G14 vil øke fotballinntektene

Krav som dette synes uspiselig for FIFA (det internasjonale fotballforbundet) og UEFA (det europeiske fotballforbundet). FIFA baserer sin virksomhet på TV-inntektene fra VM, som genererte rundt 6,9 milliarder kroner i Sør-Korea og Japan i 2002, og UEFA håver inn store penger - anslagsvis 6,7 milliarder kroner årlig frem til 2006 - på Champions League. Dessuten representerer begge forbundene land som slett ikke vil like idéen om å måtte betale klubbene for å få spillerne til å ta på seg landslagsdrakten.

- Vi har presentert et forslag for FIFA og UEFA, som går ut på at klubbene skal få en kompensasjon for å slippe spillere til landslagene i VM. Det samme gjennomsnittlige beløpet skal gjelde for alle spillere fra alle klubber i verden. Vi venter et svar på dette før året er omme, sier Geneviève Berti, kommunikasjonssjef i G14, til Økonomisk Rapport.

De største klubbene i Europa begynte først å vifte den røde kluten i fotballmyndighetenes øyne da italienske Media Partners, eid av Silvio Berlusconi, i 1991 lanserte tanken om en lukket liga for klubbene som trekker flest tilskuere og tjener mest penger. Trusselen om en utbryterliga førte til opprettelsen av Champions League i 1992. Utvidelsen til to gruppespill i den gjeveste europeiske klubbturneringen, for å få flere kamper og dermed mer inntekter, kom også etter antydninger om en europeisk superliga. Klubbene har også fått en stadig større del av TV-inntektene.

Formaliseringen av samarbeidet kom i september 2000, da 14 klubber opprettet et kontor i Brüssel med fem ansatte, under ledelse av den sveitsiske advokaten Thomas Kurth. Han kom rett fra jobben som koordinator for Champions League i UEFA, noe som ble ansett som en ren provokasjon av mange.

To år senere fikk fire nye klubber innvilget medlemskap - Arsenal, Bayer Leverkusen, Valencia og Lyon - og i dag utelukker man ikke nye medlemmer, også fra ligaer som i øyeblikket ikke er representert i lobbygruppen. Chelsea er blant klubbene som har søkt medlemskap tidligere, og med ansettelsen av Peter Kenyon, tidligere leder i Manchester United og en sentral person i G14, har mange spekulert i at et medlemskap i fotballeliten kan være nært forestående for Roman Abramovitsj’ «Chelski». Klubben ligger dessuten på sjetteplass på inntektstoppen i europeisk fotball (se oversikt), forøvrig en liste hvor åtte av de ti øverste plassene går til medlemmer i G14.

Også portugisiske Sporting Lisboa, belgiske Anderlecht og de skotske gigantene Rangers og Celtic har vist interesse for medlemskap.

Avisoppslag om at klubbene i G14 ønsket automatisk deltagelse i Champions League, for å sikre nok stabile inntekter for å betale de gigantiske spillerlønningene, skapte ikke mye sympati blant fotballtilhengere i oppstarten. Men G14 mener inntrykket av at man kun jobber for de rike medlemmene, er feil.

- Jeg vet at mange har dette inntrykket. Men alle krav og forhandlinger vi har hatt, har vært for å forbedre alle klubbenes situasjon. G14 er ikke basert kun på å forsvare medlemmenes interesser, vi jobber for klubbene i hele verden, mener kommunikasjonssjef Berti.

- Medlemmene i G14 trenger motstandere, så det vil aldri være et mål å svekke motstanderne. Vi ønsker å opprettholde mangfoldet i fotballen, sier hun til Økonomisk Rapport.

Grupperingen finansieres av medlemskontigenter, hvor antall troféer i E-cupene bestemmer både hvor mye en klubb skal betale og hvor mange stemmer den har. President i Real Madrid, Florentino Perez, er i øyeblikket leder for styret.