Samfunn
Frykt og ambisjoner i Saudi-Arabia
Med en utrenskningsbølge uten sidestykke som også inkluderer egen familie, markerer kronprins Mohammed bin Salman sitt absolutte krav på makten i Saudi-Arabia.
Det skjer utrolige ting i Riyadh i disse dager. Som for eksempel når professor Saad Albazei viser frem Eugène Delacroixs bilde «Sardanapalus død» i et stort telt i hovedstadens kultursentrum.
På bildet slakter den assyriske sagakongens tjenere ned hans konkubiner. Tilslørte akademikere sitter og hører på professor Albazeis foredrag om «Orientalisme i kunsten». Det har også kommet diktere og ingeniører i kjortel og kefije. De tør nesten ikke se på: aldri før har de sett et maleri med så mange utildekkede kvinnekropper.
Aldri før har de sett et maleri med så mange utildekkede kvinnekropper
Endringer på gang
Saudi-Arabia er i en sjokktilstand i disse dager og uker. Som om landet har blitt revet ut av en dvale og kastet ut i et nytt univers mot et ukjent mål.
For det første blir prinser, milliardærer og ministere pågrepet. For det andre trekker den libanesiske statsministeren seg. Det spekuleres i om han nå sitter i husarrest i Riyadh. Deretter oppfordrer Saudi-Arabia alle sine landsmenn om å forlate Libanon.
I tillegg presenterer den unge kronprinsen Mohammed bin Salman prosjektet om en spektakulær High-Tech-by ved Rødehavet – med selvkjørende biler og kvinner uten slør. I Riyadh spaserer gifte hånd i hånd. Mange religiøse fundamentalister tier enten stille eller sitter i fengsel. Og og som kjent skal også kvinner endelig snart få lov til å kjøre bil.
Noe endrer seg altså i landet. Spørsmålet er bare: hva skal det hele bety?
Truer en ny, stor krig? Eller er vi i ferd med å se et land som nå blir så raskt og radikalt modernisert at verden aldri har sett maken?
Luksusfengsel
Seks kilometer nord for kultur-teltet – på hotel Ritz-Carlton – finner man kanskje svar på noen av disse spørsmålene. Der sitter landets politikk- og næringslivselite, riktignok ikke helt frivillig. De ble hentet fra sine luksusvillaer i svarte limousiner og kjørt til hotellet, verdens mest luksuriøse fengsel.
Også prins Alwaleed Bin Talal – Saudi-Arabias rikeste forretningsmann, er innesperret der, i en komfortabel suite. Det samme ble næringslivsminister Adel Fakeih, som offisielt representerte kong Salman under G-20-toppmøtet i Hamburg nylig. Kongehuset anklager dem for uhørte ting: korrupsjon, hvitvasking av penger og maktmisbruk. Anklagene er ikke uhørte fordi de er overraskende eller urettferdige, men fordi de som anklages frem til nå har vært urørlige.
Kronprinsen regjerer nå i praksis i landet – med samtykke fra sin far kong Salman
I et vidstrakt kontor i et høyhus i Riyadh sitter en regjeringsrådgiver som ønsker å forbli anonym.
– Dette er begynnelsen på et nytt Saudi-Arabia, sier han. Han er oppspilt.
–Disse folkene har gjort fæle ting, ikke bare snytt staten ford litt penger.
«Litt» her, er angivelig rundt 90 milliarder euro over tre år – det er nesten en tredjedel av Tysklands statsbudsjett.
– Bestikkelser og utpressing har vært en helt normal del av forretningene deres, sier rådgiveren.
En av dem han snakker om er den tidligere borgermesteren i Jidda. Som følge av griskhet, heter det i anklagene mot ham, har han gitt byggetillatelser i flodområder. Et kanalsystem ble betalt, men aldri bygd. Mer enn hundre mennesker døde da oversvømmelsene spylte over områdene.
Den anonyme rådgiveren sier det har blitt tatt ut tiltale mot de fleste mistenkte. En sivil domstol skal dømme dem. Alt skal altså være helt transparent og strengt etter loven. Det er budskapet.
Frykter han ikke at disse mektige prinsene og forretningsmennene en eller annen gang vil slå tilbake?
– Nei, sier han. – 90 prosent av saudiaraberne «danser jo i gatene av glede». Og dessuten: de har jobbet over tre år med disse sakene. Endelig var de kommet så langt at de kunne slå til.
Stadig blir nye pågrepet og satt i det provisoriske fengselet. Prinser, ministere, tidligere medlemmer av regjeringen og forretningsfolk. Ifølge riksadvokaten er det til nå 208 mistekte. Av dem har til nå kun sju blitt satt fri «uten tiltale».
Kupp?
Siden bølgen av pågripelser begynte forrige helg sprer frykten om seg i kongeriket. Intervjuforespørsler blir ikke besvart. Ingen er villige til å ytre seg offentlig. I alle fall ikke kritisk.
Det som utspiller seg er at den 32-årige kronprinsen Mohammed bin Salman begår et kupp mot sin egen elite. Det har i dagevis vært flyforbud for privatfly i Saudi-Arabia. Også for kongefamilien. I Ritz-Carlton er telefonene fjernet.
