Fokus Storbritannia: Business as usual

Rett utenfor kysten av Europas fastland ligger Storbritannia. «Over there» ligger USA, mens Europa, som britene ikke regner seg som en del av, ligger på andre siden av kanalen. Storbritannia er i britenes øyne strategisk plassert midt i sentrum. Mellom barken og veden, vil kanskje andre si. Det er i hvert fall en mann som befinner seg mellom barken og veden - statsminister Tony Blair.

Storbritannia er ikke verdens navle, men britene er ikke helt på jordet når de vurderer seg selv som en viktig verdensnasjon. Historisk sett har den tidligere kolonimakten hatt mye innflytelse, og selv om det britiske imperiets tid for lengst er svunnen er Storbritannia fortsatt en tungvekter i verdensbildet. Helt siden begynnelsen av 90-tallet har landet vært en av de mest suksessrike økonomiene i den vestlige verden, og Storbritannia konkurrerer med erkerivalen Frankrike om fjerdeplassen på listen over verdens største økonomier, en kamp britene gjerne vil vinne. I fjor vokste den britiske økonomien med 1,9 prosent, og OECD regner med en vekst på 2,7 prosent i år, og 2,9 prosent neste år.

I de syv årene Blair har styrt Storbritannia har den britiske økonomien gjort det mye bedre enn de fleste andre store vestlige land. På grunn av økt offentlig forbruk slapp Storbritannia stort sett unna den økonomiske nedgangen som rammet resten av verden de første par årene av det nye millenniet. Sammen med den rekordlave arbeidsledigheten (4,9 prosent), den jevne økonomiske veksten og den lave renten, har dette ført til at britene har tolerert skatteøkningene Blair har innført. Blairs periode som statsminister har faktisk vært den lengste perioden en moderne britisk regjering har styrt uten økonomiske kriser av noe slag.

Da den 44-årige Blair vant valget i 1997 ble han den første Labour-statsministeren på 18 år. Med et modernisert arbeiderparti overtok han førersetet for en økonomi som var i god vekst. Forløperen John Major fra Conservative Party tapte valget på grunn av turbulens innad i partiet, og fordi han aldri klarte å gjenvinne tillitten etter Black Wednesday i 1992, da Storbritannia ble tvunget til å trekke pundet fra ERM (den europeiske Exchange-Rate Mechanism) og dermed tapte reserver på fire milliarder pund.

Det britiske næringslivet var skeptisk til Blair da han fikk regjeringsmakten. Men det viste seg raskt at «nye» Labour holdt en helt annen linje enn det man tradisjonelt var vant med fra arbeiderpartiet. Blair ga Skottland og Wales mer selvstendighet, overlot til Bank of England å bestemme rentenivået, signaliserte til fagforeningene at de ikke ville få særbehandling, og satset mer på entreprenørskap og forskning.

Blairs første periode ble ellers brukt til å bekjempe kriminalitet, forbedre helsevesenet, stimulere næringslivet, og styrke Storbritannias noe ambivalente forhold til EU. I 2001 ble Blair gjenvalgt med god margin.

STOR SERVICESEKTOR

Den britiske økonomien har en stor servicesektor som står for to-tredjedeler av BNP, mens primære energikilder står for ti prosent. Andre viktige sektorer er IKT-sektoren og den farmasøytiske industrien. Som i de fleste andre vestlige land har industrien gradvis mistet betydning, mens servicesektoren blir viktigere. Storbritannias servicesektor er regnet for å være svært godt utviklet, særlig bank- og forsikringstjenester og tjenester til næringslivet.

I tillegg til - eller kanskje nettopp på grunn av - den store servicesektoren er London Europas viktigste finansielle senter. Dessuten er Storbritannia det mest populære investeringsmarkedet i Europa. Hele 40 prosent av japanske, amerikanske og asiatiske investeringer i Europa skjer i Storbritannia, i følge Innovasjon Norge.

