Finnmark på støttehjul

Norske selskaper internasjonaliseres i rekordfart og debatten om vekst og innovasjonsrettet næringspolitikk når nye høyder. I våre nordligste regioner flytter folk, og bedrifter blir borte. Men støtten fortsetter.

Mer enn hver fjerde finnmarksbedrift får støtte fra Innovasjon Norge, mens bare 114 av Oslo 57.700 bedrifter kan glede seg over det samme.

- Det er bekymringsfullt at det er så vanskelig å få støtte til ny næringsvirksomhet i Oslo, sier Victor Norman. Men han tilføyer at næringslivet i Nord-Norge ikke overlever uten støtte.

Siden 2003 har rundt 80 prosent av de årlige overføringene gått gjennom fylkene. Det øvrige tar Innovasjon Norge seg av.

- Slik systemet er lagt opp, får fylkene penger etter to hovedkriterier, der hovedkriteriet er befolkningsmengde i forhold til areal - jo færre mennesker per dekar, dess mer støtte. Det tas også hensyn til områder som krever store omstillingstiltak, sier Aksel Røed i regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet. Systemet er tilpasset EUs regler for distriktsstøtte.

Mandatet til Innovasjon Norge er å bidra til å utvikle distriktene og øke innovasjonen i næringslivet over hele landet.

- Hva er kriteriene for å få støtte til næringsutvikling?

- Først og fremst at det er gode og lønnsomme prosjekter, sier seksjonsdirektør Kolbjørn Almlid i Innovasjon Norge.

- Men det er en fordel å ha adresse Finnmark?

- Ja. Det er en villet politikk. Det betyr ikke at ulønnsomme prosjekter i Nord-Norge får støtte. Hovedregelen er at det gis inntil 20 prosent av prosjektet. I Finnmark og deler av Troms kan man få inntil 35 prosent.

Almlid tilføyer at etterspørselen i sentrale strøk øker mest.

- Vi skulle gjerne hatt mer penger til næringslivet der, sier Almlid.

FART I FINNMARK

Det er vinter i Finnmark. Og mørkt. På Innovasjon Norges finnmarkskontor i
W. Andersensgate i Vadsø er det imidlertid full fart.

- Vi har mye å gjøre, folk har et annet forhold til Innovasjon Norge her enn i Oslo, sier konstituert direktør for Innovasjon Norge i Finnmark, Nils-Jonny Larsen.

I Finnmark innvilges rundt 70 prosent av søknadene om tilskudd, lån eller
etablererstipend.

- Vi har søkere i alle bransjer, men kommer de for å sette opp en kiosk eller kafe, får de ikke støtte, sier Larsen.

- Hvorfor så mange søkere?

- Vel, de har vel vært vant til at det er lett å få tilskudd. Det er imidlertid ikke like lett lenger, sier han.

Mest penger i høst har gått til Andersen Fiskebåtrederi, Kvalsund (1,7 millioner) og Miljøprosess i Båtsfjord (1 million).

GRØFTETILLEGG

Like fullt får Finnmark og deler av Troms også midler gjennom egne bevilgninger til grøfting, bygdeutvikling og fiskeriomstilling. Bedriftene betaler ikke arbeidsgiveravgift eller el-avgift. Arbeidstakere får skattelette på inntil 30.000 kroner i året, vesentlige avskrivninger på studielån og økt barnetrygd. En bedrift med ti ansatte sparer i gjennomsnitt 1,2 millioner kroner i året, en familie med et barn sparer i gjennomsnitt 70.000 kroner i året på å bo i Finnmark eller Nord-Troms.

- Dere prioriteres i forhold til næringslivet i landet for øvrig, er det riktig, Nils-Jonny Larsen?

- Så absolutt. Vi mener vi burde fått mye mer midler for å få fart på innovasjonstakten.

Larsen viser til alle ulempene for næringslivet ved å være i fylket. Bedriftene har dobbelt så lang vei til markedet som bedrifter i store deler av landet for øvrig. Det lave befolkningstallet gjør at det kan være vanskelig å få tak i og holde på kompetente folk. Endelig er det stor mangel på kapital; det er ikke i Finnmark investorene er.

SVART I GAMVIK

De ekstra investeringene i Finnmark har ikke ført til noen generell oppblomstring av næringslivet. En stadig større andel av befolkningen jobber i offentlig sektor. Små kystkommuner som Gamvik, Berlevåg og Vardø sliter i øyeblikket voldsomt med mangel på arbeidsplasser, og fraflyttingen er stor. Mens området rundt Hammerfest opplever et stort oppsving i forbindelse med utbyggingen av Snøhvitfeltet, gjelder det motsatte for de små fiskerikommunene. Deler av Finnmarksvidda sliter også.

- Hva satser dere på?

- Satsingsområdene er turisme og marin sektor på en ny måte. Nordkapp og samisk kultur, som hundekjøring over vidda, er populært. Likeledes har vi store fortrinn i forhold til utnyttelse av den marine sektoren, vi må bare gjøre det på en annen måte enn vi har gjort, sier Larsen. Han viser til at salget av kongekrabber og kråkeboller er i ferd med å ta av, med stor eksport til USA og Asia.

FISKEFIASKO

Tidligere SND tapte stort på sine lån og tilskudd til fiskerisektoren i Nord-Norge. Mens lån til filetfabrikkene vokste og stadig nye måter å håndtere frossenfisken på grodde fram, seilte Kina inn på frossenfiskmarkedet. Det ble umulig å konkurrere med kinesiske minilønninger. 2001, 2002 og 2003 ble en svart periode for norske myndigheters satsing på næringsutvikling i Nord-Norge.

