Fugl Føniks

Det var ikke plass til dem på Sehesteds plass, der Gyldendal og Aschehougs Forlag holder hus. Heller ikke i nærheten av Cappelen. Like fullt, med danske kroner i ryggen er lille N.W. Damm & Søn i ferd med å ta over plassen som Norges største bokforlag. Den tidligere barnebok- og spillutgiveren har kilt seg fast i de voksnes bokverden, og i ungdommens litterære bevissthet har det satt uutslettelige spor.

FØR OG ETTER POTTER

For svært få norske barn og ungdommer har unngått å få med seg noe av trollmanneleven Harry Potters magiske verden. Til glede for svært mange lesere - og til minst like stor tilfredshet for de som var så heldige å få rettighetene til bokmanuset. Det var ikke Damm.

- Det stemmer, vi sa nei vi også, innrømmer forlagsdirektør Tom Harald Jenssen. Han var for øvrig ikke alene, i tur og orden takket Aschehougs og Cappelens nei til det som skulle vise seg å bli en av vår tids største kassasuksesser på boksiden. Gyldendal var riktignok med i de innledende budrunder, men hoppet av. De har alle angret.

Det var det lille «bakgårdsforlaget» Ex Libris som fikk tilslaget, med en forskuddsbetaling på 120.000 kroner for rettighetene til å utgi den første Harry Potter på norsk. Men Potter-historien deres skulle ikke bli lang.

1. september 1999 kjøpte Damm Ex Libris. Hos Damm feires trolig datoen på lik linje med julaften. Regnskapsmessig kan man si før og etter. I 1999 hadde Damm et underskudd på 198.000 kroner av en omsetning på 76 millioner kroner, i 2000 var underskuddet på fire millioner kroner av en omsetning på 128 millioner kroner. I 2001 kom omslaget; Et resultat på 26 millioner kroner av en omsetning på 356 millioner kroner.

- Vi hadde vært interessert i Ex Libris lenge, sier Jenssen og viser til storselgere som ungdomsserien «Grøsserne» og skjønnlitterære forfatterskap på voksensiden som Paulo Coelho og Marianne Fredriksson. Like fullt var det den engelske gutten som skulle gi dem det store hoppet fremover. Hvor mye handelen kostet har ingen av forlagene villet ut med. Hvor mye forlaget har tjent på Potter vil heller ikke Jenssen ut med.

YATZY HISTORIE

Det var Ludo og Yatzy som i sin tid gjorde Damms logo kjent i norske hoder. Sammen med spillene var det lille forlaget kjent for spørrebøker, oppslagsverk og barnebøker, med alle de svenske barnebokheltene som Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget og Ronja Røverdatter på salgslisten.

Spilldelen av selskapet er imidlertid for lengst skilt ut i et eget selskap. Og det er kjøpet av Ex Libris og de unike rettighetene til Harry Potter som betegner utviklingen til Damm de senere år. Fra da av har det stort sett gått rett oppover omsetningsmessig.

- Vi regner oss til en av de fire store i dag, sier Jenssen. Han har vært forlagsdirektør i Damm i 15 år og har vært med å kjøpe opp mer enn et titalls mindre forlag og bokklubber. På listen står Teknologisk Forlag, Allehånde, Faktum, Orfeus, Hjemmets Bokforlag, NKS Forlaget, Fredhøis, Universitetsforlagets Grunnskoleavdeling, Lydbokforlaget og flere. Og altså Ex Libris.

I 1990 var omsetningen 30 millioner kroner, nå er den det tjuedobbelte.

- Vi har vokst både gjennom oppkjøp og organisk vekst. Poenget er i og for seg ikke å eie et forlag, men å sikre seg de beste rettighetene, sier han.

Denne strategien har gjort Damm til landets desidert største forlag innen barnebøker, det har blitt størst på oversatte bøker, det har en stor fot innen boksalg til grunnskolen, og det er stort innen oppslagsverk og faktabøker av alle mulige slag. Ca. 600 boktitler gis ut i løpet av et år.

- De driver godt og er flinke, og vi tar dem som en seriøs konkurrent. Det sier forlagsdirektør Sindre Guldvog i Cappelen, Norges største forlag.

IKKE SJEKKHEFTE-METODER

Norske skjønnlitterære forfattere må det imidlertid se langt etter. Likeså det store bokmarkedet som videregående skoler innebærer. Det er ikke uten videre lett å rokke ved godt etablerte forlagsavtaler mellom bestselgerforfatterne og de store forlagene. Lokkemidler som solide forskuddsavtaler er ifølge Jenssen ikke måten å gjøre det på - selv om penger pleier å være ytterst virksomt i andre bransjer.