Det er ikke unaturlig at Storbritannia er destinasjonen når ikke-europeiske selskap skal etablere seg i Europa. Britene er kjent for å være en dyktig og fleksibel arbeidsstokk, vilkårene ligger til rette for utenlandske investeringer, og Storbritannia gir god tilgang til EU-markedet.

Som nevnt er IKT en stor sektor. Britiske Vodafone er verdens største mobilselskap, og landet blir sett på som det viktigste europeiske senteret for verdens ledende telecom-selskaper. Programvare, elektronikk, systemutvikling og dataspill er andre viktige bransjer. Faktisk utvikles hele 40 prosent av verdens dataspill i Storbritannia.

Storbritannia satser ellers mye på forskning og utvikling. Den farmasøytiske industrien står for nesten 25 prosent av all forskningen, og er regnet som den mest innovative industrien i landet. Det var som kjent i Skottland den første vellykkede kloningen ble gjennomført da sauen Dolly så dagens lys i 1997. Som et ledende forskningsland tiltrekker Storbritannia seg mange investeringer, særlig innenfor bioteknologi.

KRIG, EURO, HELSE OG UTDANNING

Etter fire år som statsminister var Blair en populær mann både i Storbritannia og EU. Men så kom 11. september. Blair var kjapp til å gi sin fulle støtte til George Bush i krigen mot terror, og sendte britiske tropper både til Afghanistan og Irak. Litt for kjapp, mente mange andre EU-land og mange av britene, og Blair blir kritisert for å ignorere FN og være altfor ettergivende overfor Bush.

Frankrikes president Jacques Chirac er spesielt irritert på Blair. Storbritannia har i franskmennenes øyne alltid vært en vriompeis i EU, og selv om forholdet til EU har blitt bedre, er britene fortsatt svært skeptiske til det «forente Europa» tyskerne og franskmennene forfekter.

Det hjelper ikke at Blair gjerne ser at Storbritannia bytter ut pundet med euroen. Han har nemlig ikke klart å overbevise britene om at pundet bør oppgis. En folkeavstemning om euroen skal etter planen holdes våren 2005, etter neste regjeringsvalg, men det skal godt gjøres å forandre opinionens mening innen den tid.

Men det er ikke bare krigsdeltakelsen og euro-debatten britene er misfornøyd med. Da Blair ble statsminister lovet han å forbedre helsevesenet. Det løftet synes ikke velgerne han har klart å holde.

De er heller ikke imponert over forslaget om å gi universitetene lov til å ta opptil 3000 pund, 37.000 kroner, i årlige skolepenger. Blair møter sterk motstand mot forslaget i sitt eget parti, som frykter at universitetsutdannelse blir noe bare studenter med rike foreldre har råd til. Men Blair står hardt på sitt og sier at han ikke vil vike i denne saken.

Blairs aller største hodepine er Hutton-rapporten, som har undersøkt forholdene rundt våpeneksperten David Kellys selvmord i fjor sommer. Kelly ble navngitt som kilden til påstanden om at Alistair Campbell, regjeringens pressetalsmann, «spritet opp» rapporten om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen for å rettferdiggjøre invasjonen av Irak.

Uansett hva som skjer med Blair i løpet av dette året er det lite som tyder på at Labour mister regjeringsmakten ved neste valg. Selv om torienes nye leder Michael Howard kan smile over de siste meningsmålingene som viser at toriene har mer oppslutning enn Labour, tror politiske eksperter det er lite sannsynlig at Howard blir statsminister i nærmeste fremtid. Dersom Blair ikke fortsetter som statsminister er det mest sannsynlig at finansministeren og Blairs høyre hånd Gordon Brown overtar.

Imidlertid fortsetter forskerne å forske, oppfinnerne å oppfinne, forsikringsselskapene å forsikre, og bankene å tjene penger. Samme hvem som ender opp i Storbritannias sjefsstol blir det business as usual.

Og så lenge utenlandske investeringer fortsetter å strømme inn, og økonomien fortsetter å vokse er det håp om å dytte Frankrike ned fra fjerdeplassen en gang for alle.