Folket slakter bedriftenes klimasatsing - Norske bedrifter sent i gang med klimaarbeidet

Norsk næringsliv sliter med klima-omdømmet. Bare 16 prosent av nordmenn mener norske bedrifter viser vilje til å motvirke klimaendringene, viser under-søkelse. «Internasjonalt er klimatrusselen bakt inn i bedriftenes virksomhet på en mer helhetlig måte», sier Solrun Figenschau Skjellum i Ernst & Young.

Publisert Sist oppdatert

Myndigheter og organisasjoner har lansert en rekke initiativ og tiltak som hver især har som mål å hjelpe bedrifts-Norge mot en klimanøytral hverdag. Like fullt, folket har fortsatt liten tro på at næringslivet virkelig tar klimatrusselen alvorlig. Kun 16 prosent mener bedriftene viser vilje til å motvirke klimaendringene, viser en undersøkelse analysebyrået Zapera har gjort for Mandag Morgen.

Også internasjonale undersøkelser tyder på mistro til næringslivets klimasatsning. En McKinsey-studie fra 2007, som tar for seg åtte av de største verdensøkonomiene, snakker om et tillitsgap mellom næringslivets ledere og den offentlige opinion. Deres tall viser at kun fire av ti forbrukere mener at næringslivet faktisk bidrar på en positiv måte.

Mandag denne uken offentliggjør Miljøverndepartementet en undersøkelse Mandag Morgens analyseavdeling har gjort blant 500 norske bedrifter. Undersøkelsen avdekker at svært få norske bedrifter har laget et eget klimaregnskap, men at et stort flertall hevder de tar klimatrusselen på alvor.

«Selv om noe er på gang, virker det som om det fortsatt er mest prat når det gjelder klimatrusselen i norsk næringsliv,» sier leder for avdelingen for miljø og samfunnsansvar i Ernst & Young, Solrun Figenschau Skjellum, til Mandag Morgen. Det finnes unntak, men hun mener bedrifter i andre land har en mer helhetlig tilnærming til problemstillingen enn bedriftene her hjemme ser ut til å ha. Audun Ruud ved ProSus-programmet ved UiO forsker på næringslivets innsats for bærekraftig utvikling. Han etterlyser en bedre helhetsforståelse blant norske bedrifter, og mener vi må se på den tredelte bunnlinjen: økonomi, velferd og miljø. Ruud viser blant annet til Sverige, hvor alle statseide foretak nå skal rapportere etter disse prinsippene, basert på den såkalte Global Reporting Initiative (GRI).

Miljøfyrtårn, Klimaløftet, miljømerker, klimaregnskap og ISO-sertifisering – næringslivet har nok av instrumenter å velge i dersom de vil utvikle virksomhetene i mer miljøvennlig retning. Og det skorter heller ikke på konsulenter som opererer i dette markedet for å veilede bedriftene i valg av riktig instrument. Mandag Morgens kartlegging viser at klimaarbeidet blant norske bedrifter ennå ikke er kommet skikkelig ut av startblokkene, men at «noe er på gang».

* Norge henger etter: 566 bedrifter har grønt ISO-sertifikat i Norge. Det tilsvarer kun 12 prosent av antallet i Sverige.

* Folket i ryggen: Tross skepsis til viljen, er folket krystallklare på at det er svært viktig at bedrifts-Norge har og tar et klimaansvar.

Mange veier til renere klima

For mange småbedrifter oppfattes ISO-standarden som for omfattende, og de velger i stedet å bli Miljøfyrtårn, som er det offisielle norsk miljøsertifikatet. Siden ordningen ble nasjonal i 2000, har langt mer enn tusen norske virksomheter, i hovedsak små og mellomstore bedrifter, fått stempelet «miljøfyrtårn». Sertifiseringen baserer seg på generelle krav og bransjekrav, og gjelder for tre år av gangen.

Et annet lavterskeltilbud er “Klimaløftet” som Miljøverndepartementet lanserte i mars 2007. Denne kampanjen retter seg mot både næringsliv, kommuner og husholdninger. Deltagerbedriftene gir seg selv noen forpliktende miljømål, men det er i stor grad opp til hver enkelt hva de ønsker å fokusere på. 30 virksomheter, deriblant en rockefestival og en frisør, har så langt avlagt klimaløfte.

I tillegg til disse ulike «sertifiseringsordningene» kommer produkt- og tjenestemerking av miljøvennlige varer; som Svanemerket og EU-blomsten.

