Fra sten til ull i Moss

Den ruver i landskapet. Den nye pipen til Rockwoolfabrikken har blitt et av Østfoldbyens nye landemerker. Fabrikkens nye investering synes der den stikker opp mellom NSBs stasjonsområde og en velholdt villabebyggelse. Berettigelsen er at den skal gjøre sten om til isolasjonsmateriale på en mer effektiv og miljøvennlig måte enn tidligere.

USIKKERT

Det er ikke lenge siden fremtiden til de 400 Rockwoolansatte i de tre norske avdelingene i Moss, Larvik og Trondheim var høyst usikker. Noe måtte gjøres for å øke lønnsomheten i det norske og svenske stenullmarkedet. Skulle man satse i Norge eller Sverige?

- Selskapet valgte Norge etter en helhetlig vurdering. Da avgjørelsen ble tatt for tre år siden var det dyrere å bygge i Sverige enn i Norge. I tillegg var beliggenheten i Moss unik, med en godt utbygd havn og kort vei til Oslo og det store østlandsmarkedet. En gunstig returfrakt fra Sverige på grunn av det enorme handelsunderskuddet Norge har mot Sverige talte også med, sier administrerende direktør Arne Støyle i A/S Rockwool.

Det internasjonale konsernet valgte å satse 350 millioner kroner på å bygge ut fabrikken i Moss med topp moderne teknologi. 210 millioner kroner gikk til selve produksjonsanlegget, 140 millioner til miljøtiltak som ny pipe, filtre, renseanlegg og støyreduserende tiltak.

- Miljøstandarden vil holde EUs krav i de neste ti årene. I tillegg har vi økt dagens kapasitet med 60 prosent, sier fabrikksjef Jon Ivar Bakk.

Det er snart et år siden driften ved den nye fabrikken startet opp. Nå er de i sluttfasen av innkjøringen, som fabrikksjefen sier. Fortsatt gjenstår små justeringer, blant annet ukontrollerte små utslipp av stenulldotter over naboer og forbikjørende tog.

STENSMELTERE

Stenullproduksjon er en svært krevende prosess. Jevnlig ankommer laster med tonn av sten, diabas fra Karslkrona i Sverige, dolomitt fra Mo i Rana og anorthositt fra Hardanger til mottaket i Moss. Koks til smelteprosessen kommer med båt fra Kina.

Stenen smeltes over varme på nær 1600 grader. Deretter kommer prosessen med å samle inn en slags ulldott som dannes i smelteprosessen. Ulldottene samles opp på bånd, herdes og kommer ut som isolasjonsmatter i ulike størrelser. Klar for det norske og svenske markedet.

120 ansatte utfører nå arbeid som skaper 60 prosent mer stenull enn før. Svært avanserte roboter gjør deler av det tyngste arbeidet. Nedgang i byggemarkedet generelt i Norge og Sverige har imidlertid ikke gjort at salget holder tritt med kapasitetsutvidelsen. Resultatet ble at Rockwools stenullfabrikk i Larvik måtte legges ned nylig og et hundretalls ansatte mistet jobben.

- Det var likevel en helt nødvendig modernisering. Vi har nå den ypperste teknologien innen produksjon av stenull, og vi regner med å få til en langt mer lønnsom drift enn tidligere, sier Støyle.

Rockwool ble etablert i Danmark i 1937. Allerede året etter ble fabrikken i Larvik bygget, i 1948 startet de opp i Moss, deretter i Trondheim. I 1965 kom fusjonen Elkem-Rockwool, og i 1993 ble det norske selskapet kjøpt ut og A/S Rockwool heleid av danskene igjen. I dag har Rockwool 22 fabrikker i 14 land med til sammen 7000 ansatte.

- Hvilke fordeler og bakdeler gir det å være en del av et større konsern?

- Det gir utelukkende fordeler. Vi får tilgang på verdens mest moderne teknologi innen produksjon av stenull, konsernet bruker store summer på forskning og utvikling. Jeg vil heller ikke tro det hadde vært mulig å foreta en så stor investering dersom vi ikke hadde hatt et konsern i ryggen.

- Dere har ikke noen plusstall å vise til enda. Hvordan bedømmer du utviklingen?

- I fjor måtte vi ta store tap på grunn av investeringene her og nedleggelsen i Larvik. I tillegg har markedet generelt vært preget av liten aktivitet. Men vi har lagt opp til et budsjett for 2003 med et positivt resultat.