Fokus Romaina: Sakte, men sikkert fremover

Femten år etter den blodige revolusjonen som styrtet Nicolai Ceaucescu & Co. er Romania et land preget av forsiktige reformer mot markedsøkonomi. Romanias økonomi er blant de minst frie i Europa, ifølge siste oversikt fra Heritage Foundation og Wall Street Journal. Romania ligger på 129. plass i verden blant 155 land og etter stater som Moldova, Albania og Ukraina.

Nettopp den manglende fremgangen i økonomiske reformer bidro til at Romania (sammen med Bulgaria) ikke ble invitert av EU til å bli medlem i 2004, slik de andre ledende østeuropeiske land ble. I stedet må Romania trolig vente til 2007 før det kan bli medlem.

Selv det er det økende tvil om. Ifølge planen skal forhandlingene mellom EU og Romania være ferdige innen året er omme, etterfulgt av to overgangsår. Men i februar erklærte EU at forhandlingene sto i fare for ikke å bli ferdige på grunn av fortsatt alvorlige problemer med korrupsjon, økonomiske reformer og mangelfullt rettssystem.

Problemene med fortsatt korrupsjon har ført til at selv EU har igangsatt en gransking av mulig fusk rundt bruken av EU-midler.

Ifølge en måling Reuters foretok blant 38 økonomer i mai, mener kun 60 prosent at Romania kan bli medlem om tre år (Bulgaria får 70 prosent mulighet). Økonomene mener Romania har vært altfor tregt med å nå de fastsatte reformene EU krever, mens Bulgarias reformer derimot har gått raskere enn forventet.

EU-MEDLEMSKAP

- Datoen for EU-medlemskap er 2007, men Romania vil slite med å nå dette målet. Med valg planlagt for slutten av 2004 eller begynnelsen av 2005 vil regjeringen være tilbakeholden med tøffe økonomiske tiltak, skriver den nederlandske banken Rabobank i en fersk rapport om Romania.

En mulig løsning er at Romanias medlemskap blir utsatt med ett år, men en slik løsning er blitt kritisert av president Ion Iliescu.

Bortsett fra en fireårsperiode, har Iliescu vært Romanias president helt siden Ceaucescu ble styrtet. Han får ros for å ha begynt forhandlingene med EU, men kritiseres for manglende fremgang i å oppfylle kravene.

- Regjeringene som styrte Romania mellom desember 1989 og november 2000 unngikk seriøse økonomiske reformer av frykt for at «sjokkterapi» og dets ventede sosiale kostnad, skriver det amerikanske handelsdepartementet i en rapport om Romania.

Forsøk på å etablere klare restrukturerings- og privatiseringsprosedyrer, et moderne skattesystem, et mer effektivt bankvesen, fjerning av subsidier og oppmuntring til økte utenlandske investeringer mislykkes, stort sett på grunn av manglende etterleving, påpeker rapporten.

- Svake regjeringsholdninger overfor budsjettoverskridelser i statsselskaper sammen med ineffektive konkursprosedyrer førte til indirekte subsidier av ulønnsom oppførsel, mens god bedrifts-
ledelse ble svekket av særinteresser, sier det amerikanske handelsdepartementet.

Kritikken rammer ikke bare Iliescu, men også hans forgjenger Emil Constantinescu fra den høyreorienterte alliansen Demokratisk konvensjon (DCR). Han gjennomførte markedsøkonomiske reformer og en aggressiv kamp mot korrupsjon, men gikk ikke langt nok i noen av tilfellene, mener kritikere.

EU og Romania skal være ferdig med forhandlinger om ti punkter innen 2005, men har kun kommet til punkt tre. Samtidig sliter Romania med budsjettbalansen. Budsjettunderskuddet for 2003 kommer trolig til å ligge på mellom 4,8 prosent og 6,5 prosent av BNP, ifølge Rabobank. EU krever et budsjettunderskudd på maks tre prosent av BNP.

Mye av grunnen til budsjettunderskuddet er manglende inntekter fra privatisering (på grunn av diverse forsinkelser), økende handelsunderskudd samt uventet økte utgifter etter at regjeringen ga etter for press fra interessegrupper om å øke minimumslønninger med 43 prosent i januar 2003.

