Flytter til Amerika

De to forskerne Iacob Mathiesen og Terje Løvmo ved Universitetet i Oslo kom frem til en metode for hvordan man enkelt kan tilføre gener til muskulaturen. Det gjøres ved at gener sprøytes rett inn i musklene, deretter utsettes musklene for elektriske støt slik at celleoverflaten åpner seg. Metoden gjør det mulig for cellene å produsere proteiner som helbreder eller utsetter sykdommer.

Svært få norske bioteknologiselskaper har kommet så langt at de har begynt å tjene penger. Selv om bioteknologi har vært et satsingsområde i Norge forskningsmessig og finansielt i flere år, går fire av fem selskaper fortsatt med underskudd. Heldige er de som får statlig drahjelp og kapital fra private fond.

Mathiesen og Løvmo har gått hele veien; i dag tjener selskapet penger. I 1999 dannet de selskapet Electrofect, for å utvikle de kommersielle mulighetene forskningen deres ga. De satset ikke på å utvikle egne medisiner, men å selge selve metoden ved å patentere den og kreve lisensavgift fra selskaper og forskere som vil bruke den.

Den nye metoden de utviklet sikret dem statlig finansiering. Til den underliggende forskningen fikk det støtte fra Forskningsrådet, senere fikk det støtte gjennom Innovasjon Norge. I 2000 fikk selskapet den første lisensavtalen, gjennom legemiddelselskapet Boehringer Ingelheim. Samtidig ble Electrofect døpt om til Inovio.

I oktober 2000 kom det økonomiske gjennombruddet. Da meldte ventureselskapet Teknoinvest sin interesse. I 2002 ble Erik Braathen med, året etter kom Selvaag Venture Capital og skipsreder Nils Werring. Til sammen ble det skutt inn 24 millioner kroner i det nye selskapet. Nok til å holde det gående i flere år.

Selskapet, som fikk adresse i Forskningsveien i Oslo, vokste og telte etter hvert åtte ansatte. En avtale med Universitetet i Oslo om leie av laboratorier gjorde det mulig å fortsette arbeidet med å videreutvikle metoden, slik at den kunne brukes til behandling av mange sykdommer. Metoden er etter hvert prøvd ut på små og store dyr, og forsøkene viser at cellene lettere tar til seg gener når musklene blir stimulert.

I 2003 var omsetningen oppe i drøyt en halv million kroner, først og fremst som følge av lisensavtaler med flere amerikanske selskaper. Driftsresultatet var imidlertid på minus fem millioner kroner. Fortsatt gikk store summer til utvikling av produktet.

- Litt av problemet vårt var at vi var for langt fra det største markedet, USA. Det er der mye av forskningen skjer, det er der mange av de store selskapene er, sier Mathiesen. Tanken var derfor å etablere et kontor i USA.

- Men vi hadde ikke penger nok, sier han og viser til at mye av pengene gikk med til å videreutvikle og prøve ut metoden deres.

US ARMY

Det var det amerikanske militæret, US Army, som skulle bli det store gjennomslaget for nordmennenes produkt. Den amerikanske hæren er en av verdens største aktører innen vaksineutvikling. Ønsket til amerikanerne var å finne en metode som gjorde det mulig på en enkel måte å beskytte soldater som risikerte å bli ofre for det som kalles bioterrorisme.

Inovio betalte det amerikanske lobbyistselskapet American Defence International (ADI) for å markedsføre dem i forhold til den amerikanske mulige storkunden og amerikanske myndigheter. De lyktes. Gjennom den amerikanske kongressen ble det bevilget en million dollar for at det lille norske selskapet skulle få fortsette sin forskning.

- Avtalen med US Army var enormt viktig for oss. Nå fikk vi muligheten til å videreutvikle teknologi som i utgangspunktet er svært dyr. For oss var det mye penger, for amerikanerne er det nærmest ingenting, med tanke på hvor enorme beløp som bevilges i militær sammenheng, sier Mathiesen.

Nå er avtalen med amerikanerne forlenget, og selskapet har fått ytterligere en million dollar derfra.

NORSK PENGEHJELP

Inovio var ikke alene om å betale lobbyistselskapet for å markedsføre dem i USA. Innovasjon Norge dekket halvparten av utgiftene deres til ADI. Selskapet tok cirka 50.000 kroner (7000 $ ) i måneden for å gjøre markedsføringsjobben.

- Innovasjon Norge har vært til stor hjelp for oss når det gjelder markedsføringen i USA og i forhold til den amerikanske hæren, sier Mathiesen.

Nylig kom oppkjøpet. Det amerikanske børsnoterte bioteknologiselskapet Genetronics så mulighetene som lå i Inovio. Kjøpesummen var på rundt 60 millioner kroner, de norske venture-investorene fikk en pen gevinst på rundt 40 millioner kroner. Gründer Iacob Mathiesen som i dag er daglig leder, satt igjen med 10 millioner kroner.

- Genetronics har vært vår største konkurrent, og det har vært interessert i vår teknologi hele tiden. Jeg ser dette som en stor mulighet til å utvikle oss videre. Selskapet har all infrastruktur på plass, forskningsmessig og markedsmessig. Med et så stort selskap i ryggen reduserer det risikoen for oss når vi skal satse videre, sier han.

TIL SAN DIEGO

Hovedkontoret til Genetronics ligger i San Diego i California. Mathiesen har allerede planlagt flytting fra Norge og forbereder pakking for seg og sin familie.

- Det er uklart hva vi gjør med hele staben. Men leieavtalen med Universitetet i Oslo går ut til sommeren. For oss er flytting det eneste naturlige, det er i USA hoveddelen av aktiviteten fremover vil foregå. Det er her forskningen kommer til å utvikles, sier han.