Fokus Hellas: Setter alle kluter til?

I midten av august braker det løs i Athen. Sommer-OL kommer hjem. Men knappe fem måneder før åpningsseremonien er bare halvparten av arenaene og tilknyttede prosjekter ferdige. Mange tviler på at alt vil være klart i tide. Det vil i så fall bli ytterst pinlig for Hellas, de olympiske lekers vugge.

Allerede for fire år siden advarte IOC Hellas om forsinkelsene, men en ny skjennepreken er bortkastet.

- I 2000 hadde vi det alternativet å flytte OL et annet sted. Det har vi ikke lenger, så nå får vi bare klare oss med det som er, uttalte en olympisk delegat til avisen Athens News i begynnelsen av mars.

Verst står det til med maratonløypa, som følger deler av den originale ruten budbringeren Phidippides løp i år 490 f.Kr, og domen i glass og stål som skal dekke Olympiastadion. Jernbanen som skal binde sammen flyplassen og sentrum er langt etter skjema. Det samme er trikkelinjen som skal frakte besøkende mellom Athen og kysten.

Som vi nordmenn vet er det å arrangere OL en dyr affære. Hellas hadde planlagt å bruke 4,6 milliarder euro på lekene. Så langt er budsjettet overskredet med 1,5 milliarder euro. Og enda dyrere blir det, for nå loves det heftige bonuser til byggentreprenørene som klarer å gjøre seg ferdig til skjema.

HENGER ETTER I EU

Gleden var stor da det i 1997 ble annonsert at Athen skulle ha sommer-OL i 2004. På den tiden var Costas Simitis fra den Panhellenske Sosialistiske Bevegelsen, PASOK, statsminister. Han fikk mye å gjøre, for sammen med OL-forberedelsene skulle også økonomien strammes opp slik at Hellas kunne bli med på euro-eventyret i 2001.

Det siste klarte Simitis fint, og de siste tre årene har Hellas hatt en vekst på rundt fire prosent, godt over gjennomsnittet i EU. Men den hyggelige veksten har ikke klart å løfte landet oppover på listen over EUs sterkeste økonomier. Sammen med Portugal er Hellas fortsatt fattigste gutten i klassen. Og det trass i at landet i likhet med Portugal, Spania og Sør-Italia har mottatt store bevilgninger for å jevne ut forskjellen mellom det rike Nord-Europa og det fattige Sør-Europa.

Det bringer oss til det andre store temaet i Hellas - EU-utvidelsen. Ikke bare mister Hellas store deler av de ekstra bevilgningene til de nye medlemslandene. To av de nye landene, Slovenia og Kypros, har faktisk høyere gjennomsnittlig per capita inntekt enn Hellas, og det er ikke grekerne særlig fornøyd med. Det betyr at Hellas etter utvidelsen vil få mindre politisk innflytelse i EU. Samtidig vil det øke presset på politikerne for å få enda mer fart på økonomien.

De viktigste sektorene i den greske økonomien er shipping, turisme, tekstiler, metallproduksjon og olje. Når det gjelder matproduksjon er grekerne sterke på oliven og olivenolje, og driver oppdrett av sjøabbor og sjøbranse i stor stil.

De største eksportgruppene er mat- og drikkevarer, maskineri og petroleumsprodukter. Grekernes viktigste eksportmarked er EU, som er endestasjonen for over 40 prosent av eksportvarene. Fordelt på land er de fire største markedene Tyskland, Italia, Storbritannia og USA.

De største importgruppene er maskineri, brennstoff og mat- og drikkevarer. Over halvparten av importen kommer fra resten av EU, fortrinnsvis fra Tyskland, Italia, Frankrike og Nederland.

Hellas økonomi domineres av familie-eide selskap (for eksempel store shipping-selskap, men hovedsakelig mindre bedrifter) og statseide selskap. I løpet av de siste 6-7 årene har staten gjennomført en rekke privatiseringer, men fortsatt finnes det mange selskap som er delvis eid av staten (blant annet teleselskapet OTE og oljeselskapet Hellenic Petroleum).

