Fire ting du kanskje ikke visste om norsk landbruk

Vel, de landbruksbevandrede får ha oss tilgitt. Her er fire små ting Dagens Perspektivs utsendte ikke visste om norsk landbruk. Og, ja. Det er sikkert mer ...

Avlet vekk horn

Ved hjelp av avl er Geno i ferd med å luke bort horna på de norske oksene, kan administrerende direktør Sverre Bjørnstad fortelle.

– Men er ikke det «dårlig gjort». Trenger ikke oksen horn, på en måte?

– Nei. Vanligvis blir kalvene avhornet. Kalvene får bedøvelse og det utføres av veterinærer. Men det er en fordel både for kalv og bonde at kalven fødes uten horn.

Naboen ­Norsvin

Norsvin er nærmeste nabo til Geno. De holder til i samme bygget og driver med de samme tingene på gris. Flere forskere ved Geno er ansatt 50 – 50 i Geno og Norsvin. Norsvin er verdens nest største selskap innen svinegenetikk og har om lag 70 ansatte.

– Ja, over gangen her er de omtrent like gode som oss, smiler Geno-sjef Sverre Bjørnstad.

Melke-­roboter

Halvparten av alle melkekyr i Norge melkes nå helautomatisk. Melkinga er med andre ord robotisert. Og disse melke-robotene samler data mens de holder på å melke. De samler faktisk inn veldig mye data.

Og jo mer presise data man får, jo større muligheter gir det i avlsarbeidet.

Rent konkret kan robotene for eksempel beregne hvor lang tid det tar å produsere en viss mengde melk. Vet man slike ting nærmest eksakt, er det lettere å beregne produksjonskostnader og framtidige inntekter.

3D-printer jur

Kvaliteten på ei kus jur er forståelig nok viktig når man bedriver melkeproduksjon. I avlsarbeid er jur-kvalitet derfor et viktig mål. Tidligere ble jura vurdert visuelt, ved at fagfolk studerte og noterte jurets tilstand etter definerte kriterier. I dag arbeides det med på gjøre dette digitalt. Man skanner rett og slett juret med en spesialsensor som siden skriver ut 3D-bilder av jura.

Dermed får man robotpresisjon på jur-vurderingen, noe som gir avlsforskerne helt nøyaktig informasjon.