Fokus Frankrike - Noe for nordmenn?

Det finnes mange muligheter for nordmenn her. Veldig mange muligheter, sier Preben Munch. Svaret kommer kontant. Lederen av Bergen Energis franske salgskontor har ingen betenkeligheter med å anbefale det franske markedet for norske investorer som snuser på utlandet.

Nordmenn reiser i hopetall på ferie til Frankrike, men nøler med å investere i landet. Rundt 80 norske bedrifter er representert i Frankrike, deriblant tungvekterne Norske Skog, Hydro og Statoil. Tallet har holdt seg stabilt de siste årene.

Sett fra et norsk synspunkt finnes det ifølge Innovasjon Norge flere interessante franske sektorer. Næringsmiddelindustrien, IT-sektoren og helse, medisin og bioteknologi regnes som naturlige norske satsningsområder.

EGNE PRODUKSJONSAPPARATER

Franske konserner er i ferd med å bygge ned egne produksjonsapparater, noe som åpner opp for utenlandske underleverandører. Markedet ellers har også blitt mer liberalisert med årene, spesielt innen telekommunikasjon. Energisektoren henger fremdeles litt etter, men den franske regjeringen har - etter påtrykk fra EU - lovet full liberalisering innen 1. juli 2007.

Frankrike er en svært viktig handelspartner for Norge. Landet er Norges tredje viktigste eksportmarked. I 2003 eksporterte vi varer for 47,7 milliarder kroner til franskmennene. Olje og gass har tradisjonelt stått for rundt 80 prosent av eksporten. Resten består hovedsakelig av fisk, sjømat og aluminium. Eksporten har vært økende de siste ti årene, men sank i fjor med 17 prosent som følge av et fall i olje- og gasseksporten. Importen fra Frankrike har derimot økt. I 2003 importerte vi franske varer for 12,3 milliarder kroner. Biler, datamaskiner, husholdningsapparater samt vin var blant de viktigste produktene.

Hva er det egentlig som hindrer norske forretningsfolk i å etablere seg i Frankrike?

- Nordmenn flest ser nok på markedet som vanskelig. Franskmenn oppfattes som arrogante folk som er dårlige i engelsk. De er på en måte the people you love to hate. Når franskmenn unnlater å overholde EU-direktiv, blir det store overskrifter verden over. Ta energimarkedet, for eksempel. Alle vet at liberaliseringen ikke går så fort som EU ønsker. Sannheten er at det franske markedet i realiteten er mye mer liberalt sammenlignet med det tyske markedet, men det er franskmennene som får kritikk i media, sier Munch.

UTFORDRINGER

Munch legger ikke skjul på at Frankrike kan by på mange utfordringer for norske og skandinaviske forretningsfolk. Franskmenn er ikke redde for konflikter, og etterstreber ikke nødvendigvis full enighet når beslutninger skal tas. Selve beslutningsprosessen tar lenger tid enn vi er vant til, og personlig kontakt er viktig. Selv om den yngre garde klarer seg bra på engelsk, kan også språket være en barriere.

- Det kan selvfølgelig være en fordel å kunne fransk. Det kan samtidig være godt å vite at tabbekvoten for fransktalende utlendinger er stor. Man kan si utrolig mye dumt uten at det gjør noe. Franskmenn blir nemlig svært imponerte når de møter utlendinger som kan fransk, forklarer Munch.

Siri Arnesen dro til Frankrike nettopp for å lære fransk. Hun likte seg så godt i landet at det ene planlagte året ble til 12. Med arbeidserfaring fra L’Oréal og Lancaster, og nå som norsk agent for blant annet det franske klesmerket Petit Bateau, kjenner hun den franske forretningskulturen fra innsiden. Hun mener nordmenn som ønsker å satse i landet bør ha med seg en god porsjon skepsis i kofferten.

- Som i andre latinske land gjelder det å være obs på at man kan bli lurt. Franskmenn lar ikke sjansen gå fra seg dersom de har muligheten til å gjøre en god deal. Samtidig bør man ikke være for skeptisk. Man må også vise motparten tillit. Vær bestemt, men hyggelig, og sørg for å få ting skriftlig, sier hun.

