Finans reiser seg fra asken

Et knapt år etter de verste resultatene for norske meglerhus på over et tiår er finansbransjen på full fart til å reise seg igjen. Bemanningsbyråer forteller om stor aktivitet og venter flere oppdrag utover høsten.

Publisert Sist oppdatert

Headhunterbyrået Hermes er en nisjeaktør som har majoriteten av sine kunder innen finans. For tiden jobber selskapet med å finne kandidater til 35 stillinger i finanssegmentet. Det er en kraftig økning i forhold til situasjonen bare for et par måneder siden.

– Det er minst to år siden sist vi hadde så mange engasjementer i dette segmentet. Dette er et klart tegn på at markedet er på full fart tilbake, sier managing partner Monika Dypeng i Hermes.

Den samme meldingen gir partner Kristian Lennertzen i Capus Executive. – Mange av dem vi snakker med er i ferd med å posisjonere seg. Det kan virke som om ting beveger seg allerede nå. Jeg ser for meg at rekrutteringen kan løsne i løpet av høsten. Flere miljøer vurderer å sette i gang prosjekter og har ting på tegnebrettet, sier Lennertzen.

For under et år siden rådet panikken i den norske finansbransjen. Fjerde kvartal 2008 viste blodrøde tall for flere meglerhus, og finansavisene meldte om oppsigelser, kutt i bonuser og fortvilte finansfolk som fikk krisen rett i fanget. Etter den største oppgangskonjunkturen i Norge på flere tiår tapte meglerhusene plutselig penger.

Første halvår av 2009 har vært preget av stillstand – men nå blir resultatene gradvis bedre. Det kan tyde på at krisen er over for finansbransjen i Norge:

*Hjem fra utlandet: Massive kutt i finansbransjen, blant annet i London og New York har fått mange norske finansfolk til å flytte hjem. Det gir et bredere utvalg av kandidater å velge mellom for norske virksomheter.

*Ansetter folk igjen: Flere bemanningsbyråer forteller om en økning i henvendelser fra finansbransjen. Det er ventet at rekrutteringen vil bli enda større i løpet av høsten.

*Mer ansvarlig bransje: Finanskrisen har gitt mange i bransjen en vekker, og på kort sikt kan dette føre til en mer skjerpet og ansvarlig finansbransje. Men meningene er delte når det gjelder langtidshukommelsen i finansmiljøer.

Raskt og brått

Da finanskrisen kom, gikk det raskt og brått ned i finansbransjen også – særlig for meglerhus. Så sent som på forsommeren så vi et dystert bilde. I dag ser det lysere ut. Konstituert administrerende direktør Eilif Solem i Manpower Professional Executive AS er positivt overrasket over at det nå er i ferd med å snu.

– Utviklingen snudde i slutten av august. Nå ser vi at norske meglerhus er mer på hugget etter å skaffe nye folk, og jeg antar at vi får vår andel av nye rekrutteringer utover høsten både på fagnivå og på ledernivå. Jeg tror ikke på en boom, men på en fornuftig, klok optimisme der en del aktører som har brent fingrene forsøker å komme tilbake, sier Solem. Han mener optimismen har flere årsaker:

– Blant annet har banker gitt flere kreditter, og boligmarkedet har rørt på seg. Generelt er næringslivet i gang med å investere igjen, sier Solem. Få bransjer er så markedstilpassede som finansbransjen, særlig gjelder dette corporate finance, påpeker Kristian Lennertzen i Capus.

– Meglerhusene var tidlig ute med å kutte antall medarbeidere, men er også raskt ute til å ansette nye folk. Det var sikkert smertelig for de personene som mistet jobben, men det tok ikke bransjen mer enn ni måneder før rekrutteringen begynte igjen, sier Lennertzen.

