Fokus Italia: - Nordmenn har en høy stjerne

Godordene hagler når Rolf Almklov i Norges Eksportråd, Arne Mohn i Elopak og Einar Nilssen i NorCom skal beskrive Italia som forretningsland.

- Italienerne er veldig sympatiske og litt uformelle. Egentlig er de kanskje ikke så ulike oss, sier Rolf Almklov fra Norges Eksportråd.

- Landet er undervurdert, mener Mohn.

Både han og Nilssen har bodd flere år i Italia, og kjenner derfor forholdene godt. Begge fremhever landets størrelse som et av dets fremste fordeler for nordmenn som opererer i - eller med - Italia.

- Hvis man vil være med internasjonalt, bør man absolutt vurdere Italia. Landets økonomi er jo omtrent på størrelse med den britiske, sier Mohn.

- Levestandarden er høy, og det er mye rikdom. Dessuten er italienerne veldig nysgjerrige på nye produkter, så potensialet er stort, legger Nilssen til.

Han slår samtidig et slag for den italienske arbeidskraften.

- Folk jobber mye og effektivt. Sjefen for General Electric Italia sa en gang at en feil ved fabrikken der krevde en mann, mens det ved en tilsvarende feil på fabrikken i Polen måtte 5 arbeidere til. Det sier jo litt, forteller Nilssen.

HØYE SOSIALE KOSTNADER

Einar Nilssen har 32 år bak seg i Italia. Gjennom firmaet NorCom importerer han norske torvpotter (jiffypotter) til Italia. Selv om han mener det er lite som burde hindre nordmenn fra å etablere seg på det italienske markedet, finnes det en del fallgruver å se opp for.

- De fleste unge snakker engelsk, men generelt sett er ikke italienerne veldig språkmektige. Det kan være lurt å ha en italiensk sjef på toppen, og heller overlate stillingen som nestsjef til en nordmann, sier han.

Høye sosiale kostnadene knyttet til de ansatte, er et annen ting å være obs på, mener Nilssen.

- De ansatte får utbetalt nettolønn, så firmaet må sørge for å betale skatten deres. Hver ansatt får 14 lønninger i året- en ekstra i juli og en i desember. På toppen av det hele får de utbetalt en månedslønn for hvert år de har vært ansatt når de slutter. Det sier seg selv at det kan bli ganske dyrt.

Han tror også nordmenn kan ha problemer med å orientere seg i det italienske samfunnet.

- Byråkratiet er mer tungdrevet enn hva vi er vant med, sier Nilssen.

Han får støtte av Mohn i Elopak.

- Det er komplekst å jobbe med offentlige sektor i Italia, sier han.

Han kan ikke få understreket nok hvor viktig de gode forbindelsene er.

- Det gjelder å ha riktige kontakter. Derfor anbefaler jeg alle som tenker på å etablere seg i Italia å bruke profesjonell hjelp. Man bør velge sine forretningspartnere med omhu, forklarer Mohn.

- Gå systematisk frem - ikke hopp på en tilfeldig kontakt. Søk hjelp hos oss eller andre, lyder rådet fra Rolf Almklov.

PERSONLIGE RELASJONER

Italienerne er ifølge Mohn mer fleksible med hensyn til tid enn oss nordmenn.

- Det hender ofte at et møte ikke er i gang før en halvtime etter avtalt tid, sier han.

Likevel anbefaler han alle å komme til avtalt klokkeslett. Det samme rådet gir forfatter Henrik Ulven i boken Internasjonal skikk og bruk. - Også blant italienerne må man ha en meget god grunn når man kommer mer enn tyve minutter forsinket. Det anbefales altså å være punktlig i forretningssammenheng, skriver han.

Møteformen kan virke «ustrukturert og uformell, uten særlig grad av møteledelse eller dagsorden».

Arne Mohn husker godt sitt første inntrykk av den italienske forretningskulturen.

- Første gangen reagerte jeg med panikk, for jeg syntes den virket veldig rotete. Nå ser jeg at italienske forretningsfolk er både pragmatiske, målrettede og fleksible, sier han.

Videre setter italienerne stor pris på personlige relasjoner.

- Italia er et stort land, og det er viktig å bli kjent med hverandre før man inngår et samarbeid. Det innebærer sikkerhet for alle parter, sier eksportutsending Rolf Almklov.

- Forretningskulturen bygger på personlige forhold. Det gjelder å bygge opp troverdighet og tillit. Et håndtrykk er like viktig som en skriftlig kontrakt, selv om større kontrakter alltid formaliseres. Det er viktig å holde ord, så man må stå for det man sier. Italienere er veldig opptatt av at folk er pålitelige, og derfor bør man ikke slenge med leppa, mener Arne Mohn.

PLEIES

Forholdet til kundene bør også pleies godt.

