Fokus: Kinesisk kjempe rykker fra

Den kinesiske dragen er ute og sykler. Men dette er ikke en vinglete og usikker syklist på vei ned i grøfta. Sykkelen er kinesernes viktigste fremkomstmiddel, og når økonomiske eksperter refererer til Kinas «sykkeløkonomi» mener de en økonomi som raskere og raskere beveger seg fremover på en vei som så langt går i medbakke.

Så fort tråkkes det unna at Goldman, Sachs & Co anslår at Kina innen 2050 vil gå forbi USA som verdens største økonomi med en estimert BNP på 44,5 billioner dollar, nærmere 320 billioner kroner. USA antas å få en BNP på 35 billioner dollar, rundt 253 billioner kroner. Kina er allerede verdens nest største økonomi, men nå kan landet i løpet av mindre enn 40 år komme til å avansere til førsteplassen.

Kina er blitt verdens økonomiske hotspot. I fjor vokste landets BNP med hele åtte prosent, og prognosene for både 2003 og 2004 ligger på 7.5 prosent. For litt over 25 år siden ble markedsøkonomien så smått introdusert og siden har Kina gradvis blitt mer liberalisert mens økonomien har vokst. Landets andel av verdenshandelen har nesten firedoblet seg siden 1975. Etter medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 forpliktet Kina seg til å tilpasse regelverket og åpne økonomien ytterligere. Denne prosessen er nå i full gang, forsterket av den reformvennlige presidenten Hu Jintao.

OL i Beijing i 2008 og EXPO 2010 i Shanghai er andre tydelige tegn på at Jintao mener alvor.

- I hele Kina er det i dag en positiv stemning, og spesielt blant befolkningen i den østlige delen der de store byene ligger. Kinesere med utdannelse får gode jobber og ser lyst på fremtiden, sier Harald Nævdahl, Norges Eksportråds regionsleder i Kina og Korea.

MADE IN CHINA

Nesten latterlig lave lønninger og en utømmelig bank av villig arbeidskraft har gjort at Kina har seilt opp som verdens største produsenten av arbeidsintensive produkter som klær, sko, møbler og selvfølgelig sykler. Arbeidsintensive produkter utgjør hele 70 prosent av Kinas totale eksport.

Produkter «Made in China» selges overalt i den vestlige verden. Asiatiske naboer som også produserer arbeidsintensive produkter klarer ikke å konkurrere med Kinas lave priser og en gjennomsnittslønn på fire kroner i timen for en fabrikkarbeider.

Men det er ikke bare de asiatiske naboene som frykter den kinesiske dragen. Siemens-sjefen Heinrich von Pierer kaller Kina sitt selskaps «globale fabrikk». Siemens og andre store vestlige selskap flytter i økende grad sin virksomhet til Kina for å kutte kostnader. I USA er man redd for utviklingen og mener det vil føre til store tap av amerikanske arbeidsplasser.

Sammen med Japan krever USA at kinesiske myndighetene skal revaluere den kinesiske yuanen. Valutaen har vært bundet mot dollaren siden 1994 og USA og Japan gir dette skylden for at kinesiske eksportvarer utkonkurrerer dem i pris. Europeiske sykkelprodusenter har overtalt EU til å innføre en tariff på kinesiske importer fordi de mener kineserne driver med prisdumping på det europeiske markedet. Det samme vurderes i USA.

IMPORTEN ØKER

The Economist kaller dette sutring og mener Kina har blitt utpekt som syndebukken for den vestlige verdens økonomiske vanskeligheter. Kina importerer stadig mer fra utlandet, særlig Asia, men også USA. Fra september 2002 til 2003 økte vitterlig Kinas eksport med 32 prosent, men en stor del av Kinas eksportøkning har kommet fra samforetak mellom utenlandske multinasjonale selskaper. I samme tidsrom økte dessuten importen med 41 prosent.

Selv om størstedelen av Kinas import består av råvarer fra Latin-Amerika økte importen fra USA med 21 prosent i fjor. Til sammenligning økte USAs eksport til resten av verden bare med to prosent. Ifølge den internasjonale banken HSBC var Kina ansvarlig for 70 prosent av Japans eksportøkning i de åtte første månedene av 2003. Det er altså liten grunn for USA og Japan til å klage, og særlig ikke når den kinesiske visehandelsministeren Wei Jianguo har uttalt at landet de neste tre årene vil vi importere varer og tjenester for en billion dollar, rundt 7,2 billioner kroner.