Han understreker imidlertid at markedet er ganske nyansert, og at mange fremdeles oppfatter det som tøft. – En del av de mindre miljøene som var i ferd med å sette opp fond før finanskrisen, er nærmest helt parkert. Men jeg tror at finansbransjen leter etter mye muligheter og snur seg raskere enn for eksempel mediebransjen, der krisen slett ikke er over. Det er finansbransjen i et nøtteskall; de er alltid ute etter en god deal, sier Lennertzen.

Flere meglerhus nyter godt av den økte aktiviteten i markedet. For SEB Enskilda var resultatene for andre kvartal betydelig bedre enn for første kvartal. – Når det gjelder corporate finance har vi god aktivitet. Fremdeles ikke som på høyeste nivå, men vi har mer enn nok å gjøre, sier leder for corporate finance, Christian Begby i SEB Enskilda. Han forteller om god pågang av folk som vil har jobb. – Det har vært kraftige kutt i utlandet, derfor får vi flere søkere derfra. Men vi har også pågang fra søkere her hjemme, sier Begby.

Hjem fra London

Inntil finanskrisen begynte levde mange norske finansfolk livets glade dager i New York og London. Det store børsfallet og kollapsen i USA høsten 2008 førte til at svært mange mistet jobben. DN.no meldte om at finanskrisen førte til en «massakre» blant finansansatte i London og at meglerhusene i Norge ble nedringt av finansfolk som ville hjem.

Etter tre år i London kom Kim Galtung Døsvig hjem høsten 2007, like før finansmarkedet viste tegn til motgang. Han hadde sikret seg jobb i det nystartede meglerhuset Arctic Securities. Det kan kalles god timing. Etter oktober 2008 måtte flere av hans gamle kolleger reise hjem på grunn av nedskjæringer. I London fikk et betydelig antall ansatte i hedgefond industrien sparken på grunn av at så mange selskaper gikk konkurs, forteller Galtung Døsvig.

– Finansfolk som flytter hjem er ikke bare et norsk fenomen, det gjelder også russere, amerikanere og nederlendere jeg kjenner. I tillegg gikk mange flinke mennesker med god utdannelse og erfaring nærmest gatelangs i London og ikke visste hva de skulle gjøre, sier Galtung Døsvig. Han tror likevel vi går mot et bedre marked, og at 2010 blir et vendepunkt. På grunn av store omstillinger for mange i bransjen tror han finanskrisen har hatt positive konsekvenser.

– I Norge tror jeg kompetansen i bransjen har økt på grunn av at dyktige folk har kommet hjem fra utlandet. Dessuten tror jeg folk blir litt nonchalante i gode tider. Nå er folk mer skjerpet, selv om de ikke er redd for å miste jobben blir de mer opptatt av å vise at de tar initiativ. Det tror jeg er positivt for alle, både for arbeidsgiver og kunder som får bedre oppfølging, sier Galtung Døsvig.

Full fart

I headhunterbyrået Hermes har Monika Dypeng også merket effekten av at mange norske finansfolk har kommet hjem. – Norge har et kompetansenivå som er på høyden med London. Men mange er blitt mer spesialiserte på en del finansielle instrumenter ved å jobbe i London, og har opparbeidet seg mye verdifull spisskompetanse. Erfaring med større internasjonale kunder gjør disse folkene attraktive for norske meglerhus og banker sier Dypeng.

Den største forskjellen på ansettelser i den norske finansbransjen i dag og før krisen mener hun er at det er vanskeligere å få en god jobb uten lang erfaring og gode resultater å vise til. – Bransjen ansettelser igjen, men vi jobber primært med seniorer, de med gode resultater og en del års erfaring i bransjen. Hvis man jobber i salgsdelen og for eksempel er megler, er kundeporteføljen avgjørende. Dersom man har blitt rammet av nedbemanning, og har mindre enn tre års erfaring, eller kommer rett fra studier, er det vanskelig å få jobb i norske meglerhus nå, sier Dypeng. Hun mener at finanskrisen har skapt mer profesjonalitet i bransjen. Pågangen av aggressive selgere er mindre, og nye regler for finansbransjen gjør at mange har gått gjennom organisasjonen sin på nytt.

