Samfunn
Frps og KrFs velgere mest skeptiske til koronavaksinen
Velgerne til Frp og KrF er mest skeptiske til å ta koronavaksinen, viser en ny undersøkelse. Mange av dem som ikke vil ta vaksine følger ikke smittevernreglene.
En undersøkelse som Helsedirektoratet gjorde i første uke av januar viste at 83 prosent er positive til å ta koronavaksinen. Dette er 10 prosentpoeng mer enn det tall fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser. Der svarer 73 prosent at de er positive, skriver Vårt Land.
I ISF-undersøkelsen framgår det også at velgerne til spesielt Frp og KrF er skeptisk til å ta vaksinen.
– Det er en større andel som totalt avviser vaksine i Frp og KrF. De ønsker ikke å ta vaksinen, og for noen kan det virke som det er en politisk protest. Mange av dem som ikke vil ta vaksine er også imot smitteverntiltakene, sier Dag Wollebæk, en av forskerne bak rapporten fra ISF.
I Frp er det 26 prosent som svarer at det er «nokså usannsynlig» eller «svært usannsynlig» at de vil ta vaksinen, mens i KrF er det 36 prosent som svarer det samme. Til sammenligning er det 20 prosent i Rødt og Sp som svarer det samme, og 14 prosent i MDG. I Ap er andelen 12 prosent, i Høyre 11, i SV 8 og i Venstre kun 2 prosent.
ISF gjør oppmerksom på at andelen KrF-velgere som har svart i undersøkelsen er veldig lav.
Samlet sett er det kun 8 prosent som sier det er «svært usannsynlig» at de vil ta vaksinen. Mange av disse har det til felles at de har liten tillit til myndighetene, at de mener situasjonen rundt viruset er overdrevet og at de forholder seg til alternative medier.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?