Fokus Cuba: Fattig og kunnskapsrik

Samhandelen mellom Norge og Cuba er nokså liten og har gradvis falt de siste par årene.

- Det er ikke mye trafikk på dette landet for norsk næringsliv, og det er heller ikke satsingsområde for Innovasjon Norge så langt, sier Rune Andersen i Innovasjon Norge.

I fjor havnet Norges eksport til øya på seks millioner kroner, mens importen derfra var halvparten så stor. Den totale samhandelen i fjor var 40 prosent lavere enn i 2002, ifølge Statistisk sentralbyrå.

- På eksportsiden er landet stort sett lukket hos GIEK (red.anm: Garanti-instituttet for Eksportkreditt) når det gjelder større satsinger, og det setter en god del begrensninger, sier Andersen.

Men norske selskaper har et mulig potensial innenfor offshore-sektoren og oppdrett, mener Johan Vibe, chargé d’affaires ved Norges ambassade på Cuba. Ocean Rig, for eksempel, har utført boreaktivitet i internasjonalt farvann utenfor Cuba for det spanske oljeselskapet Repsol. Andre områder med potensial for utenlandske selskaper er turistsektoren, bioteknologi, kopperindustri og olje og gass.

Utdannelsesnivået er blant de fremste fordelene ved å operere på Cuba.

- En relativt høyt utdannet befolkning er den eneste store fordelen jeg kan se, sier Vibe.

Ifølge FN har Cuba Latin-Amerikas desidert beste utdannelsessystem, med en kvalitet og bredde som ligger langt foran andre land i regionen. Mange vil også trekke frem helsesystemet. Cuba har det høyeste antall leger per capita i verden og er verdensledende på en rekke spesialfelt innenfor medisin og bioteknologi.

UTFORDRINGER

Men landet har også flere utfordringer. Cuba er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO), men handel med landet er likevel preget av visse begrensninger. For det første er det dårlig betalingsevne og lav leveransesikkerhet, påpeker Vibe. Cubanske myndigheter begrenser tilgangen til utenlandsk valuta som euro og har forbudt bruken av dollar. Norske selskaper bør vise stor forsiktighet når det gjelder eksport til Cuba på grunn av betalingsproblemene, råder Vibe.

- Mens cubanske distributører ikke mangler appetitt for utenlandske forbrukervarer og misliker å si nei til utenlandske leverandører, kan deres manglende tilgang til utenlandsk valuta begrense deres evne til å gjennomføre kjøpene, sier en rapport fra Ernst & Young.

For det andre er lokalmarkedet preget av priskontroll og krav om minimumspriser for produkter. Og for det tredje kan det være problematisk å importere fra Cuba.

- Leveringssikkerhet vil være et problem ved import fra Cuba, sier Vibe.

Hvis man vil sette opp et representasjonskontor på Cuba, kreves følgende vilkår oppfylt: Selskapet må ha tre års erfaring i salg på Cuba verdt minst 500.000 dollar årlig, man må betale minst 50.000 dollar i kapital og bedriften må ha eksistert i minst fem år.

Samtidig er det få interessante eksportprodukter, mens forsyningssituasjonen er dårlig, påpeker Vibe.

BYRÅKRATI

Cuba, som har sentralstyrt planøkonomi, lider også av et tungt byråkrati, sier den norske diplomaten. Og regelverket gir nettopp de ulike byråkratene stor frihet til å tolke lover og forhandle med utenlandske selskaper, hvilket kan skape forvirring, påpeker en rapport fra Canadas ambassade på Cuba.

Samtidig er Cuba relativt dyrt sammenlignet med andre land når det gjelder kostnader for husleie og kommunikasjon for selskaper, ifølge Ernst & Young.

En annen utfordring er at utenlandske selskaper ikke har lov til å ansette cubanere direkte, men kun indirekte gjennom et statlig selskap. Det betyr at bedriften ikke har full kontroll over incentiver og sanksjoner overfor de ansatte, og dermed produktiviteten. Samtidig er korrupsjonen økende, ifølge Vibe.

Korrupsjonen på Cuba ble forverret fra 2003 til 2004, ifølge Transparency International. Mens landet var blant de minst korrupte i Latin-Amerika i fjor, har Cuba nå havnet etter land som Colombia og Brasil når det gjelder korrupsjon.

- Alle utenlandske bedrifter må regne med betydelig svinn i sine operasjoner, på grunn av de svært lave, lovlige lønningene, sier Vibe.

En annen utfordring er den amerikanske embargoen, som innebærer at man ikke kan importere de fleste produkter fra USA. Amerikanske myndigheter straffer også norske og andre utenlandske selskaper som både opererer på Cuba og i USA. Hadde det ikke vært for sanksjonene, hadde Cubas beliggenhet vært blant landets aller sterkeste fordeler - Havana ligger kun 90 mil unna USA.

Når sanksjonene heves, vil Cuba raskt kunne bli et ledende brohode mellom USA og Latin-Amerika, spår Ernst & Young i sin rapport.

Mange av de utenlandske selskapene som er på Cuba i dag, er der mer med sikte på fremtiden enn for å gjøre en umiddelbar gevinst, påpeker Vibe.

FORRETNINGSKULTUR

Det finnes en rekke forskjeller mellom Cuba og Norge når det gjelder forretningskultur.

