Fokus Romania: God og billig arbeidskraft lokker

Det er ikke bare Romanias fremtidige EU-medlemskap som lokker norske selskaper til det østeuropeiske landet.

- Den største fordelen for oss er blandingen av en velutdannet og tilgjengelig arbeidskraft, lavt lønnsnivå, relativ kulturell overensstemmelse, og et fungerende arbeidsmarked, sier Lars Green Lauridsen, prosjektdirektør for internasjonale prosjekter for det norske kartselskapet Blom.

Erik B. Wiken, som følger Romania for Innovasjon Norge, er enig og legger til gode språkkunnskaper samt sterk økonomisk vekst som tiltrekkende faktorer for norske selskaper.

IMPORTEN ØKER

Listen over norske selskaper med forbindelser med Romania inkluderer også Aker Kværner Yards, Orkla Foods, Kongsberg Defense Communication og Kid Interiør, ifølge Innovasjon Norge.

Samhandelen mellom Norge og Romania har økt de siste par årene. I fjor havnet den på 1,3 milliarder kroner, en økning på 15,6 prosent fra 2002 og 68,4 prosent fra 2000, ifølge Statistisk sentralbyrå. Fjorårets vekst kom som følge av en 22,5 prosents økning i Norges import fra Romania. Vår eksport til det østeuropeiske landet falt med 8,5 prosent, målt i kroner. Men den norske ambassaden i Romania mener det blir et definisjonsspørsmål om eksporten falt eller ikke.

- Ettersom transaksjonene ofte noteres i USD eller EUR, er det vår oppfatning at eksporten fra Norge var rimelig stabil i 2003, sier Bernt J. Berg Nielsen, en trainee som håndterer økonomiske spørsmål ved ambassaden.

Våre viktigste eksportprodukter til Romania er maskiner (28% av verdien), fisk og sjømat (22%) og elektrisk utstyr (19%), mens de viktigste importvarene fra Romania er skip og båter (50%), tekstiler (17%) og fottøy (8%), ifølge ambassaden.

VEKSTOMRÅDER

Sektorer med sterk vekst inkluderer IKT, olje og gass, landbruk, eiendom, transport og tjenester, ifølge USAs handelsdepartement. Innenfor tjenester er det spesielt bank og finans, forsikring, regnskap og juridiske konsulenttjenester som har sterkest potensiale de neste par årene. Takket være et godt utdanningsvesen selv under kommunistregimet, kan Romania i dag skryte av en høy grad av ingeniører, elektronikkeksperter og utviklere av programvare. Nesten halvparten av det lokale PC-markedet dekkes av rumenske leverandører, og Romania er i dag en voksende eksportør av programvare til EU og USA.

Det rumenske programvareselskapet Softwin har utviklet et antivirusprogram for kortbetalingsløsninger for små selskaper som MasterCard Europa nylig begynte å tilby. Softwin har en sterk posisjon i USA og EU og har opprettet kontorer i Tyskland og Spania. På grunn av de lave lønningene er Romania også et viktig produksjonssenter for Renault. Den franske bilprodusenten har investert mer enn 250 millioner dollar på å modernisere en bilplantasje i Pitesi som skal produsere 80 prosent av Renaults nye billigbil, Logan.

MODERNE MOBIL

På mobilfronten er Romania blant de mest moderne i Europa, med to GSM-operatører (Connex og Orange) og to som bruker henholdsvis CDMA og DCS-teknologi. Allerede i 2001 ble Romania det første landet i Europa som implementerte en CDMA-løsning som muliggjorde rask overføring av data på mobilen (tilsvarende GPRS i Norge).

Connex eies av MobiFon, som i sin tur eies av britiske Vodafone og kanadiske TIW. I slutten av mai betalte TIW 50 millioner kanadiske dollar til en gruppe investorer for å øke sin andel fra 63,5 prosent til 79 prosent. Vodafone eier 20 prosent av MobiFon, som har mer enn 3,4 millioner abonnenter og er landets største mobilselskap.

