Fokus Hongkong: Vågal urokråke

Lærer Kina er mektig irritert over urokråken Hongkong som stadig setter ham til veggs med vanskelige spørsmål. Det brenner i fingrene etter å finne frem riset. Hongkong har åpenbart dårlig innflytelse på resten, men er også den flinkeste gutten i klassen. Det siste året har det blitt betydelig mer spenning i forholdet mellom lærer og elev.

Tung Chee-hwa er ikke den mest populære mannen i Hongkong. Siden Kina overtok den britiske kolonien i 1997 har den tidligere shippingmagnaten Tung styrt i territoriet. Han ble håndplukket til jobben av kinesiske myndigheter og danser etter Beijings pipe. Det er mange hongkongere lei av.

Da Hongkong ble innlemmet i Kina som en Special Administrative Region (SAR), var forutsetningen at territoriet skulle ha en høy grad av selvstyre i minst 50 år fremover. Kina introduserte sin «ett land - to system»-politikk, og lovte å ikke blande seg i Hongkongs gjøren og laden.

Men mange hongkongere mener at kinesiske myndigheter har altfor stor innflytelse på hvem som blir valgt inn i Provincial Legislative Council, Hongkongs lovgivende råd. I 2002 ble det bestemt at over halvparten av medlemmene i rådet skulle velges av en valgkomité satt sammen av kinesiske myndigheter. Det betyr at det i virkeligheten er Beijing som bestemmer hvem som sitter i flertall i rådet.

Begeret ble fullt da Tung i fjor sommer la frem et lovforslag om å innføre strenge straffer for det som ble kalt revolusjonære, forræderiske eller kriminelle handlinger mot staten Kina. Over en halv million hongkongere tok til gaten for å demonstrere. De mente det nye lovforslaget var for vagt og ville svekke menneskerettighetene og ramme dem som kjemper for et mer selvstendig for Hongkong. Det endte med at to omstridte Beijing-vennlige medlemmer i rådet måtte gå av. Kinesiske myndighetene ga Tung lov å trekke tilbake lovforslaget, men misnøyen mot Tung og makten i Beijing har ikke blitt mindre.

ROSINEN I VÅRRULLEN

Den økende motstanden mot overstyringen fra Beijing har satt kinesiske myndigheter i et dilemma. I det kommunistiske Kina setter vanligvis myndighetene hardt mot hardt når noen protesterer mot systemet. Men med Hongkong er myndighetene nødt til å trå varsomt. Hongkong er på mange måter rosinen i den kinesiske vårrullen, og indirekte genererer handelssenteret mye av Kinas inntekter. Selv om Kinas imponerende veksttall ikke inkluderer Hongkong, går svært mye av Kinas eksport via havnebyen.

De siste ti årene har Hongkong skiftet fra å være en produksjonsøkonomi til å bli en tjenestebasert økonomi. Både Hongkong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea startet som attraktive lavkostnads produksjonsbaser. Singapore, Taiwan og Sør-Korea har i dag utviklet høyteknologisk industri, mens Hongkong er et knutepunkt der svært mange av de utenlandske selskapene som driver forretninger i Kina holder til. I dag er Hongkong først og fremst et handelssenter. Byen har praktisk talt ingen naturressurser og er derfor avhengig av å importere råmaterialer, mat og brensel. Ettersom Kina ser ut til å overta mer og mer av verdensproduksjonen, ønsker Hongkong heller å satse på finansielle og profesjonelle tjenester, logistikk og turisme.

Hongkongs viktigste eksportvarer er klær, sko etc, som står for nesten 50 prosent av eksporten. Deretter følger elektronisk maskineri, som står for rundt 12 prosent. Hongkong importerer råmaterialer, halvfabrikata og forbruksvarer. Disse tre kategoriene står hver for seg for rundt en tredjedel av importen.

Hongkong viktigste eksportmarkeder er Kina (40 prosent), USA (22 prosent) og Japan, Storbritannia og Tyskland (3-5 prosent hver). Importen kommer fra Kina (45 prosent), Japan (12 prosent) og Taiwan, USA og Sør-Korea (5-7 prosent hver).

