Fokus USA: Kapitalismens høyborg

Big is better, heter et gammelt amerikansk ordtak. Og det passer utmerket godt som en generell beskrivelse av USAs økonomi og næringsliv. USAs BNP er større enn økonomiene til Japan, Tyskland og Storbritannia til sammen. Og til tross for sterk vekst i giganter som Kina og India, er USAs økonomi fortsatt en god del større: Syv ganger større enn Kinas og 17 ganger større enn Indias, ifølge vår analyse av tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

USA er også hjemlandet til de fleste av verdens største selskaper, målt både i omsetning, markedsverdi og bransje: Wal-Mart er verdens største selskap i omsetning og verdens største butikk-kjede. General Electric er verdens største selskap i markedsverdi. Giganter som Microsoft (verdens største programvareprodusent), General Motors (verdens største bilprodusent), Citibank (verdens største bank), HP (verdens største PC-produsent) og Anheuser-Busch (verdens største ølbryggeri) er amerikanske. Og la oss ikke glemme de legendariske (eller beryktede) eksemplene på amerikansk kapitalisme: McDonald’s (verdens største fastfood-kjede) og Coca-Cola (verdens største leskedrikk-produsent). Like kjent er landets ledende posisjon innenfor film og musikk.

Sist, men ikke minst, er USA vertslandet til verdens største børs: New York Stock Exchange. NYSE kan skryte av mer enn 2800 selskaper med en samlet markedsverdi på 18 tusen milliarder dollar. Nesten 500 av disse er utenlandske selskaper med en lokal markedsverdi på seks tusen milliarder dollar. Statoil, Hydro og Smedvig er de norske selskapene som er notert på NYSE.

I tillegg kommer mindre børser som Nasdaq og American Stock Exchange samt kaffebørsen New York Board of Trade og landbruksbørsene Chicago Board of Trade og Chicago Mercantile Exchange.

Men USA er også hjemlandet til verdens fremste søksmålindustri. Til tross for beryktede eksempler på suksessfulle søksmål, er det imidlertid urettferdig å si at søksmålskulturen dominerer, mener Jason Turflinger, administrerende direktør for det amerikanske handelskammeret i Norge.

- USA er ikke, slik mange i utlandet antar, et høyrisikoland med unødige søksmål. Glovarm kaffe serveres fortsatt på fastfood-restauranter over hele landet og pionerselskap innenfor helsebransjen fortsetter å selge sine produkter som redder liv til tross for hva som enkelte ganger fremstår som underholdende avisoverskrifter, sier han.

CLINTONOMICS

USA er også foregangslandet for internett. Takket være en Pentagon-ansatt, ble verdens første internettforbindelse realitet allerede i 1969. Selv om nettet siden ble videreutviklet av blant annet europeiske fagfolk, er det amerikanske pionerer som Netscape (verdens første internettleser), Amazon.com (verdens første store e-handelsbutikk) og Google (verdens største søkemotor) som har spilt nøkkelrollen bak internett-suksessen.

Og nettopp mye av nettet ble utviklet under president Bill Clinton (1993-2001). Takket være kraftige investeringer i internett-sektoren opplevde USA tre år med BNP-vekst over fire prosent - det beste resultatet siden midten av 1980-årene. Til tross for utbredt skepsis blant amerikanske forretningsfolk, viste Clinton seg å være nokså forretningsvennlig i sin økonomiske politikk. Han fikk kongressen til å godkjenne GATT-avtalen og NAFTA (en frihandelsavtale med Mexico og Canada) og han tok initiativet til FTAA (en frihandelssone for det amerikanske kontinent). Da han forlot Det hvite hus i januar 2001, etterlot han seg utbredt økonomisk optimisme og et balansert budsjett.

Men hans etterfølger George W. Bush arvet en økonomi som begynte å saktne. I begynnelsen av 2001 antok IMF at økonomien ville vokse med 1,5 prosent, men terroraksjonene i september det året førte til en ytterligere svekkelse av økonomien. USA endte året med en økonomisk ekspansjon på 0,8 prosent - det verste resultat på 10 år.

Det følgende året, 2002, økte økonomien med 1,9 prosent. Først i fjor kom de første indikasjonene på en forbedring. Da økte USAs BNP med 3,0 prosent.