Takket være EU-medlemskap (trolig i 2007) kommer Romanias landbrukssektor til å gjennomgå en sterk moderniseringsprosess. Sektoren er allerede avansert på enkelte områder, som bioteknologi. Romania er det første landet i Europa som plantet bioteknologiske avlinger, spesielt soyabønner.

Transport kommer også til å ta av de neste par årene som følge av kombinasjonen av Romanias beliggenhet, økt etterspørsel og forventet EU-bistand til modernisering av veier.

- På grunn av sin beliggenhet mellom Europa og Asia har Romania potensial til å bli en av de mest hektiske transportområdene i Mellom- og Sør-Europa, sier det amerikanske handelsdepartementet i en rapport om Romania.

UTFORDRINGER

Men Romania tilbyr også flere utfordringer for norske og andre internasjonale selskaper. Disse inkluderer byråkrati, fortsatt korrupsjon og valg av lokal partner, påpeker Wiken.

Til tross for flere reformer, preges Romanias offentlig byråkrati fortsatt av en lite forbrukervennlig holdning, med treg-
het i systemet. Ofte er det personlig kjennskap eller innflytelse fremfor offentlige regler som avgjør fortgang eller utgangen på saker, ifølge klager fra utenlandske selskaper.

Men korrupsjon spesielt i offentlig byråkrati er et stort problem, ifølge Wiken og andre kilder.

- I enkelte tilfeller kan krav om betaling fra midt- og lavtstående funksjonærer nå punktet for trakassering, sier det amerikanske handelsdepartementet i sin rapport.

Ifølge Transparency Internationals siste oversikt over de mest korrupte land i verden havnet Romania på 83. plass blant 133. land (med 1 som minst korrupt og 133 som mest korrupt). Romania var mer korrupt enn land som Latvia, Polen og Armenia, men mindre enn land som Albania, Moldova og Ukraina, ifølge Transparency.

Mange utenlandske selskaper klager også over hva de oppfatter som diskriminerende behandling fra rumenske skattemyndigheter. I motsetning til rumenske selskaper, som ofte har dårligere bokføring enn sine utenlandske motparter, blir ofte de internasjonale bedriftene utsatt for stadige gjennomgang av regnskap i hva de oppfatter som forsøk på å få ekstrainntekter.

FORSKJELLER

Selv om Romania oppfattes som et østeuropeisk land, er landet kulturelt mer preget av latinsk kultur.

- Rumeneren er mer latinsk - mye temperament men samtidig mer formell, sier Wiken.

Green Lauridsen mener fortiden med diktatur fortsatt preger forretningskulturen.

- Romania er forretningskulturmessig preget av den latinske kultur i språk og ikke-verbal kommunikasjon, samt de 40 årene under diktatur med overvåkning og mistenkeliggjørelse, sier han.

Man skal derfor ikke forvente at vår tradisjon med at verbale avtaler er gjeldende også gjelder i Romania, påpeker Green Lauridsen.

- Det er behov for underskrifter, gjerne understøttet av en notarpåskrivning.

Og selv da går ikke avtalen nødvendigvis etter boken. Man må hele tiden følge opp og forsikre seg om at den blir etterlevd.

- Ikke noe kommer av seg selv, heller ikke etter kontraktsunderskrivelse, sier Green Lauridsen.

En annen viktig forskjell fra Norge er at rumenske selskaper er mer hierarkiske, påpeker både Wiken og Green Lauridsen.

- Beslutninger tas på høyt nivå, sier Wiken.

Det betyr at det kan ta lang tid for avgjørelser og til den endelige leveransen, påpeker Green Lauridsen.

- Tålmodighet er en viktig faktor, sier han.

Det viktigste tips Green Lauridsen kan gi?

- Å ha en lojal og troverdig lokal representasjon eller partner.