- Det er viktig å være venner med kundene sine. Derfor tilbringer man ofte tid privat sammen med dem, sier Einar Nilssen

Norge og Italia har lange historiske forbindelser.

- Nordmenn har lange tradisjoner for å reise til landet. Sigurd Jorsalfare besøkte fetteren sin, Roger, som var konge på Sikiloy - Sicilia. Det er litt morsomt å tenke på, sier Mohn.

Om historiske forhold spiller inn, er ukjent, men Mohn mener uansett nordmenn har en høy stjerne i Italia.

- Vi går for å være både pålitelige og troverdige, og nyter stor respekt. Det kan faktisk være en fordel å si at man kommer fra Norge. Samtidig vil jeg understreke at det er viktig å leve opp til dette ryktet. Lettvinte løsninger er ikke å anbefale, understreker han.

Mafia er et ord som gjerne dukker opp når det snakkes om Italia. Ifølge Eksportrådet er svart økonomi fremdeles et betydelig problem i Sør-Italia. Rolf Almklov tror likevel ikke mafiaen er noen reell trussel mot norske næringsinteresser i Italia.

- Svært få bedrifter har problemer i forhold til mafiaen, sier han.

Einar Nilssen mener sannsynligheten for å havne i klammeri med mafiabosser er minimal.

- Med mindre man opererer på kant med loven eller bor på Palermo, er ikke mafiaen noe problem. Oppfør deg pent og skikkelig, så går det bra. Italia er ikke farlig.

Kontakter

Norges Eksportråd - Reale Ambasciata di Norvegia- Uff. Commerciale
Via G. Puccini, 5, 20121 Milano, Italia
Tlf: +39 02 854 514 11, Faks: +39 02 854 514 30
E-post: milan@ntc.no
Nettside: www.ntc.no/milan

Den norske ambassade
Via delle Terme Deciane 7, 00153 Roma, Italia
Tlf: +39 06 571 70 31, Faks: +39 06 571 703 26
E-post: emb.rome@mfa.no
Nettside: www.rome.mfa.no

Det italienske stats eksportråd (ICE)
Drammensveien 20 a, 0255 Oslo
Tlf: 22 54 05 40, Fax: 47 22 54 05 41
E-mail: oslo.oslo@ice.it
Nettside. www.italtrade.com/norge

Det italienske utenriksdepartementet (Ministero degli Affari Esteri)
Farnesia 1, 00194 Roma, Italia
Tel: +39 06 369 11
Nettside: www.esteri.it

Den italienske sentralbanken (Banca d´Italia)
Credit Institutions Supervision Service
Via Nazionale 187, 00184 Roma
Nettside: www.bancaitalia.it

Hovedorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter (CONFAPI)
Via della Colonna Antonina 52, 00186 Roma
Tlf: +39 06 690 151, Fax: +39 06 679 1488
E-post.: mail@confapi.it
Nettside: www.confapi.org

Den italienske børsen (Borsa Italia)
E-post: info@borsaitalia.it
Nettside: www.borsaitalia.it

Verdt å merke seg om Italia:

Nøkkelfakta:
Befolkning (2003): 58 millioner
Valuta: Euro (1 E = 8,26 kr.)
Landareal: 301230 kvadratmeter
BNP (2002): 1438 milliarder dollar
Vekst (2002): 0,4 %
Inflasjon (2002): 2,6 %
Import fra Norge: 10,6 milliarder kroner
Eksport fra Norge: 17,7 milliarder kroner

Viktigste næringer: Biler, skipsbygging, kjemisk industri, møbler, klær, tekstiler, skotøy og matforedling, komponenter og maskiner

Vekstnæringer: IKT, fisk, skipsutstyr, energi

Dresskode:Italienerne kler seg formelt. Antrekket for menn er dress. Kvinnene kler seg diskret og elegant.

Punktlighet:Det anbefales å møte til avtalt klokkeslett.

Hilsing og tiltaleregler:Håndtrykk er vanlig både når man kommer og går. Bekjente kysser hverandre på kinnet. Tituler med Signor/Signorina samt etternavn. Etter hvert kan også den mindre formelle betegnelsen «tu» brukes, men la italienerne ta initiativet.

Forhandlinger: Møter avtales i god tid, og bekreftes kort tid i forveien. Møteformen kan virke ustrukturert og uformell uten særlig grad av møteledelse. Italienerne verdsetter personlige innslag i forretningslivet, og taleferdigheter vektlegges i høy grad. Den som tar beslutninger vil som regel delta på møtet, men lar sjelden sine meninger komme til uttrykk. Det er vanskelig å få fullt innsyn i beslutningsprosessen. I etterkant av forhandlingene er oppfølging av stor betydning

Kilder: Internasjonal skikk og bruk (Index Publishing), Norges Eksportråd, OECD, USDOC Country Commercial Guide, IMF, SSB, CIAs World Factbook