Velger internasjonale standarder

De siste tallene fra ISO viser at det i desember 2006 var 566 norske bedrifter som var sertifisert etter ISO 14001 om miljøstyring. Til sammenligning var det 995 i Danmark, og 4411 i Sverige.

Flere kilder Mandag Morgen har vært i kontakt med, peker på at de norske selskapene som har stor aktivitet utenlands har behov for å delta i internasjonale standarder, ettersom de norske ordningene som Miljøfyrtårn og Klimaløftet ikke er anerkjent utenfor Norges grenser.

Det Norske Veritas er ledende i Norge på systemsertifisering etter ISO 14001-standarden. Sales manager Rune Moen sier til Mandag Morgen at de bedriftene som går inn i denne standarden i stor grad har et oppriktig ønske om å redusere sin miljøpåvirkning, mens de som først og fremst er opptatt av profilering, velger enklere løsninger. Han presiserer at ISO 14001 er en standard for arbeidsmåte, ikke for resultater.

Solrun Skjellum i Ernst & Young tror næringslivet vil møte strengere krav og økte reguleringer når det gjelder klimaet i fremtiden.

«Myndighetene bør stille tøffere krav til bedriftene. Men dette er svært komplisert. Både her hjemme og i EU frykter man såkalt karbon-lekkasjer, der bedrifter som møter offentlige krav, heller flagger ut til land uten klimareguleringer,» sier hun. Dersom EU får på plass et strengere regelverk, tror hun imidlertid Norge vil følge etter. «Norge har visse forpliktelser fordi vi har tilsluttet oss EUs kvotehandelsystem, EU ETS, men på lik linje med EU venter vi nok strengere internasjonale krav for dette vil redusere risikoen for karbonlekkasjer.»

Anses som viktig

81 prosent mener norske bedrifter bør prioritere reduksjon av klimautslipp i sin virksomhet, viser undersøkelsen Zapera har gjort for Mandag Morgen. Men klimaengasjementet bremser gjerne noe opp dersom tiltakene koster mye for den enkelte – det være seg individer, bedrifter eller for den saks skyld land. Undersøkelsen viser imidlertid at 41 prosent mener bedriftene må sette inn klimatiltak selv om det vil gå utover norske arbeidsplasser (se figur).

«I Norge har vi et etterslep i klimaarbeidet sammenliknet med Sverige og Danmark. Der begynte de for 8-10 år siden. Vi kan ikke bare skru på en bryter. Dette tar tid. Det er en evolusjon, og vi kom sent i gang. Det er ikke flaut. Det som er flaut er ikke å gjøre noe, « sier seniorrådgiver Rune Drægni i Stiftelsen GRIP – Grønt i Praksis. Han mener å merke at interessen for klimaspørsmål både blant ansatte og ledelse i næringslivet er økende. «Vi merker stor entusiasme og en betydelig økende interesse. Vi er i ferd med å få en ny generasjon bedriftsledere som forholder seg til disse spørsmålene på en helt annen måte enn tidligere,» sier Drægni, som også mener kunnskapen om klimatrusselen er blitt mye større ute blant folk. Han har også merket at folk flest stiller mye strengere krav til fagfolk som foredrar om klimaet.

«Spørsmålet de stiller er gjerne ‚Hva kan jeg gjøre‘? Nylig holdt jeg et foredrag for en stor gruppe taxissjåfører. Går vi et år tilbake i tid ville det vært helt uaktuelt. Fremtiden er ikke lenger hva den var…»

Solrun Figenschau Skjellum mener at virksomheters evne til å håndterer klimaendringene stadig blir et sterkere konkurransefortrinn i internasjonal business.

«Klimaet vedkommer næringslivet stadig mer. I Norge har vi sett konsekvenser i form av økte strømpriser. Men også økte råvarepriser kan til en viss grad tilskrives klimaendringene. Prisene på hvete har skutt i været på grunn av tørke. Andre steder satser bønder på å produsere biobrensel istedenfor mat. Med mindre matproduksjon øker prisene. Det er denne typen virkelighet vi må tilpasse oss i fremtiden,» sier Solrun Figenschau Skjellum.

Undersøkelsen "Om norske bedrifters klimaarbeid" kan lastes ned fra vår hjemmeside - klikk her

Redaksjonen Mandag Morgen

redaksjon@mandagmorgen.no

Powered by Labrador CMS