Fiskemangel for oppdrettsfisken

Oppdrett av fisk øker, stadig flere fiskearter prøves ut. Norske oppdrettsanlegg produserte i fjor 577.000 tonn oppdrettslaks og ørret. Det var en oppgang på 3,8 prosent fra året før. På verdensbasis har det vært en jevn oppgang i produksjon av oppdrettsfisk siden tidlig på 90-tallet.

Oppdrett av andre fiskearter i Norge ligger fortsatt langt bak laks og ørret. Men oppdrettstorsk er på vei oppover, med 2183 tonn solgt i fjor. Det er en økning på 75 prosent fra året før.

- Dersom denne veksten fortsetter, vil det snart bli mangel på de tradisjonelle fiskeråstoffene som brukes i oppdrettsfôret. Overfiske og knapphet på villfiskbestander gjør det uaktuelt å øke uttaket av fisk fra verdenshavene. Det sier forskningsstipendiat Jorma Suontama ved Havforskningsinstituttet i Bergen, avdeling Matre. Ifølge Verdens Matvareorganisasjon (FAO) er 70 prosent av verdens fiskebestander overfisket eller uttømt.

- Et nytt «El Niño-år» med store begrensninger i trålfisket vil også kunne bli katastrofalt for fôrproduksjon og fôrtilgangen, sier forskeren. Han viser til situasjonen i 1998, da dårlig vær skapte stor mangel på fiskefôrråstoff og prisene føyk i været.

FISK PÅ LAND?

Til nå har oppdrettsfisken stort sett fått spise det samme som i vill tilstand; det vil si annen fisk. Oppdrettsfôret har vært basert på mel fra andre fiskearter, som sild, koljemule og lodde. Fisken til fôret som brukes av norske oppdrettsanlegg kommer i hovedsak fra farvann utenfor Chile og Peru og videreforedles her. Forholdet har vært 1,7 fisk per oppdrettsfisk, i gjennomsnitt.

Mangelen på råstoff har gjort at fôrprodusentene sakte men sikkert har endret menyen til oppdrettsfisken. Ifølge administrerende direktør Svein Arne Abelsen i Biomar utgjøres stadig mer av fôrråstoffet av vegetabilske produkter som soya og rapsoljer. Selskapet ser ikke noen problemer ved å endre fiskens meny og viser til at det bruker mye penger på utvikling av produktene.

Forsøk Havforskningsinstituttet har gjort med å blande inn vegetabilske råvarer i maten til oppdrettsfisken har vist at kjøttetende fisk er dårlig tilpasset vegetabilske fôrråvarer.

- Vi mener derfor at dyreplankton som rauåte og krill kan bli løsningen for kommende fôrkriser, sier Suontama. Raudåte er et lite dyreplankton hvor produksjonen kan være på mange hundre millioner tonn uten at det påvirker forekomstene i særlig grad.

Ved forskningsstasjonen på Matre er det bygget opp en stor avdeling som forsker på den nye fôrtypen. Instituttet har gjennomført flere vekstforsøk med laks, kveite og torsk fôret med krill og raudåte i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Fiskeriforskning. I de fleste tilfellene har det vist seg at både vekst og fôrutnyttelser er minst like bra som med fiskeråstoff. Størrelsen gjør imidlertid at man sannsynligvis må utvikle nye fangstredskaper for å få en effektiv og lønnsom fangst.

VEGETABILSK OLJE BILLIG

Biomar omsetter fôr for i overkant av en milliard kroner og er en av tre dominerende fôrprodusenter i landet. Vegetabilske produkter er billigere enn fiskebaserte råstoffer. Abelsen sier at det er en av grunnene til at selskapet baserer stadig mer av produksjonen på det, men at kvalitet også er en grunn. Han mener fôrtilgangen fra fisk foreløpig er tilstrekkelig, men at dette er en situasjon som kan endre seg ettersom oppdrettsnæringen øker.

Abelsen sier forskning på bruk av dyreplankton som krill og raudåte er interessant, men at den industrielle produksjonen av dette vil være krevende og dermed kostbar.

- Ville det ikke være lønnsomt?

- Dersom etterspørselen etter oppdrettsfôr øker, kan det jo bli lønnsomt. Og det kan skje i løpet av de nærmeste fem til ti år.

Biomar har hatt en svært ujevn lønnsomhetskurve. Mens 2002 ga et driftsresultat på nærmere ti prosent, ble fjoråret et svart år for selskapet. Av en omsetning på drøye en milliard kroner, ble driftsresultatet minus 83 millioner kroner. Det var ringvirkningene av de dårlige tidene i oppdrettsnæringen som også nådde fôrprodusenten.