Finanskrisens påvirkning i det sørlige Afrika

Med tanke på den økonomiske veksten i Kina, India og andre fremvoksende økonomier, hadde dette trolig skjedd uansett. Likevel har finanskrisen akselerert en prosess, som ellers ville skjedd mer gradvis.

Mens veksten i EU og USA fortsetter å skrante takket være effektene av skyhøy nasjonal gjeld og krise knyttet til risikolån med høy rente, er prognosene fra Det internasjonale pengefondet (IMF) at de fremvoksende økonomiene vil vokse med et gjennomsnitt på 5,4 prosent i 2012. Afrika sør for Sahara forventes å vokse med et gjennomsnitt på 5,5 prosent i år. Dette kommer ikke som noen overraskelse. Afrikanske land har hatt store fordeler av høyere råvarepriser og direkte investeringer fra utlandet. Kinas glupske appetitt på råvarer som mineraler, olje og gass har bidratt til stor vekst i afrikanske land med store naturrikdommer – fra Angola til Zimbabwe, fra Sør-Afrika til Libya og fra Ghana til Ekvatorial Guinea.

Kan vi dermed konkludere med at Afrika er kommet uskadd fra finanskrisen? Nei, ikke helt. Omfanget av påvirkningen varierer fra land til land, avhengig av landenes profil, økonomiske politikk og hvilke tiltak de har satt i verk for å begrense omfanget. Land med en økonomi som er tett integrert med verdensøkonomien, for eksempel Sør-Afrika og Mauritius, er mer direkte berørt enn land som er mindre integrert, for eksempel Zimbabwe. I Sør-Afrika merkes krisen godt. Oppsvinget i råvareprisene på 2000-tallet ga en enorm oppblomstring i økonomien, men sjokket som etterfulgte Lehman Brothers-konkursen i 2008 og rystet den globale handelen, resulterte i et dramatisk fall på 20 prosent i Sør-Afrikas eksport. Dette førte til et brått fall i økonomien, til nedskjæringer og bortfall av arbeidsplasser. Ifølge Den sørafrikanske sentralbanken forsvant nærmere 800.000 arbeidsplasser som resultat av nedgangen. På den andre siden sørget landets pengepolitikk, særlig det strenge regulatoriske regimet i finanssektoren og inflasjonsmålsstyringen (som lot den lokale valutaen flyte og dermed absorberte det globale sjokket uten at store tilpasninger i rentesatsene ble nødvendig) for en positivt dempende effekt av krisen i finanssektoren.

Selv land som er mindre direkte berørt av krisen, opplever indirekte konsekvenser. Eksempler er reduksjon i pengeoverføringene fra landsmenn i utlandet og i giverstøtte fra vestlige land. Land som Zimbabwe, Malawi, Zambia og Den demokratiske republikken Kongo har millioner av sine innbyggere i vestlige hovedsteder som sender millionbeløp hjem til familiene. Ifølge Den afrikanske utviklingsbanken resulterte finanskrisen i at vekstraten i overføringene fra utlandet falt med nærmere 10 prosent mellom 2009 og 2011. Dette førte også til at mange innbyggerne i utlandet ble tvunget tilbake til Afrika fordi jobbmulighetene i Vesten ble betraktelig redusert. I og med at brorparten av afrikanske land mottar pengestøtte på en eller annen måte, innebar nedgangen i den såkalte «Official Development Assistance» (ODA) i kjølvannet av krisen at de også mistet mellom 20 og 40 prosent av støtten i perioden 2009 til 2011 ifølge Den afrikanske utviklingsbanken. Noen land ble sterkere berørt enn andre. Malawi mottar for eksempel nesten halvparten av sitt årlige nasjonalbudsjett fra giverland. Landet ble derfor mye hardere rammet enn, la oss si, Botswana, som mottar minimal støtte.

Alt i alt har imidlertid Afrika sør for Sahara kun blitt lettere påvirket av den globale krisen, som fortsatt piner mesteparten av Vesten, særlig EU. Det som synes å være den mest grunnleggende effekten, er omrokkeringen i handelsforbindelsene mellom Afrika og Vesten, som til nå har vært deres hovedhandelspartner. Selv om både EU og USA fortsatt er viktige handelspartnere for Afrika, har krisen tvunget frem en dreining i handelen mot Kina, India og andre vekstland, hvor behovet for råvarer er stort og hvor det er enklere å få lån på gunstige vilkår. På det fjerde kinesisk-afrikanske toppmøtet i juli, erklærte for eksempel president Hu Jintao at de vil tilby Afrika lån til en verdi av 20 milliarder amerikanske dollar over de neste tre årene. Handelen mellom Kina og Afrika har vokst voldsomt siden 2000, og i 2011 nådde den 166 milliarder amerikanske dollar. Det samme gjelder handelen mellom Afrika og India som nådde 32 milliarder amerikanske dollar i fjor. Sør-Afrikas inntreden i elitesjiktet av vekstland, sammen med Brasil, Russland, India og Kina (de såkalte BRICS-landene), vil føre til ytterligere handel mellom vekstlandene. Dette må ses i lys av nedgangen i handel med EU. Mellom 2008 og 2009 falt verdien av EU-landenes import fra Afrika med rundt 33 prosent, mens eksporten falt med 10 prosent.

Vi er helt klart vitne til et radikalt skifte i den globale handelen mellom Afrika og Vesten. Handelsforbindelser som ble etablert i kolonitiden ser ut til å sakte, men sikkert å vike plassen for en ny virkelighet som vokser frem når balansen i den globale, økonomiske makten forskyver seg. Og finanskrisen har definitivt spilt en viktig rolle i å sette fart i denne prosessen.