Samfunn
Frimarkeds-tenketank snur seg bort fra frimarkedsideologi
Forkaster ideologi til fordel for moderasjon.
De som sitter aller tettest på spillet i Washington D.C. og kan likevel kan tenke litt lenger frem, har begynt å posisjonere seg for tiden etter Trump-æraen.
Jerry Taylor var mangeårig klimafornekter med klokkertro på markedet i den innflytelsesrike tenketanken Cato Institute.
I 2015 brøt han ut. I Cato var det ikke rom for å diskutere klimaendringer og mulige måter å møte konsekvensene.
Løsningen ble å danne sitt eget Niskanen Center – oppkalt etter en av Ronald Reagans rådgivere.
I den nye tenketanken trengte han ikke lenger jobbe mot egen overbevisning om at klimaendringer er menneskeskapte.
En betydelig del av organisasjonens ressurser stammer nå også fra republikanske klimaforkjempere.
Fornekt ideologi
29 oktober i år ble han nyfrelst igjen. I et essay tar han avstand fra libertarianismen – troen på at markedet kan løse de fleste oppgaver og at staten bør være så liten som mulig.
«Jeg har gitt opp det libertarianske prosjektet… fordi jeg har forlatt ideologi», skriver Taylor.
Han oppfordrer alle andre til også å bryte med ensporede ideer som han omtaler som et fengsel.
Ifølge Taylor har spesielt den liberterianske ideologien, som har sterke finansielle krefter i ryggen i form av super-donorene Koch-brødrene og Rebekah Mercer, utspilt sin rolle i amerikansk politikk.
I en artikkel hos nettstedet Quartz som først omtalte omvendelsen, går det frem at Talyor trolig forsøker å treffe den populistiske bølgen som nå skylder innover USA fra begge fløyer.
I essayet sitt spår han at republikanerne kommer til å bli utradert i det neste valget.
Omfavn moderasjon
Saken som Taylor ser for seg kan fange nye politiske strømninger – og kanskje noen nye økonomiske ressurser, er «moderasjon» – noe han tror USA er i ferd med å miste i aksellerende tempo.
Og hva er så moderasjon? Ifølge Taylor krever moderasjon ydmykhet, forsiktig klokskap, pragmatisme og et konservativt temperament.
Det kan nesten høres ut som om han snakker om en norsk statsminister med flertallsambisjoner, men det er trolig den amerikanske medianvelgeren – i en mulig tid etter Trump – han retter seg mot.