BUSHONOMICS

Bush-administrasjonen har ført en økonomisk politikk som har stimulert økonomisk vekst gjennom massive skattelettelser og høyt offentlig forbruk. Denne kombinasjonen har ført til et rekordstort budsjettunderskudd, en situasjon som blant annet IMF har kritisert. Fondet regner med et budsjettunderskudd på 4,9 prosent av BNP i år, en forverring fra fjorårets 4,3 prosent. Til sammenligning hadde Frankrike og Tyskland - verstingene i EU på dette området - budsjettunderskudd på 4,1 prosent og 3,8 prosent i fjor.

De fleste ekspertene regner med at Bush vil prioritere en reduksjon av budsjettunderskuddet i sin andre presidentperiode. En måling i regi av Wall Street Journal i november blant 55 økonomer i USA viste at mer enn halvparten mente budsjettunderskuddet ville bli den største økonomiske utfordringen for Bush. En tredjedel mente dette burde være hans viktigste prioritet fremover.

Men IMF mener Bush-administrasjonens planer ikke går langt nok.

- Målet om å halvere budsjettunderskuddet de neste fem årene virker ikke tilstrekkelig ambisiøst, erklærte IMF i sin siste oversikt over verdensøkonomien. Men Bush planlegger samtidig å sørge for at skattelettelsene (som delvis bidro til underskuddet) er permanente. Han vil også forenkle skattereglene.

En annen prioritet er reform av pensjonssystemet, Social Security. I likhet med de fleste offentlige pensjonssystemer i verden lider Social Security av økende underskudd som følge av reduserte innbetalinger og økte utgifter.

- Tidlige skritt for å reformere Social Security er grunnleggende for å sikre at det overlever på sikt, erklærte IMF i sin rapport.

Bush signaliserte før han ble president i 2000 at han ville privatisere pensjonssystemet, og mye tyder på at han vil prøve dette i sin andre periode. Trolig blir det snakk om et frivillig system som lar brukere kunne velge å sette en del av pensjonsinnbetalingene inn i fond som investerer i aksjer. Bush må også finne en etterfølger til Alan Greenspan, verdens mektigste sentralbanksjef, som skal forlate posten i 2006. Sist, men ikke minst, blir handelspolitikken sentral. I den første perioden skuffet Bush frihandelstilhengere ved å gjennomføre flere proteksjonistiske tiltak og opprettholde landbrukssubsidier. Disse (sammen med budsjettunderskuddet) var blant nøkkelfaktorene bak USAs relativt lave rangering på den siste oversikten fra Heritage Foundation over økonomisk frihet i verden - USA havnet på 10. plass.

Økonomien kommer trolig til å ekspandere med 4,3 prosent i år og 3,5 prosent neste år, spår IMF. Det er imidlertid en viss frykt for økt inflasjon. IMF spår at konsumprisindeksen i USA vil havne på 3 prosent i år, en økning i forhold til 2,3 prosent i fjor og nesten en fordobling fra nivået i 2002. Neste år vil inflasjonen igjen ligge på 3,0 prosent, spår IMF.

Både forbruker- og forretningsindikatorer er på vei oppover, og flere kilder, inkludert Citibank, har nylig oppjustert sitt estimat for økonomisk vekst i USA i år. Veksten i høst har vært drevet av økt forbruk, kjøp av utstyr og programvare, eksport, offentlig forbruk og investeringer, ifølge det amerikanske handelsdepartementet. USAs eksport har vært godt hjulpet av den svake dollaren, som til gjengjeld har skadet konkurranseevnen til europeiske eksportprodukter.

Det har vært store spekulasjoner over Bush-administrasjonens dollarpolitikk og hvorvidt den bevisst støttet en svak dollar eller ei. Mens amerikanske eksportører støtter den svake dollaren, er mange importører imot. Finansminister John Snow erklærte i november at regjeringen støtter idealet om en sterk dollar, men han vil ikke blande seg inn i hvordan markedet setter verdien på valutaen.

- Valutaverdier er best priset i åpne, konkurranseutsatte valutamarkeder, erklærte han under et besøk i Irland.

Uansett styrken av dollaren fremover og nivået på veksten i BNP, er det ingen ting som tyder på at USAs posisjon som verdens største økonomi trues med det første.