elevene er vel ikke engang klar over at de er med i en konkurranse… Jeg savner kritiske innspill til koblingen mellom kunnskap og nytte. Med fare for å ende opp med å gjøre det jeg anklaget andre for ovenfor, nemlig å fremme egeninteresser, tenker jeg at dette henger sammen med at humaniora er på defensiven. Med nedgang i studenttall og dalende budsjetter taper de humanistiske fakultetene i konkurransen med mer "nyttige" fag innen teknologi og samfunnsvitenskap. Men kunnskap handler om mer enn nytte og "hva vi skal leve av etter oljen", det handler også om evne til kritisk tenkning og refleksjon rundt hva som er sant, godt, og rettferdig.