Gazprom satser på klimagevinst - Fronter russisk holdningsendring i klimaspørsmål

Gazprom, som er verdens største naturgasselskap, er først ute med å markedsføre og selge det de kaller «CO2-fri naturgass» til industrielle kunder i Europa. Selskapet vil investere milliardbeløp i tiltak som fanger klimagasser hjemme og ute, og planlegger å selge «karbonfangsten» til kunder som vil være mest mulig klimanøytrale.

«Gazproms nye klimaprofil åpner nye muligheter for StatoilHydro og norsk offshoreindustri», sier Statoils konserndirektør for teknologi og ny energi, Margareth Øvrum til Mandag Morgen.

Det var under et møte i Moskva i juli at Gazprom røpet sine nye klimavennlige planer. Mandag Morgen var til stede på møtet mellom deltakerne i nettverket Global Leadership & Technology Exchange (GLTE). GLTE er et samarbeid mellom ledende globale selskaper for utvikling av industrielle strategier for lavkarbon-økonomien, der blant annet Gazprom, General Motors, StatoilHydro, Wilh Wilhelmsen og Tata-gruppen deltar.

En av drivkreftene i samarbeidet er visekonsernsjefen i Gazprom, Alexander Medvedev,: «Investeringene som kreves for å redusere klimagassutslippene er formidable. Det er et påtrengende behov å få på plass en etterfølger til Kyoto-avtalen som gir industrien sikkerhet for å investere utover 2012», sa Medvedev på møtet.. Ett av områdene for langsiktig samarbeid er CO2-rensing og lagring, som også den russiske kullenergiindustrien ønsker å komme i gang med så snart teknologien og forretningsmodellen er moden.

* Russisk kvotesalg gir penger i kassen: Gazprom regner med utstrakt gevinst på sine planer om salg av klimakvoter.

* Russisk kullindustri med grønne visjoner: Russiske kullkraftverk skal oppgraderes og bli så klimavennlige som mulig.

* Forretningsmuligheter gjennom samarbeid: StatoilHydro ser nye muligheter ved et tettere klimasamarbeid med Gazprom.

Vil bli store i karbonmarkedet

Gazprom har ambisjonene i orden, og satser nå på å bli det første selskapet i verden som oppnår en markedsverdi på over en billion dollar. Det vil si det dobbelte av Exxon Mobil, og det firedobbelte av Gazproms nåværende markedsverdi. Den offensive vekststrategien til den russiske energigiganten, som har den russiske staten som hovedeier, er realistisk, mener Gazprom-sjefen.

«En billion er ikke bare et pent tall, det er også realistisk», sier Alexander Medvedev. Gazprom-ledelsen mener at målet kan nås innen sju år. At selskapets aksjekurs falt med et par prosentpoeng i dagene etter at konflikten med Georgia brøt ut, illustrerer imidlertid hvor avhengig Gazprom er blitt av en fredelig utvikling internasjonalt (se figur 1).

På møtet i Moskva kom det frem at karbonhandel og CO2-fangstprosjekter vil utgjøre en viktig del av Gazproms vekstområder i årene fremover. Til tross for at verdiskapingen i selskapet er knyttet til fossilt energibruk, har Gazprom konkludert med at en strammere regulering av karbonmarkedene er en strategisk forretningsmulighet.

Medvedev forteller at et av Gazprom vil investere i CO2-fangstprosjekter fra Kina og India til Midt-Østen og Afrika. «Selv om Kina og India foreløpig står bak de aller fleste såkalte CDM-prosjektene, har Afrika det største uutnyttede potensialet,» sier Medvedev.

I tillegg til CDM, vil Gazprom også satse tungt på CO2-fangst i Russland. Her er virkemiddelet den andre av de to prosjektmekanismene i Kyoto-avtalen, såkalt joint implementation (JI) (se tekstboks).

Klimaprosjektene som blir godkjent i henhold til JI-regelverket kan videreselges til bedrifter i EUs kvotesystem. Medvedev opplyser at russiske myndigheter, som lenge var kritiske til det nye karbonmarkedet, nå er i ferd med å implementere rammeverket for JI i Russland.

