Gamle IT-systemer hindrer innovasjon - Banknæringen er særlig hardt rammet

En rekke bransjer har de samme utfordringene, ifølge konsulentselskapet Accenture. Bedrifter over hele verden opererer med gamle IT-systemer som for lengst er nedskrevet, og ikke bygget for moderne forretningsdrift (se figur 1).

Nå advarer både Accenture og konsulentkollegene i Gartner mot en ny brems i IT-investeringene som følge av den finansielle uroen internasjonalt. Investeringsbremsen kan få alvorlige konsekvenser for bedriftenes konkurranseevne fremover, heter det.

Sist verdensøkonomien gikk inn i turbulente tider, etter dotcom-bølgen frem mot 2001, tørket nemlig IT-investeringene inn i etterkant. En tørke som varte i fem år. Det er bare i de siste 18 månedene at satsingen på IT-investeringer har tatt seg opp igjen, i takt med at stadig flere bedrifter har oppdaget at produktivitetsforbedringene og produktinnovasjonen var i ferd med å visne. Bedrifter over hele verden benytter gårsdagens IT-systemer, som i liten grad er optimalisert for å hente ut det forretningsmessige potensialet som ligger i bedriftene, hevder Accenture (se figur 2).

«Dette dreier seg blant annet om hva vi som sluttkunder vil forvente av bedriftene. Disse forventningene blir stadig høyere som følge av at folk flest venner seg til å bruke avanserte nettjenester privat,» forteller Johan Wiig, leder for Accenture Technology Consulting i Norge. Per i dag foregår kun 20 prosent av kunde- og leverandørinteraksjonen i de 260 store bedriftene som deltok i undersøkelsen via internett med automatisk behandling i bakkant. Accenture mener denne andelen har potensial til å fordobles (se figur 3).

Like viktig er det at bedriftene tar et strammere grep rundt driften av systemene i bakkant. Disse systemene, som i stor grad er ferdig nedskrevet tar opp bortimot 40 prosent av de IT-ansattes tidsbruk, ifølge Accenture.

De stadig tilbakevendende nettbankproblemene i DnB Nor er et godt eksempel på dette. I fjor var denne nettbanken nede i over 68 timer, noe som stadig førte til massiv overtidsbruk i IT-avdelingen til DnB Nor. Nettbanken ble bare slått av sitt eget søsterselskap Postbanken som var nede i totalt tre døgn i løpet av 2007, ifølge Finansavisen.

I motsatt ende av nedetidsstatistikken finnes den rene internett-banken, Skandiabanken, som først ble startet opp i år 2000. Den var nede i ni timer og 37 minutter i fjor.

Advarselen mot investeringsstopp får også støtte fra BI-professor Petter Gottschalk. Hans poeng er at stopp i IT-investeringene også vil lede til forsinkelse i utviklingen av organisasjonen og i kompetansen til medarbeiderne.

* Investerer endelig: DNB Nor kutter ikke investeringene på ny. I løpet av tre år håper de å ha på plass en mer stabil it-plattform.

* «Ekstremt ambisiøst»: Moderne IT-arkitektur bidrar til at IT må bygges og tenkes på en ny måte, med nye styringsmodeller på tvers av bedriften. BI-professor advarer mot at løsningene er ekstremt ambisiøse, og at det vil bli mange feilskjær på veien.

* Troen avgjør: Ekspertene advarer mot å kutte i IT-investeringene, men innrømmer at det er sjefens tro på potensialet som avgjør.

DnB NOR bremser ikke

Nettbankenes problemer med uønsket nedetid har fortsatt i det nye året. I februar var DnB Nors nettbank nede ved minst to anledninger, til sammen godt over 3 timer – utover planlagt nedetid. Også andre banker har hatt store problemer på nyåret.

Nedetiden er blant annet forårsaket av at de fleste av bankene benytter gamle kjernesystemer.

«Bankene sliter tungt med dette. Foreløpig er det bare Terra som har skiftet ut kjernesystemene. Resten av bankene har ikke kommet særlig langt med dette,» sier seniorkonsulent Peter Hidas i Gartner.

Cathrine Klouman i DnB NOR sier at banken har lært av det som skjedde sist, og at det ikke er aktuelt å redusere IT-investeringene på samme måte nå. «Vår avhengighet av IT er så stor at vi helt sikkert ikke vil sette dette på tørkeloftet. Vi må imidlertid innrette oss på at det vil komme dårligere tider der vi må kunne kutte kostnadene,» sier hun. Klouman er i gang med et treårig utviklingsarbeid som skal modernisere bankens IT-systemer – og vektlegger i den forbindelse viktigheten av at systemene må være fleksible nok til å kunne skaleres ned når det er behov for å redusere kostnadene. Moderniseringen innebærer imidlertid ingen totalutskiftning av systemene.

«Banker og finansinstitusjoner er veldig IT-avhengige med mange og store systemer som det ikke nytter å bytte ut samtidig. I stedet må vi jevnt og trutt forenkle og fornye systemene for at de skal kunne fungere over tid og få et godt grunnlag for stabil drift,» sier Klouman. Hun forteller at bankens IT-problemer har røtter helt tilbake til sammenslåingen mellom DnB og Gjensidige Nor, da bankene måtte slå sammen to store og svært forskjellige systemporteføljer.

