Samfunn
Fire av fem finner støtter forslag om borgerlønn
Finland kan bli første europeiske land som innfører borgerlønn.
Den finske regjeringen har siden den startet arbeidet sitt i mai gått med tanken om å innføre en form for borgerlønn, altså en fast inntekt uavhengig av arbeid, som del av et pilotprosjekt.
Nå melder BBC at fire av fem finner støtter forslaget.
Mens tanken med borgerlønn-konseptet ofte handler om at hele befolkningen skal motta en form for basislønn, er det uklart om det er hva finnene sikter mot. Flere av detaljene rundt prosjektet er fortsatt ikke kjent.
Finlands statsminister Centerpartisten Juha Sipilä, som regjerer sammen med Sannfinländarna og Samlingspartiet, liker tanken med en fast basisinntekt.
- For meg betyr en fast inntekt et enklere velferdssystem, sier han ifølge BBC.
Dette er første gangen en europeisk regjering forplikter seg til å gjennomføre et prosjekt med borgerlønn. Ifølge nettstedet basicincome.org var sist gang noen gjorde noe liknende i landene India, Namibia og Brasil.
Interessen for borgerlønn er økende. Det spanske protestpartiet Podemos og nederlandske D66 har vært blant de aller de mest vokale tilhengerne. Den nederlandske nyen Utrecht skal eksperimentere med borgerlønn til høsten. Tidligere har også enkelte sveitsiske kantoner flørtet med tanken.
Arbeidsledigheten i Finland er for tiden på 10 prosent, og behovet for en løsningen for disse 280 000 menneskene er nok en viktig grunn til at man nå ser seg om etter nye ideer.
BBC skriver at beløpet antagelig kommer til å være betydelig lavere enn 1000 euro (rundt 9000 kroner med dagens valutakurs) i månden. Enkelte eksperter har pekt på at beløpet i testperioden vil kunne være på mellom 400 og 700 euro i måneden.
- Borgerlønn betyr at jeg slipper mye av byråkratiet jeg har opplevd på arbeidsledighetskontoret, sier Paivi Hietikko til BBC.
I dag kan ikke arbeidsledige finner motta ledighetstrygd og utføre lønnet arbeid samtidig.
Finske eksperter er usikre på hva en eventuell borgerlønn vil ha å si på arbeidstilbudet.
- Vi kan egentlig ikke forutsi hvordan folk kommer til å tilpasse seg arbeidsmarkedet med borgerlønn, sier Ohto Kanninen fra Tank Research Centre til BBC.
Nylige artikler
Gazakomité tar ikke over styringen før israelske styrker er trukket ut
Hashim Abdi (Ap) ber muslimske miljøer ta et oppgjør etter terrorangrepet i Berlin
Forskning de ikke forstår
Sykefravær koster dyrt. Det gjør passivitet også
Jørund Rytman i SMB Norge: – Mye har blitt vanskeligere for norske småbedrifter
Mest leste artikler
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
Norges mest lønnsomme innvandrer: Farouk Al-Kasim er reisende i den norske oljemodellen
NHO-direktør Vegard Einan advarer mot uforutsigbar arbeidslivspolitikk og nye overtidsregler for deltid
Over 325.000 evakuert fra skogbranner i Frankrike og Spania
Verdens beste vann