- Det er ikke akseptert med «sjekkheftemetoder» her. Vanlig kutyme er at forfatteren får en normal kontrakt og et ordinært forskudd, sier han.

- Men det bys jo på de viktigste manusene?

- Det er riktig, men praksis er at vi stort sett holder oss til etablerte avtaler.

EGMONT SLUKTE

Ved siden av september 1999 er 1984 et vesentlig år i forlagets 163 år lange historie. Familien Damm selger aksjene sine til daværende Gutenberghus, senere Egmont forlag. Etter det har Damm vært et heleid dansk selskap.

- Hva har det betydd?

- Det har ikke vært noen ulempe. Dersom vi skulle gjennomført vår oppkjøpsstrategi uten en rik eier i ryggen, ville vi måttet ta en veldig stor risiko. Forlagsvirksomhet er kapitalkrevende, du investerer kanskje en halv million kroner i et bokprosjekt, i tillegg tar det lang tid før du får igjen noen av pengene. I dag er det vanskelig å etablere et lite forlag uten finansiell styrke, sier han.

- I hvilken grad styres dere fra Danmark?

- Egmont har store ambisjoner på våre vegne. Men det betyr ikke at de styrer virksomheten vår, utgivelseslistene bestemmes selvfølgelig av oss, sier Jenssen. Selv sitter han i konsernledelsen i det danske mediekonsernet.

Fysisk sett er imidlertid danskene godt synlig i det norske terrenget, om enn ikke som nabo til en av de andre store i Oslo sentrum. I et gedigent hus rett vest for Colosseum kino på Majorstua i Oslo glinser det i svarte flater, Egmont-flagget vaier fra taket. I nesten hver etasje oppover står Damm-logoen på inngangsdøren, 180 ansatte har sine kontorer her.

BOKKLUBB-GULLET

«Uten bokklubb intet forlag» virker som en god leveregel for norsk bokbransje. Fra bokklubbene kom for fullt på 70-tallet og frem til i dag har de fått stadig mer å si, både salgsmessig og inntjeningsmessig, og konkurransen er tilsvarende hard. Millioner brukes på markedsføring, man kommer langt på vei med å bygge sitt eget lille bibliotek bare ved å ta imot alle tilbudene fra klubbene av ymse slag.

Også Egmonthuset rommer en stor bokklubbvirksomhet. Mens Gyldendal og Aschehough har gått sammen om den dominerende klubben «Bokklubben», har Damm diverse bokklubber, som Bokklubben Boksamleren, Hobbyglede, Bedre Ledelse og Bokklubben Energica. Samlet sett utgjør de mer enn en tredjedel av forlagets omsetning.

- De er svært viktige, men vi må tenke på en helt annen måte enn på 70-tallet, da kunne man selge nærmest hva som helst, sier Jenssen. Lars Saabye Christensen kunne være hovedbok på lik linje med en fullstendig ukjent Tom Harald Jenssen, og begge ville selge. I dag er folk mye mer selektive, i tillegg har de store verdensslagerne som DaVinci-koden fått mye mer å si. Man må ha de store titlene.

SURE BOKHANDLERE

Mens bokklubbene vokste, ble situasjonen stadig vanskeligere for bokhandlerne. Det ble umulig å stille opp mot alle tilbudene som ble pøst ut fra bokklubbene.

Den nye bransjeavtalen innebærer at bokhandlerne kan selge de nye bøkene med inntil 12,5 prosents rabatt. Bøker som selges i bokhandel og gjennom bokklubb skal i utgangspunktet være like dyre.

- Jeg synes den nye bransjeavtalen er bra, den skal føre til økt salg i butikk og dermed øke markedet, sier forlagssjefen.

- Men hva med bokklubbene, har de noe å tilby når de ikke kan tilby billigere bøker?

- Bokklubb er mer enn billige bøker, en bokklubb representerer også et sted å være, du får tilgang på et tilrettelagt utvalg og får bøkene rett hjem i postkassen, det er lettvint, sier han.

SELGER GAMLE BØKER

- Dere går med solid fortjeneste, samtidig som dere tar markedsandeler. Hva er strategien bak?

- Det er to momenter som er viktige her. Det ene er å sikre seg de beste rettighetene. Det andre er evnen til å utnytte «backlist». Vi må rett og slett få mer igjen for utviklingskostnadene våre, bøkene skal «leve» også utover førsteopplaget. Kanskje har vi vært flinkere enn andre forlag på dette området, sier Jenssen og viser til at Damms «backlist» er godt representert i bokhandlene.

En «backlist» er det som selges utover førsteopplaget. Da er alle engangsinvesteringene betalt og kostnadene går drastisk ned.

