Forsker-varsko om toppledernes mange styreverv

Økonomisk Rapport har i samarbeid med Bizweb plukket ut personer med styreverv i Norges 200 største bedrifter og sett på deres totale styreportefølje, i alle landets bedrifter.På toppen av listen troner eiendomskongen Christian Ringnes. Han har bare ett verv blant de 200 største, men har totalt 90 styreverv. På plassene etter følger henholdsvis Trond «Bunnpris» Lykke, Olav Thon og Morten «Skeidar» Andresen. Felles for dem er at de har mange verv innen samme bransje eller selskap. Mens Ringnes og Thon sitter i et vell av gårdsselskaper, kan Bunnpris-Lykke og Skeidar-Andresen fylle på med avdelingsselskapsverv i butikkjedene sine.Således har styregrossister som Jens Ulltveit-Moe, Cato Holmsen, Folke Hermansen og Carl Erik Krefting en tøffere styrekabal å forholde seg til. Ulltveit-Moe er ført opp med 50 styreverv innen et bredt segment av shipping- og offshorevirksomheter, samtidig som han krysser klinge med skipsreder John Fredriksen om makten i oppdretts-Norge.VIDDAS SØNNHardangerviddas selvutpekte nye sønn, stavangermannen Folke Hermansen, gjør mer enn å kjøpe deler av Norges fjellvidder. Totalt 57 verv binder ham til store deler av det stavangerske næringsliv, i tillegg til at han eier Det Stavangerske Dampskibsselskap. Han tar seg ikke tid til å snakke med Økonomisk Rapport om sin travle hverdag og alle sine verv, men kommuniserer via epost.- De fleste vervene gjelder interne selskaper, denne typer styrer krever ikke mye.- Hvordan får du tid til å skjøtte alle vervene?- Hardt og effektivt arbeid, bortprioritering av slike henvendelser som dette.- Føler du at du har mye makt og innflytelse?- I et styreverv er jeg én i et kollegium, som gjennom diskusjoner og faglig innsikt påvirker en sak. Min erfaring gjennom mange år i forretningslivet er at samarbeid er det vanlige. Uenighet på sak kan være utviklende. Men makt, underforstått ved å slå i bordet, er det svært sjeldent at en opplever, sier Hermansen.Advokat Cato Holmsen har med sine 20 styreverv færre verv, men de han har er derimot svært tunge. Han er blant annet styreleder i Grieg Shipping, i industrigiganten Fezil, i eiendomsselskapet Eiendomsspar, i Norgesgruppen, i ventureselskapet Fsn Capital, som han for øvrig også eier, og han er styremedlem i ledende bedrifter som Kongsberg Automotive, Schibsted, Aftenposten og Eksportfinans.- Nå er det jo slik at en del av vervene mine henger sammen, sier den 65 år gamle advokaten beskjedent.- Innen Grieg-systemet er virksomhetene delt inn i fire, mens det i realiteten er én virksomhet. Aftenposten-vervet er bare en utdyping av det Schibsted sysler med. Når det gjelder spredningen, vil jeg si at det har vært en berikelse for meg å få være med. Det er vel slik at når man kommer opp i en viss alder så har man erfaring å bidra med, både fra ups and downs.- Downs?- Man opplever jo nødvendigvis litt av hvert.- Hvordan får du alle vervene?- Man blir jo spurt, da. I Grieg fikk jeg henvendelse fra et headhunterselskap. Når det gjelder de andre ble jeg spurt direkte. Jeg har jo etter hvert et stort nettverk.- Ikke på golfbanen eller i herremiddag?- Nei, slikt har jeg ingen tro på. De som velger gjør det ut fra dyktighet.- Hvordan får du tid til alt?- La oss si at hvert styre har syv-åtte møter i året. Det krever planlegging, slik at ikke noen av møtene blir lagt på samme tid. Jeg bruker en til to dager i forberedelser til hvert av dem. Det varierer jo veldig.- Ja, prioriterer du noen fremfor andre?- Nei, på ingen måte. Men noen tar mindre tid. For eksempel i et veldrevet selskap, som Eiendomsspar med Christian Ringnes i spissen, er det ikke nødvendig å gjøre så mye. I et selskap som Fezil er det store utfordringer og det arbeidet tar mye tid.- Føler du at du har mye innflytelse og makt?