Samfunn
Franske politikere vil vrake engelsk som EU-språk
Det franske språkets voktere har alltid hatt tungt for å havne i skyggen av det engelske språket. Nå ser de brexit som en mulighet til å kvitte seg med engelsken – i hvert fall i EUs hovedkvarter.
Sjokket over den britiske folkeavstemningen hadde knapt begynt å synke inn før to franske politikere krevde at britene tar med seg språket sitt når de forlater EU.
– Det engelske språket har ikke lenger noen legitimitet i Brussel, tvitret ordfører Robert Ménard i den sørfranske byen Beziers. Ordføreren, som hører til på høyresiden politisk, får støtte fra leder Jean-Luc Mélenchon i det radikale partiet Venstrefronten.
– Engelsk kan ikke lenger være ett av de tre arbeidsspråkene i EU-parlamentet, skriver Mélenchon.
Det franske folk har regelmessig havnet på bunnen i undersøkelser om engelskferdigheter blant EUs medlemsland. En rapport fra språkopplæringsselskapet Education First fra 2014 viste at franskmenn er svakest i engelsk, og at de «gjør lite for å forbedre seg».
EU-kommisjonen ser også ut til å ha kommet til en symbolsk beslutning om at engelsk ikke lenger bør være arbeidsspråk nå som britene har bestemt seg for å forlate unionen. Da kommisjonens øverste talsperson, Margaritis Schinas, mandag åpnet den daglige pressebrifingen, snakket han utelukkende fransk. Det er også ventet at EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, vil snakke fransk og tysk når han tirsdag skal tale for parlamentet, skriver Ritzau.
Nylige artikler
«Vi må ta en prat ...» Hvordan bli flinkere til å ta de vanskelige samtalene
Ledelse når ressursene ikke strekker til
Hvis du må følge opp alt: Har du ansatt feil, eller leder du feil?
Alle trenger å være del av en flokk
Arbeidstilsynet advarer hotellbransjen
Mest leste artikler
Stortinget bremser kjønnsaktivisme i Bufdir: Hva betyr det?
Hvorfor forlater eldre arbeidslivet tidlig? Ny bok av Lisa Wade
LO og NHO forsvarer statens bidrag til AFP
Hvordan håndtere varsling før drøftelsesmøte: Arbeidsgivers rettigheter og plikter
Jonsborg/Johansen: Hvordan psykologisk trygghet kan øke innovasjonsevnen i norsk arbeidsliv