Fotballens nye storstuer setter fart i regionalt næringsliv

Fredrikstad Fotballklubbs nye stadion reiser seg nå fra ruinene av byens gamle skipsverft. Stadionanlegget er spydspissen i et byutviklingsprosjekt der et av Norges største industriområder – ti ganger større enn Aker Brygge – forsøker å skape seg en ny identitet.

Norske fotballklubber og private investorer har de siste årene vist at helt nye bydeler kan bli til med et stadion som kjerne. Trenden begynte med åpningen av Molde Stadion i 1998, og siden har både Stavanger og Ålesund fått nye anlegg som skaper oppmerksomhet og næringsaktivitet. I praksis har de nye stadionbyggene satt byene på kartet på en ny måte. Si Molde, og mange vil straks tenke på Molde Stadion. I Stavanger hadde Viking Stadion over 200.000 besøkende i fjor, på fotballkamper, konserter og konferanser, og er regionens største opplevelsessenter.

«Klubbene og private utbyggere har satt i gang prosjekter lenge før kommunene selv kunne gjort det. Men kommunene og det offentlige har hengt seg på planene og bidratt til at landets nye fotballanlegg ikke har blitt isolerte byggverk, men hovedkomponenter i en byutvikling,» sier arkitekt Kjell Kosberg i Kosbergs Arkitektkontor i Molde, mannen bak både Molde Stadion og det som skal bli Start Stadion i Kristiansand.

I januar starter byggingen i Kristiansand, og i Fredrikstad settes nå en stor byutviklingsvisjon ut i livet. Drøyt 30 stadionprosjekter er planlagt rundt om i landet de neste fire årene (se figur). Til sammen er det planlagt nye stadionanlegg og fornyelse av eksisterende anlegg for rundt to milliarder kroner, anslår anleggssjef Ole Myhrvold i Norges Fotballforbund (NFF).

Signalbygg i ambisiøs by-forvandling

Det har vist seg at et flott og hensiktsmessig stadion gir et område nye muligheter og prestisje. I Molde er Rica Seilet Hotell, også det tegnet av Kosberg, plassert like ved Molde Stadion. Et steinkast unna har et annet hotell etablert seg, og innen utgangen av 2007 står det nye Folkebadet i Molde klart. Også det i umiddelbar nærhet.

De samme utviklingstrekkene er til stede i Fredrikstad, men her er dimensjonene mye større. «Fredrikstad satser på å utvikle en stor ny bydel der stadion bare utgjør en liten, men særdeles viktig del. Prosjektet er ambisiøst og veldig spennende. Jeg tror det er klokt å få på plass et bygg som hele byen kan forholde seg til først,» sier Kosberg.

Selv om stadion bare opptar under 10 prosent av arealet som nå bygges ut i Fredrikstad, er anlegget selve nøkkelprosjektet i Fredrikstad. Ved å omdefinere det tidligere industriområdet på Kråkerøy til en del av byens nye sentrum, gjennomfører Fredrikstad nå et tredje trinn i sin byutvikling: Etableringen av Frederik IIs by, dagens Gamlebyen, for 350 år siden var trinn en, flyttingen av det administrative sentrum til vestsiden av Glomma var trinn to, og dagens utbygging av verkstedområdet er det foreløpig siste trinnet.

I og med at Fredrikstad kommune ikke har økonomi til å være motoren i dette storstilte prosjektet, er det selskapet Værste AS som har påtatt seg ansvaret for å utvikle området. I 1998 kjøpte selskapet som i dag er eid av Fredrikstad Energi AS, Brynild Gruppen, Fredriksborg AS og Cowi, 650 mål av det tradisjonsrike industriområdet fra Kværner, den siste eieren av det som i over 100 år har vært kjent som FMV, Fredrikstad Mekaniske Verksted, eller bare «Værste».