– De fleste tror nå vi er på vei ut av finanskrisen. Når markedet koker igjen vil det åpne seg muligheter for langt flere enn de som får sjansen i dag. Bonusene kommer også tilbake så snart markedene er tilbake, og jeg tror mesteparten av det som er skjedd er forbigående, sier Dypeng. Hun anbefaler unge finansspirer til å bruke nettverket sitt, og melde seg inn i børsklubber og aksjeklubber på studiestedene for å få litt mer nærhet til bransjen. – For å bli en dyktig aksjemegler må du virkelig bare elske finans og børs, virkelig brenne for det, og ha en glødende interesse for faget. Mange blir tiltrukket av penger og et spennende rykte, men de vil aldri lykkes, sier Dypeng.

Også Eilif Solem i Manpower Professional Executive AS har fått flere henvendelser fra finansfolk som er kommet hjem fra utlandet. – Det er flere totalt sett, også fra Norge, som bruker oss som mellomledd etter å ha mistet jobben. Siden flere søker jobb får man automatisk flere muligheter når man skal rekruttere nye folk, sier Solem. Han mener finanskrisen har ført til at mange arbeidsgivere nå er mer kritiske i forhold til rekrutteringen. – Jeg tror mange i bransjen er blitt klokere, og vil være mer solide i sine vurderinger fremover, sier Solem.

Christian Begby er imidlertid skeptisk til at flere kandidater automatisk betyr høyere kvalitet.

– Det som betyr noe for oss er den totale kompetansen til våre ansatte, og de sist ansatte utgjør bare en del av denne. Vår grunnstamme har vært her lenge, sier Begby.

Verre i utlandet

Seniorøkonom Bjørn Erik Orskaug i DnB NOR Markets påpeker at det er for tidlig å si at alt er i orden i finansbransjen, til tross for en bedring her hjemme. – Både i Europa og USA står bankene foran ganske vesentlige utlånstap, som gjør at man må kutte kostnader. Det vil påvirke hvordan finansbransjen er i stand til å yte kreditt, sier Orskaug. De gode resultatene for 2. kvartal i Norge mener han skyldes en kombinasjon av høye tradinginntekter og gode marginer på normal bankdrift. Tradinginntektene får meglerhusene når finansmarkedene er urolige. Etter hvert som markedene normaliseres vil disse falle, samtidig som den tradisjonelle bankdelen kan komme til å slite mer.

– Norge fikk ikke vært et like stort sjokk som andre land. Det hjelper at norske banker og finansbransjen opererer i et land der makroøkonomien er langt bedre enn i for eksempel Storbritannia og USA, sier Orskaug. Det gjør også at norske banker vil kunne gi lån i større grad enn banker i mange andre land. Etter bankkrisen på 1990-tallet kom det en kraftig nedbemanning i den norske finansbransjen. Siden da har ikke bransjen overbemannet i samme grad som før, forteller Orskaug.

– De nærmeste årene er det sannsynlig at man girer opp i mindre grad enn før finanskrisen, altså at mindre av aktiviteten er drevet av opplånte midler, at banker blir mindre avhengig av kortsiktige markedslikviditet og at det blir mer fokus på innskuddsdekning, sier Orskaug. Men over tid gjentar kriser seg ofte, påpeker han.

– Det er godt mulig at hele krisen er glemt om noen år, sier Orskaug. Han får støtte av Kristian Lennertzen i Capus. – Jeg har jobbet som rådgiver i over ti år og jeg tror ikke finansfolk lærer av kriser. De tilpasser seg bare en ny hverdag til enhver tid. Jeg tror de har korttidshukommelse, og dessuten har hver krise sine særtrekk.

Mandag Morgen

Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no

Powered by Labrador CMS