I 2002 gikk 75 finnmarksbedrifter konkurs, i 2003 økte tallet til 106, eller med 43 prosent. Tilsvarende tall for Oslo og Vestfold i samme periode var sju og 13 prosent.

- Hvordan tolker du erfaringene med støtteordninger?

- Av ti nye ideer er det bare to som blir en suksess. Vi må ta en risiko som ikke bankene gjør, det er jobben vår. Brukerundersøkelser viser dessuten at vi har vært svært viktige for de nye bedriftene for å komme i gang.

- Men hva med resultatene etter noen år?

- Hvis vi ser det i et større perspektiv, kan vi slå fast at den store satsingen på fiskerisektoren førte til store tap. Vi gikk tungt inn og tapte masse penger, sier Larsen.

- Er det riktig å fortsette å satse på fisk?

- Fisk er regionens bærebjelke, vi kan ikke kutte ut den. Men vi må satse på salg av ferske fiskeprodukter dersom vi skal overleve. Det blir ikke aktuelt å satse mer på tradisjonell fiskeforedling, sier Larsen.

Victor Norman synes det er vanskelig å kritisere tidligere SND for å ha støttet utbygging av fiskeflåten i Nord-Norge.

- Næringslivet i Nord-Norge overlever ikke uten støtte. Dessuten er fisk en av de viktigste ressursene regionen har. Spørsmålet er om det var mulig å ha informasjon om at Kina var i ferd med å komme på banen da støtten ble gitt, sier han.

Norman mener også at det ligger i kortene en stor grad av risiko når Staten går inn med lån og støtte til nytt næringsliv.

SORRY, OSLO

- Det er så lite som bevilges til Oslo i forhold til distriktene at nesten alle som søker om etablererstipend eller andre midler må avvises. Det sier direktør for Næringsetaten i Oslo, Edith Grung-Olsen.

I fjor ble 75 prosent av alle søknadene i hovedstaden avvist. Oslo mottok 222 søknader, 170 av søknadene ble avvist. De som fikk støtte mottok i gjennomsnitt 129.000 kroner.

Ifølge Grung-Olsen blir konsekvensen at bare de som kan komme opp med noe fundamentalt nytt eller har funnet en utpreget nisje får penger.

- Vi vet at søkere i distriktene blir behandlet på en helt annen måte. Vi synes det er sterkt beklagelig. Oslo er motoren i landets næringsliv. Vi synes ikke vi får de midlene som skal til for å være med på den utviklingen, sier Grung-Olsen.

Grung-Olsen ser forslaget i statsbudsjettet om å opprettholde et nytt såkornfond med basis i de tre byene Oslo, Trondheim og Bergen som positivt i utgangspunktet.

OMPRIORITERING

Regjeringen varsler en ny stortingsmelding om regional- og distriktspolitikk våren 2005. Ifølge kommunalminister Erna Solberg skal den prioritere bedre rammebetingelser for verdiskaping, innsats for økt nyskaping og utvikling av vekstkraftige regioner og desentralisering.

Støtten

Tiltakssoner
Norge er delt inn i fire tiltakssoner; Finnmark og deler av Troms er i sone A som får de fleste virkemidlene. Oslo, Vestfold og Akershus er i den andre enden. Det er i år foreslått 50 millioner kroner ekstra til Sogn og Fjordane for å møte omstillingsutfordringene i Årdal og Høyanger kommuner, videre 5 millioner kroner til Mo i Rana.

Innovasjon Norges utlån

• Totale utlån til Nord-Norge: 3,7 milliarder kroner.
  
• 5904 av Nord-Norges 26.570 bedrifter får støtte, til sammen lån for 3,7 milliarder kroner.
  
• 1202 av Finnmarks 4370 bedrifter får til sammen lån på 811 milIioner kroner. (Fylket har 306 produksjonsbedrifter).
  
• 114 av Oslos 57.700 bedrifter får til sammen lån på 293 millioner kroner. Storparten av høyrisikolånene gis også til nordnorske bedrifter.
  
• Etablererstipend: Drøye 20 millioner kroner til Nord-Norge i 2003. 4 millioner til Oslo.
  
• Lånevekst siste fire år: Nordnorske bedrifter +16 prosent. Oslobedrifter +12 prosent.

Kilde: Innovasjon Norge og SSB.

Fylkenes utlån
For 2005 er det foreslått en totalpott på 1012 millioner.
Av dette går: 428 millioner til Nord-Norge, hvorav 111 millioner kroner til Finnmark. 5 millioner hver til Oslo, Akershus og Vestfold.

Andre tiltak

• 755 millioner kroner som kompensasjon for tidligere redusert arbeidsgiveravgift i grisgrendte strøk (Finnmark er ikke medregnet, det har fortsatt ikke arbeidsgiveravgift).
  
• 195 millioner kroner i transportstøtte.
  
• 300 millioner kroner i bygdeutviklingsmidler fra Landbruksdepartementet.Midlene skal motivere bønder til å se nye muligheter; som reiselivstiltak, bondegårdsferie og videreforedling av lokale landbruksprodukter.
  
• Det er ingen grenser for hva som kan støttes så lenge ideen er god, sier Kirsti Sogn i Landbruksdepartementet.