Giftpåstander fra øst og vest: Økologisk laks snart alene om sunt image

Russerne er ikke alene om sitt «njet» til norsk oppdrettslaks. De amerikanske forskerne som ga næringen et omdømmesjokk for to år siden, er tilbake med nye, kraftige advarsler mot oppdrettsnæringens produkt. Og i USA går miljøgrupper hardt ut i en kampanje mot landets laksenæring.

Den norske oppdrettsnæringen har lagt bak seg et økonomisk gullår, men det russiske importforbudet svir. Ved inngangen til 2006 er næringens gamle hodepine dukket opp igjen: Det er slett ikke alle som er enig i at oppdrettslaks er et kjernesunt produkt. Et eventuelt positivt utfall av møtene i Moskva på høyt embetsmannsnivå om russernes forbud denne uken, vil ikke fjerne tvilen.

Mandag Morgen har tidligere i flere analyser pekt på næringens utfordringer. De viktigste er å få bukt med overproduksjonen, satse målbevisst på kvalitet i alle ledd for å gjenvinne forbrukernes tillit, og øke produktmangfoldet ved å satse på nisjeprodukter (se Ukebrevet nr. 38 og 39, 2004). Prisstigningen i 2005 viser at balansen mellom tilbud og etterspørsel tippet i næringens favør. Men når det stadig sås ny tvil om sunnheten ved produktet, er forbrukernes tillit i eksportmarkedene neppe bunnsikker. Og med den tredje utfordringen, nisjeprodukter til høyere pris, ser det heller ikke ut til å ha skjedd så mye.

De nye spørsmålstegnene rundt oppdrettslaksen som sunt produkt, kan gi sjansen til oppdrettere som tør å gå nye veier. En av dem er Roger Fredriksen i Flakstadvåg Laks på Senja, som satser på økologisk lakseoppdrett. De siste årene har Fredriksen gjort forretninger med svenske Coop uten at verken Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) eller Eksportutvalget for fisk har vært synlig interessert. I den store sammenhengen handler det om et miniprodukt, men et produkt som kan komme til å bestemme kursen for norsk lakseoppdrett, enten næringen vil eller ikke.

«Det er opplagt at Fredriksen nå utfordrer den konvensjonelle oppdrettsnæringen. Det betyr at forbrukerne vil spørre seg hva som er galt med resten av laksen. I alle fall om økolaksen får stor oppmerksomhet, noe jeg tror den kommer til å få,» sier den svenske kjendiskokken Stefan Karlsson til Mandag Morgen.

Mens overskriftene om forgiftet norsk laks flyr verden rundt, kan lakseprodusenten på Senja begynne å høste fruktene av at han har vært interessert å finne ut om økolaksen er liv laga. Økolaksen går klar av skandalene både i øst og vest, og Fredriksen er akkurat nå med på laget som staker ut kursen for den internasjonale matmoten. Økologisk er en klar trend, forankret i at matvaresikkerhet er i ferd med å bli et nøkkelord over hele verden.

Mandag Morgen har kartlagt den internasjonale debatten om oppdrettslaksens helsevirkninger og snakket med eksperter på mattrender om den gryende interessen for nye nisjeprodukter. Analysen har disse hovedpunktene:

• Advarer gravide og barn: Grupper som barn, gravide og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise oppdrettslaks i det hele tatt, skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny vitenskapelig artikkel.

• Kampanje mot oppdrettere: Organisasjonen Pure Salmon Campaign har de siste ukene gått hardt ut mot amerikansk oppdrettsnæring, blant annet i annonser i New York Times. Organisasjonen leverte rett før jul en formell klage mot oppdrettsnæringens organisasjon for villedende markedsføring.

• Økologisk brohode i Sverige: Flakstadvåg Laks møter ingen interesse for sin økologiske laks i Norge, men selger hele sin økologiske produksjon til Coop i Sverige. FHL mener det ikke er stor nok etterspørsel etter økologisk laks, og at den vanlige oppdrettslaksen er ren nok som den er i dag.

Ny bredside fra amerikanske forskere

Hva er det norske lakseoppdrettere byr verden? En cocktail av miljøgifter, eller verdens mest helsebringende fisk? Vinteren 2004 konkurrerte norske fiskerimyndigheter og laksenæringen om å latterliggjøre en studie av giftstoffer i laks, utført av en gruppe amerikanske forskere og publisert i tidsskriftet Science. De samme forskerne offentliggjorde rett før jul en ny, alarmerende studie av oppdrettslaksen. Forrige gang var budskapet at oppdrettslaksen kan være direkte skadelig, og i verste fall kreftfremkallende. I den nye studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Nutritions novemberutgave, er forskerne enda sikrere i sin sak.