TURBULENTE TIDER

Årene etter overdragelsen til Kina ble ganske turbulente for Hongkong. I 1997-98 ble territoriet hardt rammet av den økonomiske krisen i Asia, og Hongkong slapp ikke unna den generelle økonomiske nedgangen i 2001-2002 heller. Akkurat da økonomien så ut til å bedre seg igjen brøt den fryktede SARS-epidemien ut våren 2003. Heldigvis for Hongkong ga ikke epidemien så veldig store utslag for økonomien. Turistene vendte tilbake siste halvår av 2003, og hongkongernes forbruk økte. Dermed endte den økonomiske veksten for fjoråret på 3,3 prosent.

Men hongkongernes kamp for mer
selvstendighet og demokrati stanset ikke med demonstrasjonen forrige sommer. Democratic Party, som kjemper for mer selvstendighet, har alltid vært det største folkevalgte partiet i det lovgivende rådet. Under distriktsrådsvalget i november i fjor økte partiet forspranget på det Beijing-vennlige Democratic Alliance for the Betterment of Hong Kong, som mistet flere plasser.

Distriktsrådsvalget gir en pekepinn om at hongkongere mener alvor når de ønsker å kaste Tung Chee-hwa. Situasjonen volder Kina mye hodebry. Under valget av medlemmer til det lovgivende rådet neste september vil antall representanter valgt direkte av folket øke fra 24 til 30, og dermed representere halvparten av rådets medlemmer. Mye tyder på at kritikere av det kinesiske kommunistpartiet kommer til å dominere rådet fra september av.

For å prøve å bedre forholdet til Hongkong lanserte kinesiske myndigheter i januar i år Closer Economic Partnership Arrangement (CEPA). Avtalen betyr at 90 prosent av Hongkongs eksport til Kina blir fritatt for tariffer. I tillegg vil et titalls serviceindustrier, for eksempel reklame, regnskap, juridiske og finansielle tjenester og telecom, få tilgang til det kinesiske markedet. Det gir Hongkong-registrerte bedrifter et to års forsprang på selskaper fra andre land, som ikke får de samme mulighetene før i 2006.

BEIJING HARDNER

Håpet var at denne avtalen skulle gjøre hongkongerne mer vennlig innstilt til det kinesiske kommunistpartiet. Men det virker ikke som om grepet har gitt den ønskede effekten. Demokratene i Hongkong krever fortsatt at både Hongkongs politiske leder og resten av setene i det lovgivende rådet skal velges direkte av folket innen 2008.

Som svar har kinesiske politikere begynt å anklage Hongkong-politikere som er for mer demokrati for å være upatriotiske. Dette er en alvorlig anklage i et land som Kina. Men det er ikke noe nytt at myndighetene gjør livet surt for Hongkongs politiske partier. Hongkongs Democratic Party blir så sterkt mislikt i Beijing at lederne i partiet har forbud mot å krysse grensen til Kina, et land de på papiret faktisk er en del av.

Hvorfor er Kina så opptatt av å holde kontrollen i Hongkong? Som nevnt er Hongkong et viktig handelssenter som har stor betydning for Kinas økonomi. I tillegg ser kineserne på Hongkong som en modell for sin «ett land - to system»-politikk, og håper et vellykket samarbeid vil lokke Taiwan nærmere Kina også. Dersom Kina slipper taket på Hongkong er kinesiske myndigheter redde for at Taiwan vil trappe opp kampen for å bli selvstendig. Hvis det skjer vil snøballen begynne å rulle. Gigantlandet Kina består i virkeligheten av en rekke provinser med forskjellig historie, språk og kultur. Tibet har i lang tid kjempet om selvstendighet. Indre Mongolia, som i dag er en del av Kina, har grupper som kjemper for frigjørelse. Dersom Hongkong får frie tøyler og Taiwan får løsrive seg, kan hele landet slå sprekker.

Lærer Kina står ved kateteret og teller sakte til ti. For urokråken Hongkongs skyld håper mange at sinnet tar slutt før tålmodigheten gjør det.