- Jeg vil vel si jeg har mye innflytelse, jeg er så heldig å få innsyn i en utvikling. Når det gjelder makt, vil jeg vel ikke si akkurat det.- Rekker du å skjøtte alle vervene tilfredsstillende?- Det må du spørre andre om. Men det at jeg blir foreslått til gjenvalg sier vel litt, sier Holmsen.HOLDE SEG UNNADet finnes ingen grenser for hvor mange styreverv ett og samme menneske kan ha. Men forskerne er samstemte i en ting; Toppsjefer i store selskaper bør holde seg ved sin lest.- En travel daglig leder bør ikke ha styreverv i andre tunge bedrifter. Det sier Øystein Strøm, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Sammen med professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har Strøm bl.a. forsket på styresammensetning i børsnoterte selskaper og lønnsomhet fra 1989 til 2002. Lønnsomheten i selskaper der konsernsjefen er opptatt med gjøremål i andre selskap er dårligere, ifølge Strøm.- Det at daglig leder sitter i andre bedriftsstyrer virker negativt på lønnsomheten i konsernsjefens egen bedrift, fastslår han. Strøm får støtte av en annen tungvekter på området, Arne Selvik. Han er programdirektør for Administrativt Forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Selvik har forsket på styrer i 20 år, og skrevet boken «Den skjulte styreverdenen» som kommer i revidert utgave neste år.- Muligens kan en konsernsjef med svært stor arbeidskapasitet klare ett tungt verv ved siden av jobben som toppsjef. Aktive ledere skal først og fremst tenke på egen bedrift. Hvis jeg var eier i et selskap, ville jeg mene sterkt at administrerende direktør skulle bruke tiden der. Det er mer enn krevende nok, sier Selvik.MANGE SYNDERForskernes advarsler eller ikke: Listen over toppledere her i landet med andre styreverv er lang.Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er en av dem. I tillegg til å styre telegiganten sitter han ved Kjell Inge Røkkes styrebord i Aker ASA. Der treffer han styregrossist og konsernsjef i Aker, Leif Arne Langøy. Langøy har ikke mindre enn 26 styreverv innen fisk og industri i Røkke-systemet. I Baksaas� eget Telenor-styre sitter Yara-sjef Torleif Enger ved bordet, selv om veien er lang fra gjødsel til telekom.Gjødsel, legemidler og matbransjen har heller ikke mye til felles, skulle en tro. Konsernsjef Åse Aulie Michelet i Amersham Health er med og styrer alle. Hun er styremedlem hos Torleif Enger i Yara og i Orkla. Konsernsjef Gunn Wærsted i Sparebank 1 Gruppen har til sammen 10 styreverv, to av dem i Statkraft. Helge Midttun, daglig leder i Fjord Seafood tar ofte turen innom styrerommet i Kværner.Listen er mye lengre.LUND OG OKSUMI England begynner det å utvikle seg nye normer for antall styreverv en person bør ha. Økt internasjonalisering og mer komplekse selskaper gjør både dagligleder-jobben og styrejobbene mer krevende.Ifølge Arne Selvik ved AFF er det mer og mer vanlig at toppledere i engelske selskaper begrenser aktiviteten til maks ett styreverv ved siden av jobben som daglig leder.Konsernsjefene i Statoil og Norske Skog gjør alt etter boka. Verken Helge Lund eller Jan Oksum har styreverv på si. De gamle fiendene Idar Kreutzer i Storebrand og Svein Aaser i DnB NOR har begge en håndfull verv, men holder seg innen egne konsern. Det gjør også Hydros Eivind Reiten.-Det er mange styremedlemmer som ikke er helt på hugget. Konsernsjefer som driver ledelse fra dag til dag er ikke nødvendigvis gode styremedlemmer. Et styre skal tenke langsiktig, overordnet, ikke på den daglige driften som en konsernsjefs hode er fylt med, sier Selvik. Ikke bare vil han ha konsernsjefene ut av styrerommet, men så mange som mulig med helt ulik bakgrunn inn.