Forskerne har gjort en analyse av negative og positive helseeffekter ved å spise oppdrettslaks eller villaks. De konkluderer med at forbrukerne ikke bør spise oppdrettslaks fra Skottland, Norge og østkysten av Canada mer enn tre ganger per år. Det er en skjerping av konklusjonen fra den forrige artikkelen, der det het at en ikke burde spise laks oftere enn en halv til en gang per måned.

En av forskerne, Steven Schwager ved Cornell University i delstaten New York, sier at for en middelaldrende mann med hjerteproblemer er laksens store omega-3-innhold en gevinst som er større enn risikoen knyttet til forurensningen, men for andre grupper stiller saken seg annerledes. Konklusjonen er at oppdrettslaksen ikke er egnet mat for unge mennesker og gravide. «I verste fall kan miljøgiftene i oppdrettslaks føre til fosterskader og nedsatt intelligens,» sier Schwager til Cornell News Service.

Bekymring i Russland

Akkurat nå er det russerne som er de virkelig store skurkene for næringen. Vår mektige nabo, som inntil for få uker siden lå åpent som selve drømmemarkedet takket være en middelklasse på fremmarsj, er nå i ferd med å gi norsk laks et troverdighetsproblem i ethvert land som har brakt nyheten om russernes nei til norsk laks videre.

Derfor er det enkle spørsmålet «kan vi stole på norsk laks?» en handelspolitisk varm potet. Ikke bare i forhold til russerne. Muligens ligger det, som laksenæringen mener, andre motiver bak utspillet. Men Journal of Nutrition og andre forskningspublikasjoner som jevnlig beskjeftiger seg med laksens helse, leses også i Russland, og det er ingen grunn til å tvile på at landet ønsker å bygge opp et mattilsyn som fanger opp helsefarlig mat.

Fra januar til november ble det eksportert 40.498 tonn laks fra Norge til Russland, en økning på 69 prosent sammenliknet med året før. Russland var i fjor det raskest voksende markedet for norsk laks. Laksenæringen oppnådde i 2005 de beste prisene på flere år for sine produkter (se figur).

På Alexander Dregolskijs kjøkken på Eliseev Palace Hotel i St. Petersburg, Russlands beste hotell, er norsk laks et hett samtaleemne. Kjøkkensjefen er bekymret over at norsk laks kan bli fraværende på hans menyer. «Helt siden Russland gjenoppsto, og landet begynte å utvikle sine hoteller og restauranter, har jeg arbeidet med norsk laks daglig. Fra tidlig på 1990-tallet, da den norske kokken Torbjørn Løfaldli var med på å introdusere norsk laks for gourmetkunder på Grand Hotel Europe, St. Petersburgs historiske storhotell, har jeg og mine kolleger vært storforbrukere av en fisk vi har stolt blindt på,» sier Dregolskij til Mandag Morgen.

Han vil ikke spekulere i om det russiske utspillet bygger på en politisk uenighet i fiskerispørsmål knyttet til Barentshavet, eller om den norske laksen virkelig er helsefarlig. «Jeg har aldri stilt spørsmål ved skandinaviske råvarer,» er alt den russiske stjernekokken vil si. Hos ham er bare det beste godt nok, og en fisk gjestene assosierer med skandaleoppslag i avisene, er verken Dregolskij eller resten av den russiske gourmetkulturen, som er i rask utvikling, interessert i. «Laks er den viktigste råvaren på mitt kjøkken, og umiddelbart har jeg ikke noe jeg kan erstatte den med,» sier Dregolskij.

Det er nye toner når russerne nå stiller strenge krav knyttet til matsikkerhet, men Dregolskijs kunder liker at Russland ikke går av veien for å kontrollere selv en statusvare som norsk laks.

Mattilsynet har avvist både den amerikanske studien og russernes giftpåstander. Vitenskapskomiteen for mattrygghet arbeider nå med en helhetlig ernæringsmessig vurdering av fisk og mulig risiko knyttet til miljøgifter. Komiteens råd skal presenteres senere i vår.

