Forskningen må dobles

Det er ikke bare norske politikere som av forskjellige årsaker ikke hører at alarmklokkene ringer for norsk forskning. I meldingen forutsettes det at bedriftene skal yte sin skjerv for å få fart på forskningen. Den legger til grunn at næringslivet må bidra med mesteparten av veksten (60 prosent). Så har ikke skjedd. I stedet for å trappe opp satsingen på forskning, gjør bedrifts-Norge det motsatte. Næringslivet brukte i underkant av 12,4 milliarder kroner på forskning og utvikling i egen regi i 2002. Dette er en liten nedgang fra året før, da det ble brukt 12,6 milliarder. Det er særlig blant de største bedriftene nedgangen har vært merkbar. (Tallene for 2003 er ikke klare). Det har også vært en nedgang i bedriftenes kjøp av forskningstjenester. I 2002 kjøpte næringslivet forskning for 3,5 milliarder kroner. Det er en nedgang på 700 millioner kroner på ett år. Reduksjonen var særlig stor innen olje- og gassutvinning, med en nedgang på nesten 40 prosent.

Norske bedrifter kommer også langt ned på listen når det gjelder penger brukt til forskning, sammenliknet med andre EU-land. Gjennomsnittlig FoU-årsverk i en norsk bedrift er lavere enn EU-gjennomsnittet.

ALVOR

Regjeringens nye forskningsmelding er ventet på vårparten neste år. Da må politikerne ta stilling til innspill fra alle landets universiteter og forskningsinstitusjoner, der det etterlyses mer penger og en større prioritering av områder.

Dersom norske politikere velger å følge målene EU har satt seg, må den totale forskningsinnsatsen nær dobles i forhold til dagens nivå. EU har vedtatt at forskningsbevilgningene skal opp til tre prosent av BNP innen 2010. Det forutsettes da at næringslivet svarer for to tredjedeler av dette.