«Myndighetene har lært av erfaringene med CDM i Kina og India, og ser nå at JI kan bli den ‘missing link‘ som skal til for å få finansiert nødvendige forbedringer i landets energieffektivitet,» sier Medvedev.

Myndighetene har satt et foreløpig tak på 300 millioner tonn CO2-ekvivalenter reservert for JI-tiltak i perioden 2008-12. Gitt en gjennomsnittlig kvoteinntekt på 15 euro per tonn CO2 (kvoteprisen i EU er i dag ca 20 euro per tonn), vil 300 millioner tonn gi nye karbonkreditter til Gazprom og de andre russiske selgerne i størrelsesorden på fire til fem milliarder euro. Det betyr at de russiske karbonkredittene i henhold til Kyoto-avtalen, i kombinasjon med annen finansiering, vil kunne utløse klimarelaterte investeringer tilsvarende minst 10 milliarder euro.

«Vårt mål ved å utvikle en diversifisert portefølje med CDM og JI, er å bli en ledende one-stop shop for karbon. Vi skal være i stand til å sy sammen pakker der vi selger miljøvennlig naturgass og strøm i kombinasjon med godkjente karbonkreditter fra ulike deler av verden, tilpasset kundenes ulike risikoprofil.

Som et eksempel på den nye strategien, nevner Medvedev at selskapet gjennom sitt britiske datterselskap nylig lanserte produktet «Carbon Neutral Gas», som de hevder er det første i sitt slag. Produktet innebærer at industrikundene i tillegg til gassleveransen kjøper en karbonkreditt som tilsvarer karboninnholdet i gassleveransen, slik at effekten på kundens klimaregnskap blir helt nøytral.

Markedsresponsen på det nye produktet har vært god, fremhever Medvedev. «Karbonfangst- og handel er et langsiktig satsingsområde for Gazprom,» forsikrer Medvedev. Gazprombank har i et samarbeid med Dresdner Bank. etablert en ny enhet for karbonhandel.

Grønnere kullindustri

Også russisk kullindustri hevder at de går i en mye mer klimavennlig retning. Men de nye klimakravene er en langt større utfordring for den russiske kullenergiindustrien enn for Gazprom.

Alexander Landi, styreleder i kullenergiselskapet SUEK, forteller at industrien står foran store investeringer i kullenergi for å møte den økende etterspørselen. De gamle kullkraftverkene vil bli bygget om med såkalt «combined cycle»–teknologi. Det vil øke energieffektiviteten fra rundt 36 til 48 prosent.

Landi er også overbevist om at karbonfangst og lagring vil bli tatt i bruk av den russiske kullenergiindustrien så snart teknologien og forretningsmodellen er blitt moden.

«Vi vil gjerne tilrettelegge for etter-installasjon av karbonfangst på kraftverkene som skal bygges de nærmeste årene, men da trenger vi mer håndfast informasjon om hva som er realistisk. Erfaringene fra prosjekter som testanlegget på Mongstad har derfor stor interesse for oss,» understreker Landi.

Energiselskapene nye fokus på klimaforretninger må sees i lys av snuoperasjonen som har skjedd på politisk hold de siste månedene. Under Vladimir Putin var var regjeringen negativ til en fremtidig klimaavtale. Med 7-8 prosent av de globale CO2-utslippene er Russland verdens tredje største klimaforurenser, bare slått av Kina og USA.

Kreml fryktet at de ved å støtte en ny global klimaavtale, ville forplikte seg til å redusere sine klima-gassutslipp. «Vi kommer ikke til å godta begrensninger i bruk av energi. Den gryende middelklassen etterspør mye energi, og det er vår jobb å sikre at det skjer uten belastninger for vår komfort», uttalte russiske myndigheter til Reuters så å sent som i mai i år.

Snuoperasjonen er en del av moderniseringen av landets politikk, som den nye presidenten Dimitri Medvedev står bak. Medvedev maner industrien til å øke innovasjonstakt innen grønn energi, og nylig lanserte han en kraftig budsjettøkning til produksjon av fornybar energi.

Omtrent samtidig gikk presidenten i Dumaen, Sergei Mironov, ut og avviste alle antydninger om at Russland ville stille seg på sidelinjen i de kommende forhandlingene om en ny klimaavtale.