Annonsekrig i USA

Rett før jul angrep organisasjonen Pure Salmon Campaign amerikanske oppdrettere gjennom annonsen «Enough to make you sick», en polemisk helside som var et direkte svar på Salmon of the Americas’ (SOTA) annonsebilag i New York Times Magazine. Den amerikanske oppdrettsnæringen slo til med seks sider om oppdrettslaksens helsebringende fortreffelighet, og Pure Salmon Campaign, som har sitt utspring i amerikanske National Environmental Trust, slo tilbake og påpekte at oppdrettslaks kan gi god helseeffekt, men at fisken har farlige bivirkninger.

Pure Salmon Campaign arbeider for bedre og sunnere lakseoppdrett, og i sin motannonse viser de til forskningsresultatene i Journal of Nutrition. Organisasjonen angriper SOTAs påstander om at laks er det «legene anbefaler».

Det sier seg selv at Pure Salmon Campaign, som har støttespillere i USA, Canada, EU-landene og Chile, har stor sans for økologisk lakseoppdrett. I bakgrunnsmateriale som er tilgjengelig på organisasjonens nettsider, vises det til det norske firmaet Eco Farms konsept for landbasert oppdrett. Her hevdes det at økologisk lakseproduksjon er den eneste forsvarlige for fremtiden.

Økologisk som livbøye?

Miljøkravene er ulike i de forskjellige landene, og her hjemme ble matvaresikkerhet i maritim sektor først underlagt Fiskeridepartementet for to år siden. I stortingsmelding nr. 19 «Maritim næringsutvikling – Den blå åkeren», slås det fast at det har vært en «ukritisk overføring av kunnskap fra husdyr til rutiner for hvordan en bør behandle fisk i oppdrett». Regelverket for tillatt nivå av dioksiner og PCB i råvarer og fiskefôr skal revideres i 2007, og målet er å sette grenseverdiene betydelig lavere enn i dag.

At det er miljøgifter i laksen, den norske og den utenlandske, er ikke nytt, heller ikke at næringen selv forsøker å bagatellisere påstandene som gjentas med økende styrke. Likevel anser næringen laks som helsebringende, og avdelingssjef Knut A. Hjelt ved FHL Havbruk i Trondheim tror ikke at økologisk laks kan bli en imagemessig livbøye for oppdrettsnæringen. «Jeg ser ikke at markedet ønsker seg en økologisk vare,» sier han.

Slik Roger Fredriksen i Flakstadvåg Laks ser det, er den konvensjonelle oppdrettslaksen og økolaksen to helt forskjellige produkter. Og han burde vite hva han snakker om. Hans årlige produksjon av mellom 60 og 80 tonn økologisk laks utgjør bare 4-5 prosent av hans totale lakseproduksjon. «Foreløpig er økolaksen et supplement,» sier Fredriksen. Til tross for at den konvensjonelle laksen nå angripes og produksjonsmetodene settes under debatt, tror han ikke at økolaksen vil bli en folkelaks, men et produkt for spesielt interesserte. Muligens vil denne gruppen vokse raskt, og miljøgiftene i laksen tvinge alle til å vurdere sin diett. Inntil videre vil prisen være avgjørende for folk flest, som gjerne vil at matvarene skal være så billige som mulig. Slik er det i alle fall i Norge, sier han. Når han kan tilby norsk økolaks i det norske markedet er et åpent spørsmål. Svenskene kjøper alt han makter å produsere.

På moten i Sverige

I Sverige, der kokkelandslaget er regjerende OL-mester, er konkurransen om å bli Årets Kock en nasjonal begivenhet. Finalen går av stabelen i Gøteborg 1. februar. Et av temaene i konkurransen er «søndagsmiddagen», og bestillingen til de seks finalistene, alle fra landets beste restauranter, er en middag basert på lokale råvarer som må være økologiske.

Den norske økolaksen er ikke definert som en lokal råvare og er ikke med, men den er likevel kjent i Sverige. Et av medlemmene i Årets Kock-juryen, kjøkkensjefen Stefan Karlsson, har et nært kjennskap til fisken. Som den hittil eneste kjøkkensjefen testet han nylig Fredriksens økolaks. Karlsson, som driver Fond i Göteborg, en restaurant som har en stjerne i Guide Michelin (Guide Rouge), likte både utseende og smaken på markedets blekeste laks. At fisken er blekt rosa, skyldes at den får sin farge fra rekeskall i foret og ingenting annet. Fisken får verken astaxanthin, som er godkjent i konvensjonell lakseoppdrett, eller andre kunstige midler for å gi sterkere farge.

