Forbrukerrådet saksøker DNB for gigantsum

Forbrukerrådet mener 150.000 småsparere har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB og har stevnet finanskonsernet.

Forbrukerrådet opplyser på sine nettsider at stevningen er sendt tingretten i juni 2016.

I tillegg til DNB Norge gjelder saken også de to aksjefondene DNB Norge I og Avanse Norge I.

Forbrukerrådet mener DNB har markedsført disse fondene som aktivt forvaltet og at kundene dermed har betalt for at et eget forvalterteam skal plukke ut aksjer de tror vil gi bedre avkastning enn børsindeksen.

Krav på tilbakebetaling

Forbrukerrådet mener imidlertid at alle de tre fondene i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 ble forvaltet passivt – som såkalte indeksfond. Dette er fond som automatisk speiler børsens indeks og som dermed er langt billigere enn aktive aksjefond. Forbrukerrådet mener derfor at småsparerne har betalt for mye.

– DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Vi mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar 2016 og vi tar derfor banken til retten, skriver Forbrukerrådet.

Avviser

Informasjonssjef Even Westerveld i DNB sier til NTB at de ennå ikke har sett stevningen, og at han derfor ikke kan uttale seg.

DNB har tidligere avvist at småsparerne i fondet DNB Norge har krav på erstatning. For en drøy måned siden sa Westerveld til E24 at det ikke er grunnlag for kravet.

– Vi minner også om at fondet i den aktuelle perioden ga meravkastning til kundene våre. Utover dette er det litt vanskelig å kommentere en stevning vi ikke har fått ennå, sa Westerveld.

Tidevannseffekten

Forbrukerrådet peker imidlertid på at når børsen stiger mye, så tjener kundene penger uavhengig av nivået på gebyrene eller graden av aktiv forvaltning.

– Dette kalles tidevannseffekten. Når tidevannet kommer inn, løftes alle båter. En slik påstand betyr at DNB tar æren for den generelle markedsutviklingen. Søksmålet handler imidlertid ikke om avkastning, men om at kundene har betalt for aktiv forvaltning som de ikke har fått, påpeker Forbrukerrådet.