Kronprinsen regjerer nå i praksis i landet – med samtykke fra sin far kong Salman. Kronprinsen begynte med opprydningen allerede for fem måneder siden. Han svekket den tidligere innenriksministeren prins Mohammad bin Naif politisk, som frem til juni 2017 hadde opptrådt som en potensiell tronfølger – helt til kong Salman bin Abdulaziz Al Saud selv pekte på sin sønn Mohammed bin Salman. Den unge kronprinsen skal ha frarøvet sin gamle rivals stab og ha holdt ham uten diabetesmedisin så lenge at han skal ha gått med på å trekke seg som innenriksminister. Siden har han bodd i palasset sitt i Jidda under husarrest.
Det er ikke mulig å sjekke om historien stemmer, men at den fortelles i disse dager sier mye om landets tilstand.
Maktkamp for rettferdighet?
Mange saudiarabere ser positivt på arrestasjonene. Det skjer for første gang med de rike. —«Prinz Naif fikk i det minste én gang kjenne på smerten han påførte så mange andre som innenriksminister», skriver en 28-årig blogger som tjener sine penger gjennom kalligrafi. Mange av hans venner sitter i fengsel.
«Til nå har maktbruk kun rammet de opprørske, men i dag er alle redde. Ingen er sikre lenger. Heller ikke milliardærene.»
Det handler helt sikkert ikke bare om rettferdighet for kronprinsen, eller om kampen mot korrupsjon. Han konsoliderer sin makt gjennom pågripelsene. Nå kommer ingen til å våge og kritisere ham offentlig. Det er allerede blitt nesten umulig å si ham i mot.
Over de siste månedene er det blitt arrestert flere kritikere enn noen gang. Atter andre er satt i husarrest. En ny anti-terror-lov truer alle som kritiserer kongen eller kronprinsen direkte eller indirekte med opp til ti års fengselsstraff.
Et kongelig dekret utstedt på samme dag som pågripelsene, sikrer samtidig kronprinsen vidtgående fullmakter. Som formann i antikorrupsjonsutvalget kan han dessuten fryse formuer, utstede reiserestriksjoner og overvåke transaksjoner fra personer og firmaer. Det er ingen som er mektigere enn Mohammed bin Salman. Men hva trenger han egentlig denne makten til?
Den som vil vite i hvilken retning det kan gå, må ta en kikk på hans politiske regnskap frem til nå. Hans krig mot Houthier-rebellene i Jemen har drept tusenvis, uten å komme noe nærmere målet – heller stikk motsatt. Man kan også se mot den kompromissløse blokaden av Qatar, angivelig på grunn av deres pro-iranske politikk.
Geopolitisk maktfaktor
Det ser ut som om noen vil oppnå så store omveltninger som mulig. Som om noen umiddelbart vil smadre alt det gamle. Saudi-Arabia skal gi opp sin geopolitiske tilbakeholdenhet, presse Iran tilbake og overta en lederrolle i Midtøsten.
Et erkekonservativt monarki skal i løpet av kort tid ombygges til å bli til et fremtidsland. Men for store omveltninger i et så stivt land kan også føre til farlige skjelv. En politisk nykommer utrustet med nesten absolutt makt – det er en risikofylt miks.
Qatarkrisen etterfølges av en Libanonkrise som kan få mye mer graverende konsekvenser
Libanon
Hvor risikofylt den er, viser seg nå i bin Salmans innblanding i Libanon. Fredag 3. november landet flyet til Libanons statsminister Saad Hariri i Riyadh. Det er i alle fall sikkert. Deretter skal han ha blitt pågrepet. Angivelig ble mobilen hans inndratt, og han ble tvunget til å trekke seg. Nå er han under husarrest i Riyadh. Det mener i alle fall flere ulike kilder i Beirut. Riyadh, derimot, nekter for husarresten.
Hariri har egentlig nære forbindelser med kongehuset i Riyadh. Samtidig regjerer han over et land som i praksis styres av Hisbollah – som Hariri har en god eller ond pakt med. Hisbollah står imidlertid svært nær Iran, som er Saudi-Arabias erkefiende. Så komplisert og så forvirrende strekker frontlinjene seg i Midtøsten.
I sin avgangstale kritiserte Hariri Iran og Hisbollah for å skape ufred mellom de arabiske statene. Han sa dessuten at han også fryktet å bli myrdet. Hans far, Rafiq al-Hariri, som også var statsminister, ble myrdet i 2005. Antakeligvis av Hisbollah.
Det ser ut som om at Qatarkrisen etterfølges av en Libanonkrise som kan få mye mer graverende konsekvenser. En næringslivsblokade og tilbaketrekning av saudiarabiske finanser i den libanesiske sentralbanken er en mulig konsekvens. Det ville kaste det allerede ustabile Libanon ut i en tung stats- og næringslivskrise. Man kan til og med ikke utelukke en krig mot Hisbollah.
Det er dessverre også noe man kan tiltro den allmektige kronprinsen.
© 2017 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Håkon Benedikt Harnes.