Arnesen karakteriserer franske forretningsfolk som dyktige og grundige. De er rundere i kantene enn oss nordmenn, noe som innebærer at tidsfrister ikke alltid respekteres. Franskmenn behandler sine overordnede med respekt - de vet hvem som er sjefen. Det går et skarpt skille mellom privatliv og forretninger. Forhandlinger starter gjerne med et kvarters småprat om alt fra familieforhold til sport. Når selve forhandlingene starter, er tonen mye mer formell. Arnesen tror dette skillet kan virke forvirrende for oss nordmenn.

GODT PERSONLIG FORHOLD

- Det er lett å få inntrykk av franskmenn som falske. Først er de hyggelige og spør hvordan det står til, og så kjører de hardt på og står på sitt. Et anstrengt forretningsforhold forhindrer likevel ikke at partene kan ha et godt personlig forhold, sier Arnesen, som har følgende råd til nordmenn som skal inngå forretningsforbindelser med franskmenn:

- Senk skuldrene, slapp av og forsøk å bli med på leken. Det er litt som å spille sjakk - det gjelder å flytte riktig brikke til rett sted.

Kontakter

Fransk-Norsk Handelskammer
Storgata 10a, 0155 Oslo
Tel: 22 42 57 00, Fax: 22 42 76 13
e-post: ccfn@ccfn.no

Invest in France Nordic Countries
Kungsgatan 58, 11122 Stockholm, Sverige
Tel: +46 8 545 850 40, Fax: +46 8 662 59 69
e-post: info@investinfrance-nordic.org

Innovasjon Norge
Service Commerciale, Scientifique et Technique
Ambassade Royale de Norvège, 22, rue de Marignan, 75008 Paris, France
Tel: +33 1 5659 2040, Fax: +33 1 5659 2041
e-post: paris.trade@invanor.no

MEDEF (den franske arbeidsgiverforeningen)
55, avenue Bosquet, 75330 Paris Cedex 07, France
Tel: +33 1 53 59 19 19, Fax: +33 1 47 23 47 32
Nettside: www.medef.fr

APCE, (kontor for nystartede bedrifter)
14 rue Delambre, 75682 Paris Cedex 14, France
Tel : +33 1 42 18 58 58, Fax : +33 1 42 18 58.0
e-post: info@apce.com

Ministère de l´economie, des finances et de l´industrie (Finansdepartementet)
139, rude de Bercy, 75572 Paris Cedex 12 France
Tel: +33 1 40 04 04 04, Fax: 33 1 53 18 96 48
Nettside: www.finances.gouv.fr

Verdt å merke seg om Frankrike:

Nøkkelfakta:
Befolkning: 61,4 millioner
Valuta: Euro
Landareal: 550 000 kvadratkilometer
BNP (2003): 1562,7 mrd euro
Vekst (2003): 0,2 %
Inflasjon (2003): 1,9 %
Import til Norge (2003): 12,3 milliarder kroner
Eksport fra Norge (2003): 47,7 milliarder kroner

Dresskode: Franskmenn er meget kvalitetsbevisste, og kler seg formelt i forretningssammenheng. Dress med slips for menn og drakt for kvinner.

Punktlighet: Det anbefales å komme presis.

Hilsing og tiltaleregler: Det er vanlig å håndhilse på hverandre når man kommer og går. Tiltal motparten med monsieur, madame eller mademoiselle etterfulgt av etternavnet.

Andre viktige råd: Franskmenn er høflige mennesker. Med mindre motpartene er nære venner, brukes tiltaleformen De (vous). Det kan oppfattes som svært uhøflig å si ’du’ til en fremmed. Franskmenn er opptatt av etikette, og setter stor pris på velinformerte og kultiverte mennesker. Vin er en del av den franske kulturen, men det oppfattes som svært ufint hvis en forretningsforbindelse blir synlig beruset.

Språk: I de store byene og blant den yngre generasjon er engelsk utbredt. Det kan likevel være lurt å kunne litt fransk. Franskmenn blir svært imponert over utlendinger som har tatt seg bryet med å lære fransk.

Forhandlinger: Møter bør avtales god tid i forveien, og avtalen bør bekreftes noen dager før selve forhandlingene starter. Holdes møtet før lunsj, er det vanlig å spise sammen etterpå. Lunsjen er lang sett med norske øyne, og kan vare opp til to timer. Det er vanlig at verten betaler for måltidet.

Kilder: Internasjonal Skikk og Bruk (Index Publishing), Banque de France, INSEE, Ministère des affaires étrangères, Innovasjon Norge, IMF