«Økolaksen fra Flakstadvåg skiller seg ut. Den er ikke blek fordi den er syk. Snarere tvert imot. Det tror jeg på lang sikt kan gi den et konkurransefortrinn,» sier Karlsson. Han vurderer å ta inn økolaksen på menyen, noe som vil ha en betydelig signaleffekt, ikke minst siden Karlsson er kjent for å være svært skeptisk til norsk oppdrettslaks.

Selv om økolaksen ikke er med i Årets Kock, vurderes den som råvare i lunsjene som arrangeres for gjester under arrangementet. «At økolaksen vurderes i en slik sammenheng er veldig interessant. Og om den blir servert i forbindelse med Årets Kock-konkurransen vil det ha stor betydning for fiskens status,» sier avdelingssjef Marc Wester i Krav, organisasjonen som har ansvar for den økologiske sertifiseringen i Sverige. Økolaksen fra Flakstadvåg er godkjent av Krav og som den eneste laksen i Norge av Debio, som forvalter det norske regelverket.

Krav er velkjent i Sverige. Hele 85 prosent av konsumentene sier at de regelmessig handler økologiske varer. En av Sveriges mest markante miljødebattanter, Stefan Edman, som har vært rådgiver i miljøspørsmål for regjeringen, foreslår et mål om 25 prosent økologisk mat i svensk offentlig sektor innen 2010.

«I noen land, særlig i USA, har økologisk mat blitt populært blant matelskerne, de som har et forhold til god og sunn mat, nærmest uavhengig av pris. I USA ser vi at økologisk mat er i ferd med å bli en motesak, noe som betyr økt etterspørsel og større generell miljøbevissthet. I alle fall i enkelte sjikt av befolkningen,» sier Karlsson.

Selvgode nordmenn

Økolaksen kan også vise seg å bli en konkurrent til Fredriksens egen konvensjonelle laks. Samtidig tror Fredriksen at den økologiske produksjonen er med på å høyne nivået også i konvensjonell oppdrett. Kravene som stilles til oppdrettsanleggene blir stadig strengere, og aller strengest krav settes til de produsentene som ønsker seg en Debio-sertifisering.

Knut A. Hjelt i FHL mener bestemt at konvensjonell norsk laks er et uovertruffent helseprodukt. Slik han ser det er norske lakseprodusenter «en komplett tilbyder av helse». Han mener også at all konvensjonell oppdrettslaks er så godt som økologisk, og at næringens manglende iver etter å stimulere oppdretterne til å utvikle en laks som oppfyller kravene for en økologisk sertifisering, skyldes manglende etterspørsel. «Forbrukerne må gi klare signaler om at de ønsker en økologisk laks. Først da kan det være aktuelt for oppdrettsnæringen å endre produksjonen, og i dag er det ikke noen etterspørsel etter slik laks,» sier Hjelt. I motsetning til de skotske oppdretterne med sitt Scottish Quality Salmon har imidlertid de norske i dag intet eget sertifiseringssystem for laks.

Hjelt understreker at næringen gjennom sin 40 år lange historie i Norge har vist stor omstillingsevne, og tilpasset seg nye krav fra så vel myndigheter som forbrukere, men at kravet til lønnsomhet styrer utviklingen. Det forklarer hvorfor bare en enslig produsent forsøker å posisjonere seg i forhold til et mer miljøbevisst marked i så vel USA som i enkelte land i Europa. Hjelt utelukker imidlertid ikke at det i fremtiden kan bli behov for en differensiert lakseproduksjon, der økolaks hører med.

Norge har til nå vært en sinke i økologisk sammenheng. Ingen har interessert seg for økologisk laks, ikke oppdretterne, og heller ikke norske Coop som ble invitert til å samarbeide med Flakstadvåg da svenskene dro i gang prosjektet. Ifølge Roger Fredriksen er etterspørselen etter økologisk fisk, også laks, stor og voksende i land som Tyskland og England. I disse landene er det skotsk og irsk laks som frister i kjølediskene.

Siden han ikke bare er økolaksens mann, er han som alle oppdrettere oppgitt over at norsk laks igjen stemples som giftig. «Men vi må høre på anklagene, og slutte å tro at vi alltid vet best. Gro sa at det er typisk norsk å være god, men jeg mener det er typisk norsk å være selvgod. Med den holdningen kan vi bare pakke sammen,» sier Fredriksen.

Kilde: Jeffery A. Foran m.fl.: «Quantitative Analysis of the Benefits and Risks of Consuming Farmed and Wild Salmon», Journal of Nutrition, november 2005.