Samfunn
Flere får avslag på boliglån etter innføringen av gjeldsregister
Etter at Gjeldsregisteret ble innført 1. juli i fjor har SpareBank 1 SNM i Midt-Norge økt antall avslag på søknader om boliglån med 65 prosent.
De siste seks månedene i 2018 lå antallet avslag som SpareBank 1 SMN i Trondheim ga på søknader om boliglån, på 5,8 prosent, skriver Adresseavisen. Etter at det nye gjeldsregisteret ble innført i fjor sommer og fram til årsskiftet har det tilsvarende økt til 9,6 prosent. Det betyr at nesten en av ti får avslag i banken når de ber om boliglån.
En viktig grunn til økningen i avslagene er at banken nå får innsyn i hvor mye usikret gjeld fra kredittkort, forbrukslån og andre kreditter låntakerne har. Og det er ikke bare det som er benyttet av kreditten banken tar med i beregningen – hele lånerammen beregnes som gjeld.
– Det er ofte slik at lånesøkerne skal skifte bolig og har siktet høyere. Ønsket vårt er å gi god kredittrådgivning og at kundene ikke kjøper ting de ikke har råd til. Gjeldsregisteret gjør at vi kan gi bedre råd til kundene, og ikke låne ut penger slik at de får en gjeldssituasjon de ikke kan håndtere. De må i stedet på boligjakt i annen prisklasse, sier privatøkonom Eldar Rønning i SpareBank 1 SMN.
Gjeldsregisterets tall viser en samlet norsk forbruksgjeld på hele 170 milliarder kroner. Av dette står vanlige forbrukslån for rundt halvparten, mens kredittkortgjeld utgjør en snau tredel. Den totale rammen kreditt som er på kredittkort i Norge, er 262 milliarder kroner.
I en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO anslår forskere at usikret gjeld er et problem for 11 prosent av befolkningen – én av ni.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?