Det er ellers andre måter å selge gammelt nytt på. I bokhandlerne i dag finner vi for eksempel den britiske krimdronningen P.D. James’ Dødsmerket fra 1982, med Damm som forlegger. Boken kom nylig ut i hardcover og står oppført med førsteopplag 2005 på innsiden, selv om det også opplyses at den har kommet ut på norsk før på baksiden. Trolig billig i innkjøp fra forlagets side, trolig tenkt å gi det lille ekstra inntjeningsmessig.

- Det er ellers eksempler på utgivelser av tidligere bøker der en rekke feil og dårlig papir tyder på at dere sparer på det meste for å tjene penger. Hvordan vurderer du kvaliteten selv?

- Vi legger mye arbeid i redaksjonell og produksjonsteknisk kvalitet og sparer selvfølgelig ikke på korrekturlesere og papir, det er ikke store kostnader å spare på disse områdene, sier han.

Markedsføringspenger brukes ikke bare på lansering av nye bøker, de gamle blir også behørig markedsført. Ifølge forlagsdirektøren fungerer ikke bokhandlerne på lik linje med matbransjen, her må man ikke betale ekstra for å få den beste hylleplassen. Derimot må man bruke mye penger for å synes, for eksempel ved å trykke spesialkataloger om enkelte emner eller hendelser.

Pippi Langstrømpes 60-årsdag til høsten er et typisk eksempel på en hendelse Damm vil bruke ekstra markedsføringspenger på. Astrid Lindgren og hennes barnebøker har vært en av bestselgerne til Damm, dermed er det naturlig å bruke bursdagen til ytterligere markedsføring.

DAVINCI-KODEN

Tusenvis av bøker og manus møter en konsulent som prøver å holde seg à jour med de forskjellige bokmessene verden over. Den årlige messen i Frankfurt er som å gå i store flyhangarer der du skal forholde deg til en mengde prosjekter av skiftende karakter.

- Da gjelder det å ha nese for det som kan bli noe. Damm legger stor vekt på å ha dyktige konsulenter og redaktører i staben, og det har vi, sier Jenssen.

- Likevel har dere greid å si nei til Harry Potter. Også braksuksessen til Ian Brown, DaVinci-koden, sa dere nei til. Det vitner vel ikke om god teft?

- Vi har gode rettigheter. Vår rettighetsbase blir stadig mer verdifull. Noen ganger glipper viktige rettigheter som de du nevner. Det må vi tåle. Da vi sa nei til Potter, var det på et tidspunkt da ungdomsbøker nesten ikke ble solgt. Vi konkluderte med at ungdomsboken var tilnærmet død. Det var lite som tydet på at trollmannslærlingen skulle få et stort marked. Så skjedde det motsatte; alle leste Harry Potter, han ble det store samtaleemnet. Nå leser ungdom mer bøker, vi tok med andre ord feil.

- Men hva med DaVinci-koden. Var det irriterende at den glapp?

- Nei, sånt skjer. Det er umulig å få tak i alle bestselgerne, men bredde er viktig. Hvis ikke Aschehoug hadde hatt bredde ville de ikke gitt ut Sofies Verden, for eksempel. Hvem skulle trodd at en tung filosofibok for barn skulle slå an i hele verden?

DE UNGE

- Dere satser på å vokse ytterligere. Skal dere prøve dere på det norske, skjønnlitterære markedet?

- Vi har ikke tenkt å prøve oss på å utfordre de andre forlagene når det gjelder de etablerte forfatterne. Vi er imidlertid godt i gang med å bygge vår egen stall av unge, lovende, norske forfattere. Vi tenker på de som ikke er kjente i dag, men som kan bli morgendagens navn. Damm skal plukke ut 20-åringene som kan bli morgendagens store. Det er et møysommelig arbeid, og det gjelder å ha is i magen, sier Jenssen. Han vil imidlertid ikke ut med noen navn på de kommende stjernene.

Damm har akkurat kjøpt det litterære underskuddsforetaket Vagant av Aschehoug. I tillegg planlegger Damm å gi ut et nytt tidsskrift.

- Hvorfor gjør dere det?

- Det er viktig at unge forfattere får nye scener å opptre på. Sånn sett er dette en del av strategien vår, sier han.

• Grunnlagt i 1843 av Niels Wilhelm Damm
  
• Spill og barnebøker er satsingsområdet
  
• Kjøpes av danske Gutenberg, senere Egmont i 1984
  
• Overtar ExLibris med Harry Potter-rettigheter i 1999
  
• Kjøper en rekke mindre forlag og bokklubber og er nest størst