Seksjonssjef Frank Robert Berg, i Kredittilsynets avdeling for IT-tilsyn, forteller at også flere andre, større norske banker er i gang med lignende prosjekter. Dette arbeidet har skutt fart etter at flere banker over flere år har prioritert utvikling av brukergrensesnitt og distribusjonskanaler i stedet for videreutvikling og oppdatering av kjernesystemene, forteller Berg. Han og IT-tilsynets oppgave er å følge med på at bankene har gode prosesser for å følge opp IT-systemene. Den årlige rapporten om tilstanden i finansnæringens IT-systemer vil bli sluppet i løpet av de nærmeste ukene, forteller Berg.

Gamle systemer skaper trøbbel

At gamle systemer kan skape hodebry er forsikringsbransjen et eksempel på. De er nå på god vei over til nye systemer etter å ha hatt en rekke problemer med blant annet å tilpasse systemene til å håndtere Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP), en obligatorisk pensjonsordning som en rekke bedrifter betaler inn for sine ansatte via et forsikringsselskap.

Senioranalystiker Peter Hidas i Gartner peker på at en rekke systembegrensninger også rammer bankbransjen. Dette gjør det umulig for bankene å tilby flere valutaer eller flere språk igjennom sine kjernesystemer. Store banker som DnB Nor kjøper banker i inn og utland, men de kan ikke håndtere dem gjennom de kjernesystemene som moderbankene bruker. «Dagens system er laget kun for én bank, noe som vil bli gjort om i de nye systemene. Det er i det hele tatt veldig mange begrensninger som ligger i et 20-30 år gammelt system,» sier Hidas.

Nøkkelen i dagens modernisering baserer seg imidlertid ikke på full utskiftning av systemene. I stedet rettes fokuset mot vidundermiddelet SOA – serviceoriented architecture – som legger til rette for at kun deler av de gamle systemene skiftes ut i første omgang, mens de andre kan skrus sammen på nytt. Accentures undersøkelse fremhever blant annet at opp mot 70 prosent av bedriftene som lykkes godt med å bruke IT til å styrke bedriftens forretningsmessige posisjon har vært igjennom denne prosessen allerede.

«Ekstremt ambisiøst»

Dette er imidlertid ingen enkel prosess advarer BI-professor Petter Gottschalk. Han fremhever at slike vanskelige prosjekter ofte fører med seg viktig læring som gir et bedre grunnlag til å lykkes med omlegging senere. Men dette kan også bli i svært dyrkjøpt læring:

«Vi er kjent med at store utenlandske banker har satt i gang med brask og bram, og etter to år oppdaget at de var på feil vei med et system som aldri ville la seg realisere,» forteller Berg – og viser til at overgangen til nye banksystemer vil ta mellom 3 og 6 år for bankene.

«Et eksempel på en vellykket omlegging er hvordan Skatteetaten har gått frem for å forenkle nordmenns møte med det offentlige,» mener Gottschalk.

Dette er et synspunkt som deles av Johan Wiig i Accenture. Han er enig i at langt fra alle bedrifter vil ha nytte av å modernisere bedriftens datasystem på denne måten. Og blant bedriftene som velger å gå i denne retningen, startes ofte prosessene i feil ende, mener Wiig. Prosjekter som skal gi full nytte for bedriften må være foran kret på et overordnet nivå – på tvers av de enkelte avdelingene.

«Hvor konserndekkende prosjektet skal være, får betydning for hvordan nye prosjekter besluttes, forvaltes, utvikles og driftes,» sier Wiig og viser til at en rekke større norske bedrifter er i ferd med å opprette en egen avdeling for håndtering av fellestjenester. En annen vei for å håndtere dette overordnede behovet for IT-styring er å opprette passende samarbeidsorganer som kan legge til rette for og forvalte en tjenestekatalog, slik det er gjort i offentlig forvaltning. (se Ukebrevet nr. 41, 2006).

Mellom tro og kostnadskutt

Overordnet handler imidlertid spørsmålet om IT-investeringer seg om bedriftene ønsker å omfavne ett større forretningsmessig paradigmeskifte, ifølge Accenture og Gartner. Denne troen på at IT-bransjen i løpet av de nærmeste årene, og med basis i tjenestetankegangen og videreutvikling av internett, gjør at de nå advarer mot en ny stopp i bedriftenes IT-investeringer.

«Jeg tror ikke det er et lurt å kutte investeringer i utviklingsprosjekter, selv om det er lurt å senke kostnadene i dårlige tider. Det skyldes at vi tror at IT-investeringene vil betale seg senere. Men mange bedriftsledere oppfatter IT som en kostnad, og tror ikke at investeringene vil bidra til å redusere bedriftens totale kostnader på sikt,» fremhever Hidas.

«Hvordan det kuttes i dårlige tider skiller de som lykkes og de som ikke gjør det. Det er veldig lett å ty til kutt i investeringskostnadene i slike situasjoner, i stedet for å finne en god balanse mellom drift og investeringer,» sier Wiig.

Denne troen på IT-fremtiden skyldes at både Gartner og Accenture ser for seg at internett i stadig større grad gjør det mulig å sentralisere viktige IT-funksjoner. Dermed kan man kutte kostnader, og rasjonalisere driften (se Ukebrevet nr. 5, 2008). Internasjonalt er den nettbaserte tjenesteleverandøren Salesforce.com, som tilbyr bedriftene avanserte CRM-tjenester via nettet, et kroneksempel på innovativ bruk av disse fordelene.

Det er foreløpig få eksempler på norske selskaper som har lykkes med noe lignende, ifølge Gartner og Accenture.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Ole-Harald Nafstad

ole@mandagmorgen.no