Fokus Italia: Mange muligheter i pastaens hjemland

Alessi, Ferrari og Gucci. Italienerne har lenge vært blant verdens fremste innen industridesign, og har lange tradisjoner innen kunst og mote. For oss nordmenn er landet - med sitt berømte kjøkken, arkitektur og milde klima- et yndet feriemål. Kanskje burde også norske bedrifter få øynene opp for det støvelformede landet i sør. Det er i alle fall den bestemte meningen til Norges Eksportråds utsending Rolf Almklov.

- Min påstand er at Italia bør være interessant for de fleste norske produkter og tjenester som er internasjonalt konkurransedyktige. Landet har hele 58 millioner innbyggere, og mange av disse har gjennomgående en høy kjøpekraft. Italienerne er dessuten åpne for nye produkter og kjøper gjerne varer produsert i andre land. Samtidig er de veldig opptatt av kvalitet, sier Almklov.

Han tror mange nordmenn går rundt med en litt gal oppfatning av Italia.

- Mange ser for seg Sør-Italia når de tenker på landet. Sannheten er at forholdene i Nord-Italia er ganske annerledes. Lombardia, for eksempel, er den regionen i Europa med høyest kjøpekraft, sier han.

Italia er et land med store indre forskjeller. Økonomisk er landet delt i to. De fleste utenlandske bedriftene holder til i Nord-Italia, som har en velutviklet industri og en kjøpesterk befolkning. Sør-Italia henger fremdeles etter Nord økonomisk, og baserer seg i stor grad på landbruk og offentlige foretak.

Italias økonomi er mangfoldig og rangeres som den 6. største i verden. Nøkkelindustrien inkluderer biler, skipsbygging, kjemisk industri, møbler, klær, tekstiler, skotøy og matforedling, komponenter og maskiner. Energi, skipsutstyr, IKT og fisk nevnes av Eksportrådet som spesielle vekstsektorer med potensial for norske bedrifter.

Den norske eksporten til Italia domineres av aluminium, råolje, petroleum, fisk og sjømat. Vi eksporterte i 2002 varer for 17,6 milliarder kroner, og importerte for 10,6 milliarder kroner. Omtrent 60 norske bedrifter er etablert i Italia, deriblant Hydro, Elkem, Jotun, Norske Skog, Nera og Det Norske Veritas.

STORT POLITISK TEMPERAMENT

Politisk er Italia i en klasse for seg. Landet er kjent for sine hyppige regjeringsskifter og høye politiske temperament. Siden slutten av 2. verdenskrig har italienerne måtte forholde seg til rundt 50 forskjellige regjeringer. En endring av valgloven i 1992 har imidlertid ført til mer politisk stabilitet.

De siste to årene har landet vært ledet av en koalisjonsregjering med Silvio Berlusconi i spissen. Både statsministeren og alliansen, som består av Berlusconis parti Forza Italia, høyreradikale Lega Nord, sentrumspartiet UDC og den konservative nasjonalalliansen AN, har vakt oppsikt langt utover Italias grenser. Berlusconi havnet i sommer i en heftig krangel med Tyskland etter å ha sagt at en tysk EU-parlamentariker "ville passe godt i rollen som leirvakt i en nazi-film."

Den italienske statsministeren har også blitt beskyldt for korrupsjon. UDC truet i sommer med å hoppe av dersom regjeringen fortsatte med å blokkere undersøkelsene av Berlusconi. Samarbeidet har fått en alvorlig knekk, og observatører spør seg nå om alliansen blir sittende til neste valg, som er i 2006.

Deler av befolkningen skulle imidlertid gjerne vært Berlusconi og hans menn foruten. Regjeringen godkjente nemlig nylig en reform av pensjonssystemet, som blant annet innebærer at folk må jobbe lenger før de kan pensjonere seg. I likhet med andre europeiske land sliter Italia med kombinasjonen lave fødselstall og en aldrende befolkning. Pensjonsreformen har fått fagforeningene til å se rødt. De er sterkt imot vedtaket, og viste senest i slutten av oktober sin misnøye gjennom en fire timer lang generalstreik.

Daglig leder Arne Mohn av Elopaks Milano-kontor har bodd over 15 år i Italia. Til tross for alle regjeringsskiftene, vil han ikke karakterisere det politiske systemet som ustabilt.

- Det er riktig at landet skifter regjeringer oftere enn folk skifter skjorter. På den andre siden går de samme partialliansene igjen, så man kan nesten si at systemet er utrolig stabilt, forklarer Mohn.

Han legger imidlertid ikke skjul på at det derimot kan oppleves som svært komplekst.

- Alle regjeringsskiftene har for eksempel ført til et veldig uoversiktlig lovsystem, men dette er nå i ferd med å bli forenklet, sier han.

EU-medlemskapet har også virket positivt i så måte: Forpliktelser overfor EU har blant annet ført til viktige lovreguleringer innen finans og økonomi.

LAV ØKONOMISK VEKST

Også den italienske økonomien har vært gjennom en turbulent periode. Italia har i likhet med sine europeiske naboer Frankrike og Tyskland slitt med lav økonomisk vekst den siste tiden. BNP steg 0,4 prosent i 2002, mot 1,8 prosent året før. Det internasjonale pengefondets anslag for 2003 viser liten tegn til bedring. Veksten vil ligge på samme nivå som i fjor, opp 0,4 prosent. Inflasjonen, som i fjor lå på 2,6 prosent, forventes å krype ned til 2 prosent i 2004. Italia har tradisjonelt slitt med høy arbeidsledighet, men pilene har siden 2000 beveget seg nedover. Ledigheten har nå stabilisert seg på rundt 9 prosent, på et lavere nivå enn i Tyskland og Frankrike.

Italia har fortsatt en sterk industribase. Ifølge Eksportrådet er 32 prosent av arbeidsstyrken sysselsatt i industrisektoren. Innen bilindustri, kjemisk industri og skipsbygging er det spesielt de store foretakene som dominerer. Italias styrke er likevel små og mellomstore bedrifter som produserer ferdigvarer. De er gjerne konsentrert geografisk i industrielle clusters.

Ikke uventet finner vi de aller fleste i Nord. Stjerneeksemplene er regionene Veneto og Lombardia, som er blant de rikeste og mest produktive områdene i hele EU. Veneto er kjent som brille- og skodistriktet, mens Lombardia er kjent for sine metallvarer.

Italia har de ti siste årene vært gjenstand for en omfattende privatiseringsbølge. Privat sektor utgjør i dag om lag 52 prosent av BNP.

- Staten har tradisjonelt eid større bedrifter, men innslaget av statlig eierskap har blitt betydelig redusert de siste årene, sier Rolf Almklov i Norges Eksportråd.