- Cuba har en sentralstyrt økonomi og forsøk på å modernisere forretningskulturen har ikke kommet særlig langt og blir stadig satt tilbake av myndighetene, sier Vibe.

Eiendomsmarkedet, for eksempel, ble liberalisert for utenlandske investorer i 1995, men i 2000 ble det igjen innført begrensninger. Det betyr at kontortilbudet er begrenset. Skal man kjøpe bil, må man søke om tillatelse fra myndighetene og deretter kjøpe fra et statlig selskap. Leiebiler er forholdsvis dyre og mange utenlandske forretningsfolk frarådes å leie mens de oppholder seg i landet. Norske selskaper som vurderer handel med Cuba anbefales å ta kontakt med norske kilder som Innovasjon Norge eller internasjonale konsulentselskap som Ernst & Young.

Sist, men ikke minst, er tålmodighet viktig.

- Arbeid på Cuba er ressurskrevende og man må ha tålmodighet og langsiktig perspektiv dersom man skal få til noe, sier Vibe.

Verdt å merke seg om Cuba

Nøkkelfakta
Befolkning: 11,3 millioner
Hovedstad: Havana
Valuta: Peso (1 konvertibel peso (CUC) = 6,35 kroner pr. 4. november 2004)
Landareal: 110.860 kvadratkilometer
BNP (2003): 48,4 milliarder dollar
BNP per capita (2003): 4277 dollar
Vekst (2003): 2,6%
Inflasjon (2003): -1,0%
Eksport fra Norge (2003): 6 millioner kroner
Import til Norge (2003): 3 millioner kroner

Møter og forhandlinger: Cubanere liker å blande forretningsprat med personlig konversasjon. Følg tonen til din cubanske motpart for å se hva som er best. Det anbefales å skrive ned alle muntlige avtaler, slik at man unngår eventuelle misforståelser senere.

Punktlighet: Cubanere er ikke punktlige. Det anbefales likevel at norske forretningsfolk møter til avtalt tid. Det er også viktig å ikke bli sint eller vise frustrasjon over eventuelle forsinkelser fra cubanernes side.

Dresskode: Pen skjorte og bukse for menn og tilsvarende semi-formelt antrekk for kvinner er akseptabelt for utenlandske forretningsfolk. Mange cubanere selv foretrekker guayabera - en skjorte som er spesielt laget for tropisk klima og som kan brukes som formelt plagg.

Hilsing og tiltaleregler: Cubanere er uformelle og er ivrige etter å bli dus med eventuelle utenlandske partnere. Det anbefales likevel at norske forretningsfolk tiltaler sine cubanske motparter formelt med Senor (Herr) og Senora (Fru) frem til cubanerne tar initiativ til å gå over til fornavn.

Språk: Spansk.

Nyttige nettsteder: Av offisielle kilder på Cuba anbefales nettsiden til Cubas handelskammer (www.camaracuba.cu), som har en nyttig side med aktuelle nyheter og praktiske opplysninger. Andre nyttige kilder er Cubas sentralbank (www.bc.gov.cu) og Cubaweb (http://www.cubaweb.cu), som er en portal over diverse temaer. En god uavhengig kilde er Cubasource (http://www.cubasource.org) som utgis av den canadiske stiftelsen Focal.

Kilder: FN, ALADI, CIA World Factbook, Universal Currency Converter, Økonomisk Rapport.

Kontakter

Kgl. norske ambassade
Calle 30 #315, mellom. 3de og 5te Avenue,
Miramar, Playa. La Habana
Tlf: +537 2040696 eller via satellitt:+ 47 22 24 03 10,
Faks: +537 204 06 99 eller via satellitt: +874 600059661
E-post: emb.havana@mfa.no

Cubas ambassade i Norge
Oscarsgate 78 B, 3. etg.
0244 Oslo
Tlf: 23 08 32 60
E-post: enoruega@online.no

Innovasjon Norge
Postboks 448 Sentrum
0104 Oslo
Tlf: 22 00 25 00
Faks: 22 00 25 01
E-post: post@invanor.no

Cubas utenrikshandelsdepartement
Mincex, Infanta No. 16, e/ 23 y Humbolt, Vedado,
Plaza de la Revolución, Havana, Cuba
Tlf:: + 537 543150
Nettside: http://www.mincex.cu/general/organism.php

Instituttet for utenrikshandel
Incomex, Calle 23 # 55 esq P Vedado
Havana, Cuba
Tlf: + 537 55-0453
E-post: direccion@incomex.mincex.cu

Cubanske handelskammer
Calle 21 No. 661 esq. a A,
Vedado, Ciudad de La Habana, Cuba
Tlf: + 537 55-1321
Fax: + 537 33-3042,
Nettside: www.camaracuba.cu

Nasjonalkontoret for frisoner
Calle 22 No. 318 Entre 3ra y 5ta
Miramar, Havana
Tlf:: + 537 26 0686
Faks: + 537 24 7637

Cubas sentralbank
Postboks 746, Cuba 402
Municipio Habana Vieja,
Habana, Cuba
Tlf: + 537 866 8003
Faks: + 537 866 6601
Télex: 51-1823
Nettside: www.bc.gov.cu