Værste AS ønsker å skape et kunnskapsbasert næringsområde på det store arealet som gjennom 130 år var avsperret og utilgjengelig for den delen av befolkningen som ikke hadde sitt arbeid på FMV. I prosessen med å gi Fredrikstad-folk følelsen av at det gamle industriområdet tilhører dem alle, er Fredrikstad Fotballklubb (FFK) en viktig alliert. Gjennom flyttingen fra sitt gamle stadion på Holmen til verkstedområdet har klubben valgt side i debatten om Fredrikstads fremtid.

For noen, blant annet deler av handelsnæringen med dype røtter i det eksisterende sentrum, virker visjonene truende. Også flere av fotballklubbens sentrale aktører har forretningsinteresser som nå utfordres av den nye bydelen. Den næringspolitiske debatten gikk høyt også innad i klubben før vedtaket om flytting ble fattet. Men etter at avgjørelsen ble tatt, har FFK stilt seg som en av garantistene for utbyggingen. «Vi ser at stadion blir en reklameplakat for Værste AS, men vi har ingen problemer med det. Stadion er både et FFK-prosjekt og et byprosjekt, og ingenting er bedre enn at et vellykket stadion gir ringvirkninger for utviklingen av dette gamle industriområdet,» sier Odd Hasselgård i Fredrikstad Stadion AS.

To forhold var helt avgjørende for beslutningen: Lisenskravene fra NFF og UEFA, som i praksis var så strenge at klubben ikke lenger kunne spille toppfotball på sin gamle arena, og at Værste AS sa seg villig til å bygge et stadion til FFK på verkstedområdet. Det nye stadionet rammes inn av fasadene på verkstedhallen og smia fra det gamle skipsverftet. «Nå er byggingen i gang, og stadion vil koste 102 millioner kroner,» sier Hasselgård.

Fotballstadion som kulturscene

Dersom fotballklubben fortsatt er i Tippeligaen i 2007, noe selvsagt ingen i Fredrikstad tviler på, har Værste AS sikret seg en svært synlig ambassadør for «det nye Fredrikstad».

«Stadion kommer til å sette FMV-området på kartet, og kan bli nøkkelen til en forståelse for de mange andre prosjektene i vår regi. I seg selv vil stadion bli en merkevare som skaper identitet, liv og dynamikk,» sier Thorbjørn Holth, daglig leder i Værste AS. Han er spesielt stolt av at det til tross for at den eksisterende bygningsmassen på verkstedområdet var svært vanskelig å innlemme i fremtidige prosjekter, har vært mulig å finne frem til en stadionløsning som tar vare på noe av historien. For FMV og FFK har gjennom hele klubbens og verftets historie vært viktige for hverandre. I en periode ga Norges største skipsverft arbeid til spillerne på Norges beste fotballlag.

«Det har vært mange prosjekter rundt om i landet der gamle industrianlegg transformeres, det mest kjente er selvsagt Aker Brygge. Vårt område er ti ganger større enn Aker Brygge, syv-åtte ganger større enn Kaldnes i Tønsberg og tre ganger så stort som dagens sentrum i Fredrikstad. Markedet bestemmer i stor grad hva dette skal bli til slutt, hvordan dette området skal prege fremtidige generasjoner, og vi ønsker å utvikle forskjellige miljøer. Ett slikt miljø er stadion, og jeg kjenner ikke til at et industrianlegg får et nytt liv med så mange komponenter som hos oss,» sier Holth.

Både i Norge og utlandet har utrangerte fabrikkområder gjenoppstått med suksess som rustikke konsertsaler, museer, restauranter og butikker. Både næringslivet og deler av kulturlivet har funnet gode vekstvilkår i redefinerte industrimiljøer fra 18- og 1900-tallet.

Hittil har industrihistorien fått ligge i fred når idretten har etablert nye arenaer. Idrettsarenaene har hatt en tendens til å havne langt utenfor sentrum av byene, og selv de få bynære som finnes har blitt etablert på egne premisser uten ønske om å passe inn i en kulturhistorisk sammenheng. Det som nå skjer i Fredrikstad bryter mønsteret.

