FN-forslag om maktbruk fra fredsbevarende styrker

Initiativet fra Rwanda og Nederland er et forsøk på å overbevise land som bidrar til FNs fredsbevarende styrke, om å godta mer konkret handling og hurtigere inngripen – i stedet for å ha tilhold bak høye murer i FN-baser.

– Det blå flagget må stå for beskyttelse, og det gjør ikke alltid det, sa den nederlandske utenriksministeren Bert Koenders i FN-hovedkvarteret i New York.

Kigali-prinsippene

De nederlandske FN-styrkenes manglende forsvar av bosniske muslimer i Srebrenica i juli 1995 har vært en kilde til skam for Nederland, som nylig har returnert til FNs fredsbevarende styrker ved å sende soldater til Mali.

På FN-møtet ble landene oppfordret til å slutte seg til de såkalte Kigali-prinsippene , et løfte om at soldater på oppdrag for FN vil gå til militær aksjon mot «væpnede utøvere med klar fiendtlig hensikt om å skade sivile.»

– Vi starter en bevegelse i dag. Feilene fra vår fortid skal ikke diktere vår fremtid, sa Rwandas ambassadør Eugene-Richard Gasana, som understreket at målet var å redde liv.

Rwanda, som ble forlatt av FNs fredsbevarende styrker under folkemordet i 1994, er blitt en av de største bidragsyterne til FN-styrkene med rundt 6.000 soldater og politi.

USA-støtte

Bare 29 land er så langt blitt enige om å slutte seg til prinsippene, inkludert sentrale bidragsytere som Bangladesh og Etiopia. To andre store, fredsbevarende nasjoner, India og Pakistan, er ikke blant landene som har skrevet under, og tre permanente medlemsland i Sikkerhetsrådet – Storbritannia, Frankrike og Russland – har foreløpig ikke gitt sin tilslutning.

USA slutter seg derimot til de nye prinsippene og oppfordrer FN til å prioritere land som slutter seg til dem for tjenestegjøring i fredsbevarende oppdrag.

Rundt 106.000 soldater fra 123 land deltar i fredsbevarende oppdrag over hele verden, hvorav de fleste beskytter sivile. Landene som støtter Kigali-prinsippene utgjør rundt en tredel av alt uniformert personell som tjenestegjør i FNs fredsbevarende styrker.