«Også Russland må akseptere begrensninger i alle typer utslipp som forurenser miljøet eller fremmer global oppvarming», sa han, og oppfordret USA, Kina og India til å støtte arbeidet med en ambisiøs avtale.

Assisterende direktør Arild Moe ved Fritjof Nansens Institutt understreker at potensialet for JI-prosjekter er enormt, men at politisk motstand og byråkrati frem til nå har satt en stopper for gjennomføring av prosjekter. Han tror signalene fra den nye regjeringen og Gazprom innvarsler et stemningsskifte som kan forklares med en nyoppdaget bekymring for energibalansen. «Det er enormt mye sløsing og overføringstap. Alt dette taler for å bedre energieffektiviteten, og det er her Kyoto-systemets JI-kvoter kommer inn,» sier Moe.

Forretningsmuligheter gjennom samarbeid

Russland vil i årene fremover ha stort behov for teknologioverføring og samarbeid om grønn og effektiv teknologi. Russiske bedrifter og husholdninger bruker fire ganger så mye energi per BNP-enhet som Vest-Europa. Det er anslått at hele 10 prosent av naturgassen går tapt i form av lekkasjer.

Osvald Bjelland, administrerende direktør i Xynteo og initiativtaker til GLTE, minner om at det ifølge IEA er behov for investeringer i størrlsesorden 1000 milliarder euro årlig for å nå de vedtatte klimamålene: ”GLTEs visjon er å utvikle nye arenaer for teknologi- og kunnskapsdeling som også involverer de ledende selskapene i de nye fremvoksende økonomiene,» sier Bjelland til Ukebrevet.

Et av selskapene som håper å dra nytte av Gazproms nye klimaprofil, er StatoilHydro. Konserndirektør Margareth Øvrum, la frem tall som viser at den norske olje- og gassproduksjonen er tre ganger så klimaeffektiv som den gjennomsnittlige verdensproduksjonen. Ifølge OLF slipper oljeproduksjonen på norsk sokkel ut mindre enn 6 kilo CO2 per fat oljeekvivalent, mens tallet for den russiske produksjonen er 20 kilo CO2. «På nye felt legger vi listen enda høyere enn dette,» sier Øvrum, og viser til Kvitebjørn, der årlige utslipp er anslått til 1,9 kilo per fat oljeekvivalent.

StatoilHydros hovedmål i Russland er å bidra til en vellykket utbygging og drift av det gigantiske Sthokman-feltet i Barentshavet. Miljø- og energieffektivitet blir et viktig kriterium. «Min drøm er at vi skal klare å gjøre Sthokman-utbyggingen like energieffektiv og med like lave utslipp som de beste feltene i Nordsjøen. Det vil bli lagte merke til internasjonalt, og vil telle i Russlands og Gazproms klimaregnskap,» sier Øvrum.

General Motors (GM) er et annet selskap som satser på nærmere samarbeid med Gazprom. Ifølge Europasjefen i GM, Carl P Forster, jobber de to selskapene med ulike konsepter for utprøving av naturgass, elektrisitet og hydrogendrevne brenselceller i transportsektoren.

Alexander Medvedev begrunner sitt engasjement i industrisamarbeidet med behovet for raske forbedringer. «Over hele verden ser vi at industrien går foran politikerne, og viser ansvar ved å inngå partnerskap for å utvikle ny teknologi og nye forretningsmodeller for lavkarbonsamfunnet,» sier Gazprom-sjefen.

Tekstboks

Dette er CDM og JI

CDM er en forkortelse for Clean Developement Mechanism. Gjennom CDM kan industrialiserte land eller bedrifter i disse landene finansiere utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland og få godskrevet reduksjonen i sitt eget klimaregnskap. Dette kan gjøres enten ved å investere i prosjekter som reduserer klimautslipp eller ved å kjøpe en CDM-kvote.

Joint Implementation (JI) gir et industriland som har forpliktet seg til Kyoto-avtalen mulighet til å investere i prosjekter som reduserer utslippene i et annet industriland med Kyotoforpliktelser – og få betalt for investeringen i form av kvoter.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Terje Osmundsen

to@mandagmorgen.no