- Management er hands on, directorship er minds on, fastslår han.VERVER HVERANDREPå samme måte som det ikke finnes noen regler for hvor mange verv styregrossister eller konsernsjefer kan ha, finnes det heller ingen krav om kompetanse til et styremedlem.- Det viktigste kriteriet for å bli valgt inn i et styre er tidligere styreerfaring, sier Arne Selvik. Han trekker fram den etter hvert så utskjelte Herremiddagen i Rekstenssamlingene i Bergen som en arena der menn rekrutterer menn. I år samlet Herremiddagen 180 dresskledde med styreverv og penger i banken i byen som fra før har både buekorps og kjegleklubb, bare for menn. Arrangør og festgeneral Thorstein Selvik sier til Bergens Tidende at bordplasseringen på Herremiddagen ikke er et problem.- Vi kan hive bordkortene opp i lufta og sette dem ned tilfeldig. De fleste kjenner hverandre, så det spiller jo ingen rolle hvor de sitter, sier Selvik til BT.Øystein Strøm ved Høgskolen i Agder mener nettverk er svært viktig når styrestolene skal fylles.- I tillegg antar jeg at man leter blant eiere og folk med ledererfaring, sier han.Ifølge Strøm er det slik at de som har mange verv fra før, verves til flere. Han viser til egen forskning: Personer med ett styreverv i et børsnotert selskap hadde i gjennomsnitt drøyt åtte styreverv i andre, ikke børsnoterte, selskap i 2002. De som hadde ni styreverv i børsnoterte bedrifter hadde nesten 66 andre styreverv utenom.Men ifølge Strøm er styregrossister bra for norsk næringsliv.- Det viser tallene våre. Et styre med stort nettverk til andre bedrifter har bedre lønnsomhet enn bedrifter som ikke har det. Bedriften får større tilgang på informasjon og andres erfaringer. I en del tilfeller kan man ta snarveier og på den måten spare kostnader, og man kan unngå tvister og løse eventuelle konflikter før de får utvikle seg, påpeker Strøm.Arne Selvik ser litt annerledes på det:- Jeg satt selv i 10-12 styrer for en del år siden. Jeg fikk helt klart ikke nok tid til å sette meg inn i virksomhetene slik at jeg kunne stille kritiske spørsmål. En del ledere synes nok travle styremedlemmer er helt ok. Da kan jo konsernsjefene styre med sitt, sier han.LÅNER ut NAVNEt par sjefer som til de grader fikk styre med sitt, var Finance Credit-gründerne Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud.Styret har plikt til selv å sørge for å være informert. Det har et veldig stort ansvar, blant annet for å påvise misligheter.- Finance Credit et eksempel på en skandale der styret ikke har gjort jobben sin, sier Øystein Strøm. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas satt i sin tid i styret i selskapet, sammen med styregrossist og mangeårig styremedlem i Orkla, Svein Ribe Andersen.- Finance Credit er også et eksempel på at noen har lånt ut sitt gode navn og rykte og vært for lite aktive, sier Arne Selvik.SKANDALEMENNENEMye har vært sagt om hvor mye som kreves for å bli valgt inn i et styreverv. Like fullt viser undersøkelsen vår at i nesten alle de skandalebeslutningene som er fattet i norsk næringslivssammenheng så dukker de ansvarlige opp igjen. Milliardoverskridelser og korrupsjonsdommer skremmer ikke valgkomiteer fra å foreslå de samme menneskene inn i nye verv.DE TAUSE KVINNENETil tross for manglende skandaler eller konsernsjeftitler må vi langt ned på listen over styregrossister før vi finner et kvinnenavn. Skipsreder Anette Olsen kommer på 50. plass som første kvinne. Hun har 23 styreverv, i tillegg er hun daglig leder i flere selskaper.Mindre kjente er Benedicte Berg Schilbred og Hilde Drønen på andre og tredjeplass. Etter dem kommer Elisabeth Grieg, sistnevnte med årelange verv innen diverse shippingsegmenter. Like fullt; kvinnene har gjort lite av seg, og de gjør det fortsatt.Skipsreder Anette Olsen er kvinnen med flest styreverv, men havner helt nede på 50. plass over styregrossister.Konsernsjefer med styrevervAnette Olsen topper