Fokus Cuba: Reddet av turister

Økningen i den internasjonale prisen for olje har rammet Cuba betydelig. Landet er avhengig av å importere mer enn halvparten av sitt forbruk og har nylig vært rammet av en av sine verste energikriser. Men den karibiske øya har fått drahjelp fra økte priser på nikkel og økt turisme.

Landets økonomi ekspanderte med 2,5 prosent i fjor, hvilket var bedre enn veksten på 1,2 prosent året før, ifølge FNs kommisjon for Latin-Amerika og Karibien (ECLAC).

Cubas BNP er fortsatt lavere enn før Sovjetunionen stoppet sine subsidier i 1989, ifølge en rapport fra konsulentselskapet Ernst & Young. Og Cubas økonomi ligger langt under sitt potensial. Ifølge cubanske myndigheter skyldes det i stor grad USAs sanksjoner, mens enkelte andre observatører mener det skyldes planøkonomien på øya. Andre igjen skylder på en kombinasjon av de to.

Cuba ligger langt foran resten av Latin-Amerika når det gjelder utdannelsesnivået, hvilket løfter landet mange plasser opp på UNDPs liste over de beste land i verden for livskvalitet. Listen, der Norge havnet på topp, måler forventet levetid, utdannelsesprestasjoner og inntekter. Cuba havnet på tredjeplass i Latin-Amerika etter langt større økonomier som Argentina og Chile. Men den sterke kontrollen over næringsliv og økonomi resulterte i at Cuba havnet på nest siste plass i Latin-Amerika når det gjelder økonomisk frihet, ifølge Heritage Foundation.

DOLLARFORBUD

Amerikanske myndigheter innførte i mai nye restriksjoner som begrenset hvor mye eksilcubanerne kunne sende slektninger i hjemlandet, og i november svarte Castro med å totalforby bruken av dollar på Cuba. Det er uklart i hvilken grad Cubas økonomi vil bli påvirket av de nye restriksjonene. Hittil har eksilcubanere sendt rundt en milliard dollar årlig til øya, det vil si nesten en tredjedel av det Cuba mottar i inntekter fra turistindustrien.

Etter 11 år med begrenset tillatelse for bruk, er den amerikanske dollaren nå totalforbudt på Cuba. Tidligere kunne cubanere som tilhørte visse bransjer søke om tillatelse til å bruke dollaren mot at de betalte en fast dollarsum i skatt per måned. Denne regelen begrenset bruken av dollar hos blant annet taxisjåfører, som endte opp med å takke nei til å kjøre mange turister.

Det offisielle påskuddet for dollarforbudet var tiltak amerikanske myndigheter nylig innførte mot eksilcubanere som sendte penger til øya, men de fleste observatører mener den reelle grunnen var et skrikende behov for dollar for å betale for sårt tiltrengt mat, medisiner og olje fra det internasjonale markedet.

- Jeg tror dette hovedsakelig er et forsøk på å få inn penger. Dette understreker det faktum at økonomien er i en veldig dårlig forfatning og at regjeringen leter etter inntektskilder, erklærte Jose Barrinuevo, strategisjef for Latin-Amerika for Barclays Capital, til BBC nylig.

Som følge av de nye reglene måtte alle cubanere som hadde dollar selge dem til regjeringen, som i tillegg til å kjøpe den amerikanske valutaen til en lavere pris enn i det svarte markedet også tok 10 prosent i gebyr.

TURISME

Cuba hadde i fjor 1,9 millioner turister, en 14,8 prosent økning fra 2002, ifølge Verdens Turistorganisasjon. I år regner man med at mer enn to millioner turister besøker øya.

Turistinntektene utgjorde 2,1 milliarder dollar i fjor. Det er mer enn inntektene fra nikkeleksporten og overføringer fra eksilcubanere, ifølge Instituttet for cubanske studier ved Universitetet i Miami. Det er særlig strandstedet Varadero som lokker turistene, men også hovedstaden Havana (med sin gamle bydel) er en stor attraksjon. En slutt på det amerikanske reiseforbudet kan føre til at antall turister øker med 50 prosent innen ett til to år, ifølge Ernst & Young.