NY REGJERING

Etter over ti år ved makten tapte PASOK for konservative Nea Demokratia med Costas Karamanlis, nevøen til tidligere statsminister Konstantin Karamanlis, i spissen. Greske medier rapporterer at velgerne vendte PASOK ryggen fordi de følte at partiet har blitt inneffektivt og korrupt. Karamanlis vant velgere ved å love mer privatisering og et mer åpent marked for å løfte Hellas opp fra bunnsjiktet av EU-listen.

Karamanlis har også lovet å fortsette PASOKs linje når det gjelder å bedre det historisk anstrengte forholdet til Tyrkia. Dette kommer ikke som noen overraskelse, ettersom en tilnærming mellom partene er nødvendig når EU for alvor begynner medlemsforhandlingene med Tyrkia.

Striden står selvfølgelig om Kypros. 30 år etter at Tyrkia invaderte den nordlige delen av øya ser det endelig ut som om en gjenforening er på trappene. Hvis ikke grekerne og tyrkerne blir enige innen 22. mars vil Kofi Annan og FN kalle inn de greske og tyrkiske myndighetene til en ukes forhandlinger for å finne en løsning. Planen er uansett at Kypros - helst hele øya, til nød bare den greske delen - skal komme med i EU fra 1. mai.

I tillegg til å gjøre opp med Tyrkia ønsker Karamanlis også å forbedre forholdet til Makedonia, sin muslimske nabo i nord. Disse håndsutrekningene gagner selvfølgelig alle, men Karamanlis gjør ikke dette bare for å være snill.

Hellas har selvfølgelig alt å tjene på å bedre forholdet til sine naboer. Balkan, Bulgaria og Romania utgjør et voksende marked grekerne gjerne vil ta en del av. Det samme gjelder Tyrkia, som med sine nesten 70 millioner mennesker utgjør et potensielt stort marked.

Ved å bedre forholdet til naboene håper også Hellas å lokke til seg mer utenlandske investeringer. Strategisk sett er Hellas et godt utgangspunkt for bedrifter som ønsker å satse i nabolandene. Men hittil har ikke grekerne vært særlig flinke til å tilrettelegge for utenlandske etableringer. Byråkratiet oppfattes som kronglete og tungrodd. Nå ønsker Nea Demokratia å gjøre det enklere for utlendinger som vil drive forretning i landet.

Grekerne vil gjerne ha økonomisk vekst, så et bedre forhold til naboene og en mer åpen økonomi synes de fleste er en god idé. Da er det verre med Nea Demokratias planer om å selge statlige selskap. Det liker fagforeningene dårlig. Her må Karamanlis trå varsomt, hvis ikke kan det fort gå som det gjorde forrige gang Nea Demokratia hadde makten. Da statsminister Konstantin Mitsotakis i 1993 prøvde å privatisere, kontrollere offentlig ansattes lønnsøkninger og heve pensjonsalderen satte fagforeningene i gang massive streiker som lammet landet i nesten ett år. Det er allerede varslet om ny generalstreik 30. mars.

Karamanlis håper på det beste og jobber for fullt med å få ministerkabalen til å gå opp. Allerede to uker etter at han ble valgt går fristen for en Kypros-avtale med Tyrkia ut. Om litt over en måned utvides EU. Og i august er det OL.

Regjeringsskiftet betyr at nye ministere vil få ansvaret for OL-forberedelsene, og IOC frykter ytterligere forsinkelser. Samaranch og co begynner å bli rimelig nervøse for at lekene skal gå rett vest.

Hva sier grekerne selv om saken? Tja. Meningene er delte. Noen er sikre på at alt går i boks til slutt, mens andre er mer skeptiske. Da Hydro Agris Alf Tangvald jobbet i Athen for noen år siden og spurte en gresk forretningsmann hvordan han trodde det ville gå med Athen-OL svarte mannen lakonisk:

- We started it, we’ll finish it.