Kontakter

Innovasjon Norge
Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo
Tel: 22 00 25 00, Faks: 22 00 25 01
E-post: post@invanor.no

Romanias handels- og industrikammer
Blvd. Octavian Goga 2, Bucuresti
Tel: + 40-21 322-9500/1, Faks: (40-21) 322-9502
Tel: +40-21 322-9518/322-9516, Faks: +40-21 322-9517
Nett: http://www.ccir.ro

Byrået for utenlandske investeringer
Blvd. Primaverii 22, Bucuresti
Tel: + 40-21233 9103, Faks: + 40-21233 9104
Nett: http://www.arisinvest.ro/

Byrået for privatisering
Str. Av. Alexandru Serbanescu 50, Elvila Building
Tel: + 40-21303-6650, Faks: + 40-21233-3272

Finansdepartementet
Str. Apolodor 17, Bucuresti
Tel: + 40-21410-1189/410-1784, Faks: + 40-21312-1630

Utenrikshandelsdepartementet
Str. Ion Campineanu 16, Bucuresti
Tel. + 40-21311-3097, Faks: + 40-21312-6934

Industridepartementet
Calea Victoriei 152, Bucuresti
Tel: + 40-21231-0262, Faks: + 40-21312-0513

Kommunikasjons- og teknologidepartementet
Blvd. Libertatii 14, Bucuresti
Tel. + 40-21400-1190, Faks: + 40-21336-5887

Transportdepartementet
Blvd. Dinicu Golescu 38, Bucuresti
Tel: + 40-21222-3636, Faks: + 40-21312-0772
E-post: cabmin@mt.ro

Landbruksdepartementet
Blvd. Carol I No. 24, Bucuresti
Tel. + 40-21315-4412, Faks: + 40-21313-4766

Verdt å merke seg om Romania

Nøkkelfakta:
Befolkning: 22,3 millioner (juli 03 estimat)
Hovedstad: Bucuresti (2,0 millioner)
Valuta: Lei (1000 Lei = 0,19 kroner pr. 7 .juni 2004)
Landareal: 237.500 kvadratkilometer
BNP (2003): 50,3 milliarder dollar (337 milliarder kroner)
Vekst (2003): 4,9%
Inflasjon (2003): 15,3%
Eksport fra Norge (2003): 237 millioner kroner
Import til Norge (2003): 1,1 milliard kroner

Møter og forhandlinger: I Romania, som i de fleste andre land, betyr personlige kontakter og kjemi vel så mye som det som gjerne oppfattes å være normal etikette. Rumenerne er mer temperamentsfulle enn nordmenn. Beslutningsprosessen i rumenske selskaper kan ta lang tid og selv etter at en avtale er på plass må den følges opp nøye og fortløpende.

Dresskode: Dress er standard for forretningsmøter, men mer uformell kles skode gjelder for sosiale arrangement.

Hilsing og tiltaleregler: Rumenerne pleier å håndhilse, men kvinner kan kysses på hånden av menn, slik det er vanlig i Øst-Europa. Rumenerne bruker de formelle tiltaleformene Domnul (herr) og Doamna (fru) når de hilser på hverandre, selv om fornavn er mer vanlig blant engelskspråklige forretningsfolk og yngre mennesker.

Visittkort: Det forventes at man utveksler visittkort under møter. Visittkort bør trykkes på rumensk dersom du behersker rumensk selv, ellers engelsk.

Språk: En del rumenere behersker fremmedspråk rimelig godt, men ikke alle. Engelsk, men også fransk og tysk, brukes ofte.

Nyttige Internettkilder: En god kilde er nettsiden til Romanias handels- og industrikammer (http://www.ccir.ro ). Siden inkluderer blant annet en investorguide, liste over rumenske selskaper og oversikt over konferanser. En annen nyttig kilde er hjemmesiden til Byrået for utenlandske investeringer (http://www.arisinvest.ro). En tredje kilde er engelskspråklige Romania.com som inkluderer nyheter fra Romania samt nyttige lenker om hoteller, visa og utenlandske ambassader i landet.

Kilder: Innovasjon Norge, Norges ambassade i Romania, Statistisk sentralbyrå, IMF, CIA, USAs handelsdepartement, USAs utenriksdepartement, Økonomisk Rapport.