- Hvis forbudet ble hevet i morgen, spår vi at minst en million amerikanere vil dra dit det første året, erklærte Richard Copeland, president for det amerikanske forbundet for reisebyråer (ASTA) etter et besøk på Cuba i fjor.

Han mener dette tallet vil øke til fem millioner innen det femte året etter at forbudet er hevet. Før revolusjonen i 1959 utgjorde amerikanerne 85 prosent av turismen på Cuba.

Hotellkjedene Sofitel (Frankrike) og Melia (Spania) er blant de ledende investorene i turistsektoren på Cuba i dag. De driver de fleste av de fremste forretnings- og fritidshotellene i Havana.

NIKKEL

Takket være en kombinasjon av økt produksjon og økte internasjonale priser, har nikkel blitt Cubas viktigste eksportvare. Landet eksporterte 600 millioner dollar i nikkel i fjor og i år kommer øya til å nyte godt av de høyeste nikkelprisene på 15 år. Cuba er verdens fjerde største nikkelprodusent og har verdens største dokumenterte reserver av nikkel. Til tross for energikrisen har nikkelproduksjonen fortsatt som vanlig og landet regner med å produsere 75.000 tonn i år, en økning på 5,6 prosent fra året før, ifølge Reuters. En av de ledende investorene i nikkelsektoren er canadiske Sherritt International.

Cuba har tradisjonelt vært en av verdens ledende produsenter og eksportører av sukker, som inntil nylig var landets største inntektskilde. I fjor havnet sukkereksporten på 300 millioner dollar.

Sukkerindustrien har imidlertid slitt lenge med dårlig utstyr og ineffektivitet. I august 2002 erklærte regjeringen at sektoren ville gjennomgå restrukturering. I første omgang har det resultert i redusert produksjon, men industrien bruker i dag mindre energi og er en mindre byrde for økonomien enn tidligere, påpeker Ernst & Young. En annen viktig inntektskilde er eksporten av sigarer, som havnet på 200 millioner dollar i fjor. Cuba er verdens nest største eksportør av sigarer, etter Den dominikanske republikk. Den fransk-spanske tobakkgiganten Altadis står for produksjonen på Cuba sammen med den cubanske regjeringen.

OLJE

Cuba har også et visst potensial innenfor olje og gass. Det spanskargentinske oljeselskapet Repsol-YPF forsøkte å lete etter olje i Cubas del av Mexicogulfen, men erklærte i juli at det ikke var nok kvantum til å rettferdiggjøre kommersiell leting. Repsol brukte Eirik Raude, en rigg fra stavangerselskapet Ocean Rig. Det spanske selskapet vil imidlertid starte ny leteaktivitet i et annet område i cubanske farvann i 2006. Tidligere har også brasilianske Petrobras og canadiske Sherritt lett etter olje, uten å lykkes. Økt produksjon på Cuba vil hjelpe landets energisituasjon. Totalt økte produksjonen med 2,5 prosent i fjor til 71.000 millioner fat per dag, ifølge Ernst & Young.

Et annet viktig satsingsområde er legemiddelindustrien og spesielt bioteknologi.

- Cuba har en velrespektert bioteknologi i verdensklasse, sier rapporten fra Ernst & Young.

Landets eksport av legemiddelprodukter havnet på 100 millioner dollar i fjor.

Et område med sterkt potensial, er infrastrukturen. Cubas mobilpenetrasjon på 0,16 prosent av befolkningen er det laveste i Latin-Amerika, mens internett- og pc-utbredelsen er blant de laveste i regionen, ifølge det internasjonale telekommunikasjonsforbundet (ITU).

PERSPEKTIV

Cubas økonomi kommer trolig til å ekspandere med tre prosent i år, spår ECLAC, mens Ernst & Young mener den kan vokse med opptil fire prosent.

Det knytter seg en viss usikkerhet til fremtiden etter Fidel Castro, som er 78 år gammel og har styrt landet i 45 år. USAs nylig gjenvalgte president, George W. Bush, vil trolig ikke heve sanksjonene før Castro gir fra seg makten.

- I tillegg til turisme, er det mulig at Cuba i fremtiden kan utvikle en betydelig regional rolle i telekommunikasjon, bank og finans og flybransjen i tillegg til olje, gruveindustri, legemiddelindustri og lettindustri, sier Ernst & Young i sin rapport.

joachim.bamrud@orapp.no