- Selv om den har vist både vilje og kapasitet til å reformere Romanias økonomi, sliter regjeringen med å gjennomføre de tøffe tiltakene som er nødvendig for EU-medlemskap. Politisk press for å øke offentlige utgifter kommer til å øke etter hvert som valgene nærmer seg, spår Rabobank i sin rapport.

Handelsunderskuddet økte fra 2,6 milliarder dollar i 2002 til 4,1 milliarder dollar i fjor og havner trolig på 4,2 milliarder dollar i år, ifølge Rabobank.

Men Romania har også notert en rekke positive nyheter under Iliescu. Landets økonomi vokste med fem prosent i 2002 og 4,9 prosent i fjor. Inflasjonen er gradvis redusert. Den falt fra 22,5 prosent i 2002 til 15,3 prosent i fjor. I november 2001 undertegnet Romania landets første avtale med det internasjonale pengefondet IMF. Pengefondet roste Romania for makroøkonomisk stabilitet, men etterlyste flere reformer.

I 1992 overførte regjeringen 30 prosent av mer enn 6.000 statsselskaper til fem fond som igjen overførte eierskap til enhver voksen rumener. I 2002 ble så 35 større og 112 mindre statsselskaper privatisert. I mai erklærte Romanias økonomi- og handelsdepartement at de ville begynne eksklusive forhandlinger med det østerrikske oljeselskapet OMV i forbindelse med privatiseringen av den rumenske oljebedriften Petrom. OMV planlegger å øke sitt eierskap av Petrom fra 33,3 prosent i dag til 51 prosent.

Fjorårets resultater for Petrom er ennå ikke offentlige, men i 2002 hadde selskapet en omsetning på 2,4 milliarder dollar og et resultat før skatt på 385 millioner dollar.

Som følge av avtalen med OMV, oppgraderte Fitch Ratings sin investeringsgrad for Petrom og selskapets Eurobond.

- Fitch mener forsinkelser (slik man så i tidligere faser) er mulig og at implementeringsrisiko er til stede. Imidlertid er det i økende grad trolig at privatiseringen vil finne sted på kort sikt, skrev Fitch i sin kommentar etter OMV-nyheten.

I mai ble det også kjent at regjeringen har inngått en avtale med det italienske energiselskapet Enel om å la Enel kjøpe to regionale kraftselskaper med til sammen 1,4 millioner kunder. Regjeringen planlegger også å privatisere Banca Comerciala Romana (BCR), landets største bank, innen 2006. Den har allerede solgt 25 prosent til den europeiske utviklingsbanken (EBRD) og International Finance Corp som et første ledd mot full privatisering.

Flere internasjonale bedrifter har signalisert sin interesse i Romania i det siste. Det amerikansk-afrikanske bryggeriet SABMiller, ett av verdens største, kjøpte nylig 81,1 prosent av det rumenske bryggeriet Aurora for 16,3 millioner dollar. Fra før av eide SABMiller tre andre bryggerier i Romania. Både franske Renault og det kanadiske telekomselskapet TIW meldte nylig om økt satsing i Romania (se neste artikkel).

Til tross for veksten, er Romania fortsatt preget av stor fattigdom. Landet er blant de tre fattigste i Europa målt per capita, ifølge en fersk undersøkelse fra EUs statistikk-kontor Eurostat (de andre var Bulgaria og Tyrkia).

De makroøkonomiske utsiktene er lyse. BNP forventes å øke med fem prosent i år og neste år, ifølge IMF. Samtidig havner inflasjonen trolig på 12 prosent i år og 7,2 prosent neste år, ifølge Pengefondet.

Regjeringspartiet gikk tilbake ved lokalvalg i hovedstaden Bucuresti nylig, men Rabobank og andre analytikere mener det likevel kommer til å vinne neste valg på grunn av sin støtte til EU-medlemskap og ønske blant et flertall av rumenerne om EU-medlemskap. Det største opposisjonspartiet, PD, er imot EU og brøt forhandlingene da de hadde makten i perioden 1996-2000.

På den andre siden kan en offisiell EU-erklæring om en forsinkelse i EU-medlemskap føre til at opposisjonen vinner, spekulerer Rabobank. EU skal etter planen komme med sin offisielle rapport om tidsplanen for Romania i november, det vil si rett før neste valg.