«At et fotballstadion legges til et slikt sted, er så vidt jeg vet helt nytt,» sier Holth. At et nytt stadion har verneverdige tribuner, er i alle fall høyst uvanlig. Fredrikstad stadion er først og fremst et fotballstadion, men den tid er forbi da et stadionanlegg kunne ligge ubenyttet alle dagene det ikke var kamp eller trening. Odd Hasselgård lover at det skal bli liv på tribunene også utenom kampdagene. Han har nettopp vært på studiereise i England, og sett at de fleste nybygde stadioner også definerer seg som konsertarenaer.

«Vi merker allerede nå at de store aktørene på konsert- og underholdningssiden er klar over at vi om kort tid får et topp moderne anlegg, og vi ser at det er mulig å få verdensstjerner til byen. Til et stadion som har potensial til å kunne bli en hovedscene også for kulturlivet i Østfold,» sier Hasselgård.

I Norge har både Lerkendal i Trondheim og Viking Stadion i Stavanger forsøkt seg som konsertarrangør, og det er opplagt at de mest moderne fotballarenaene vil utfordre Valle Hovin i kampen om U2, Elton John, Robbie Williams og de andre superstjernene.

En oppusset provins

UEFAs strenge lisenskrav er en viktig utløsende faktor for stadionboomen i Norge. NFF er opptatt av at anleggene til klubber i de to øverste divisjonene for herrer, og den øverste for damer, skal oppfylle UEFAs krav. Den storstilte oppgraderingen av norske stadionanlegg er tvingende nødvendig om norske klubber skal få delta i UEFA-cupen og Champions League. Likevel vil bare et fåtall arenaer bli store nok for Champions League (se tekstboks).

Syv lag i Tippeligaen er så godt som klare til en historisk oppgradering av sine anlegg, enten ved nybygg eller utvidelser – Brann, Odd Grenland, Ham-Kam, Start, Stabæk, Sandefjord og Fredrikstad. Men løftet er ikke nok til at Norge vil kunne konkurrere om et eventuelt EM eller VM, selv sammen med våre nordiske naboer. Et stadion for mesterskapsspill må ta minst 30.000 tilskuere.

Det betyr at fotball-Norge selv med nye stadionanlegg over det ganske land fortsatt vil befinne seg i fotballprovinsen, i skyggen av nasjoner og klubber som har råd til å bygge monumenter over seg selv. De mest spennende anleggene finner vi i London, München og Beijing. I London skal et nytt Wembley åpnes på forsommeren, tegnet av Storbritannias mest berømte arkitekt Sir Norman Foster.

«Wembley er i en klasse for seg, og det var uaktuelt for norske stadionutbyggere å besøke dette anlegget da vi nylig var på studietur i England. Vi konsentrerte oss om anlegg som vil kunne passe inn her til lands, og som er relevante i forhold til sikkerhet, billettsystemer, medier og VIP-løsninger. I England bygges det mange anlegg som vi kan lære av,» sier Ole Myhrvold i NFF.

Turistmagnet og opplevelsessentrum

Selv om ikke norske baneanlegg makter å kvalifisere seg for mesterligaen, har nytt stadion snudd opp ned på virksomheten for Viking FK i Stavanger.

«På gamle Stavanger Stadion hadde Viking et publikumsgjennomsnitt på 6.900 i 2003, mens gjennomsnittstallet for årets sesong på Viking Stadion ble 13.697. Billettinntektene, sesongkort og vanlige billetter utgjør nå en tredel av våre inntekter, og sponsorinntektene har mer enn doblet seg etter at vi flyttet. Nå er vi i stand til å drive med overskudd uten spillersalg. Dermed åpner det seg en ny verden for oss,» sier markedssjef Hans-Øyvind Sagen i Viking FK.