Kinas tre største importgrupper er maskineri, kjemikalier og elektronikk. Selv om landet produserer noe elektroniske og teknologiske produkter selges disse produktene stort sett bare i Kina. Det er ikke til å stikke under en stol at mange av disse produktene er piratkopier, men dette er et problem myndighetene ønsker å rydde opp i. Kina ønsker økt kapitalintensiv produksjon og fokuserer sterkt på utvikling av teknologinæringer som bioteknologi, materiellteknologi og IKT. For eksempel satset landet hardt på IKT-kortet for å vinne kampen om å arrangere OL i 2008, og det hevdes at Beijing-lekene vil bli de teknologisk mest avanserte hittil.

- Når det gjelder teknologisk utvikling kommer Kina til å være på sammen nivå som verdenslederen India innen 2006, og Kina er allerede helt i front i Asia når det kommer til bioteknologi, sier Nævdahl.

- Vi har hardwaren, men mangler software, uttalte den kinesiske forretningsmannen Henry Wang på et møte for Western Returned Scholars Association. Han siktet til Kinas mangel på folk med høyere utdanning. De to siste årene har myndighetene gjort fremstøt for å lokke tilbake flest mulig av kineserne som har dratt til Vesten for å få høyere utdannelse. Skattelette, investeringsstøtte og nye inkubator-parker har så langt ført til at 18.000 høyutdannede kinesere vendte hjem i 2002, dobbelt så mange som året før, og over 3.000 nye bedrifter har blitt startet opp av hjemvendte kinesere bare i hovedstaden Beijing. Kinesiske forskere som jobber i Vesten får tilbud om de samme betingelser og langt større frihet i arbeidet dersom de flytter tilbake til hjemlandet.

Alt er likevel ikke bare rosenrødt. Økonomiske eksperter er uenige om Kina vil klare å opprettholde veksten og om økonomien er i ferd med å overopphetes. Det hersker også usikkerhet om hvorvidt statistikken kinesiske myndigheter presenterer er korrekt. Gapet mellom fattige og rike vokser, og flere millioner ufaglærte kinesere jobber i statseide bedrifter som i fremtiden vil bli tvunget til å stenge.

- Du kan jo si at dette er fordelaktig for utenlandske bedrifter fordi det frigjør billig arbeidskraft. Til tross for at Kina ikke er helt problemfritt vil det ta mange år før konkurransefordelene i Kina er borte, sier Ingar Løken, spesialrådgiver ved Hartmark Consulting.

STORE MULIGHETER

Mens arbeidsintensive økonomier kommer dårligere ut etter at Kina for alvor har fått fart på sykkelhjulene kan altså kapitalintensive økonomier gni seg i hendene over enorme muligheter til investeringer og suksess. I følge Eksportrådet har over 400.000 utenlandske bedrifter etablert seg i landet de siste årene. Kinesiske myndigheter er ivrige etter å tiltrekke seg mest mulig direkte utenlandsk investering (FDI). I 2002 hadde Kinas totale strøm av FDI nådd 53 milliarder kroner. Kina passerte dermed USA som verdens største mottaker av FDI. Til tross for SARS-epidemien topper Kina listen over mest attraktive land for FDI i 2003, i følge en rapport fra det globale konsulentselskapet A.T. Kearney.

Utenlandske bedrifter som tar sikte på å selge forkbruksvarer i Kina får stjerner i øynene ved tanken på suksess i et gigantisk marked med 1,3 milliarder mennesker. Men det er viktig å huske på at store deler av befolkningen er fattige som ikke kan karakteriseres som «vanlige» forbrukere. Markedet for importerte forbruksvarer ligger geografisk i de urbane områdene langs østkysten av landet, og totalt sett er det under 10 prosent av befolkningen, rundt 100 millioner mennesker, som har en tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne regnes som en potensiell kundegruppe.

Et marked på 100 millioner mennesker er allikevel nesten 25 prosent større enn det tyske markedet, og mer en 50 prosent større enn det britiske. En liten brøkdel av markedsandelene kan gi store gevinster. Ikke rart utenlandske selskaper ønsker seg plass på dragens bagasjebrett.