Allerede etter to år er stadion innarbeidet som byens storstue for mer enn fotball; rockekonserter, opera og konferanser legges også dit. «Innen tre år vil vi ligge i Stavangers mest attraktive bydel. Det vil bli populært å bo her, arbeide her og besøke området i opplevelsessammenheng,» sier Sagen. Han understreker at prosjektet ble dratt i gang av fotballklubben, men at den gode kontakten med byens politiske myndigheter var avgjørende for å lykkes så raskt.

Nina Høiland, direktør i Region Stavanger, som har ansvaret for turismen i Stavanger, Sandnes og Jæren, ser på Viking Stadion som en turistattraksjon – ikke som et monument, men i opplevelsessammenheng. «Vi er stolte av stadion, og ser at den skaper økt aktivitet i reiselivsbransjen og bidrar til et positivt bilde av regionen,» sier hun.

Det er urealistisk at gigantanlegg som Wembley, Allianz Arena i München og den nye olympiastadion i Beijing skal stå som forbilder for anleggene som kommer her hjemme. Kanskje er det like greit, for herrene bak de to sistnevnte anleggene, sveitserne Jacques Herzog og Pierre de Meuron, har vært opptatt av å tegne stadionanlegg som har kraft nok til å forandre byene de ligger i.

Selv om det er umulig å sammenlikne Fredrikstad Stadion, tegnet av Geir Hermansen i Fredrikstad-firmatet Griff kommunikasjon, med prosjektene til Foster, Herzog og de Meuron, virker det definitivt som et vellykket stadion kan tilføre et sted merverdi.

I Fredrikstad vil Hermansens grep med å koble fotballstadion til historien kunne gjøre stedet til en turistattraksjon og interessevekker for et av Norges mest omfattende byprosjekter. Om visjonen settes ut i livet, vil det gamle industriområdet i løpet av det kommende tiåret få skoler på alle nivåer, fra barneskole til høyskoler. Høgskolen i Østfold er allerede etablert, og vil være en viktig brikke for å virkeliggjøre visjonen om en komplett bydel med butikker, restauranter og kontorer, parker og et stort spekter bedrifter som opererer i skjæringspunktet mellom kultur og næring. Boliger skal det også bli – i de fleste prisklasser og fasonger. I 2008 får området en ny veiforbindelse over en skulpturell hevebro.

Foreløpig er Værste AS inne i en fase som skal gjøre folk i Fredrikstad fortrolige med fremtidsplanene. Og dersom Fredrikstad Fotballklubb, selve tradisjonsbæreren i byen, kan prestere i nye omgivelser, kan Thorbjørn Holth i Værste AS forvente seg en større heiagjeng.

Tekstboks:

For små for Champions League

Etter at internasjonal fotball har tatt steget opp i underholdningsindustriens førstedivisjon, har de store, rike klubbene sammen med TV-selskapene satt standarden for hvordan et fullverdig stadion skal se ut. Alt fra banedekke og flomlys til VIP-losjer og elektroniske overvåkningssystemer skal være tipp topp.

Til tross for oppgraderingen vil bare et fåtall norske anlegg vil være gode nok for gruppespillkampene i Champions League. Det siste fra UEFA er at publikumskapasiteten må være minst 20.000. Det betyr at selv om Fredrikstad skulle kvalifisere seg til turneringen, vil klubben ikke kunne spille sine hjemmekamper på eget gress. Med en publikumskapasitet på rundt 15.000 vil Fredrikstad Stadion, i likhet med de ferdige anleggene i Molde, Stavanger og Ålesund, være for liten for Champions League. «Selvsagt er det trist at vi ikke vil kunne spille Champions League-kamper her, dersom vi skulle være kvalifisert. Men selv om vi hadde kjent til disse reglene før vi gikk i gang med stadion, ville det vært uaktuelt å bygge et større stadion. Et stadion med en kapasitet på 20.000 ville vært umulig for oss å drive,» sier Odd Hasselgård i Fredrikstad Stadion AS.