Gigantsøksmål og investorkrav presser klimasyndere

Bedrifter som ikke tar følgene av klimautslipp alvorlig, advares nå mot de økonomiske konsekvensene. Selskaper i enkelte utsatte industrier kan komme til å tape opp mot 40 prosent av sin verdi dersom de ignorerer klimatruslene, mener det internasjonale analysefirmaet Innovest. Aksjonærer er i økende grad villige til å bruke sin makt til å presse bedrifter til klimatiltak.

«Dette er ikke lenger et ensidig etisk spørsmål eller noe som kommer i fremtiden. Vi

kan allerede nå beregne bedrifters økonomiske tap som følge av manglende klimahandlingsplaner,» sier Shami Nissan, direktør for Innovest i London.

Også forsikringsbransjen har satt klima på dagsorden. Konsekvenser av klimaendringer blir en av hovedsakene på en internasjonal forsikringskonferanse i Bergen neste år. Bransjen advarer kundene, og råder dem til å ta forholdsregler. Bedriftene bør beregne risikoen for økte utgifter som følge av klimaendringer, og sette i verk miljøtiltak for å unngå fremtidige søksmål. Den internasjonale forsikringsgiganten Swiss Re vurderer å nekte å forsikre bedrifter som ikke tar klimatruslene på alvor.

I juli i år ble Climate Justice Programme (CJP) etablert for å samordne søksmål mot klimaforurensende selskaper og myndighetsorganer. Over 70 frivillige organisasjoner, akademikere og jurister fra 29 land er med i nettverket. De nærmeste årene venter det seg mange rettssaker mot private og offentlige aktører som ikke følger opp klimaforpliktelsene. «Norge er store innenfor olje. Det vil ikke bli noen særbehandling for lille, snille Norge. Brytes lover og avtaler, håper jeg også norske bedrifter og den norske regjeringen må stå til ansvar for det», sier CJPs direktør Peter Roderick til Mandag Morgen.

Usikkerhet om gjennomføringen av Kyoto-avtalen fører altså debatten om tiltak mot klimaendringer over til nye arenaer – fra politiske fora til generalforsamlinger og rettssaler. Hvis politikken svikter, overtar andre krefter som krever handling. Økonomiske sanksjoner og rettslige skritt mot forurensere vil tvinge frem klimainnsats, viser Mandag Morgens analyse (se figur 1).

Dyrt å overse klimafarene

Flere av verdens ledende investorgrupper står bak Carbon Disclosure Project, som har undersøkt hvordan 500 av verdens største bedrifter ser på risikoen forbundet med klimaendringer. Resultatet viser bred enighet om behovet for handling. I prosjektets rapport som Innovest har laget, mener hele 80 prosent at klimaendringer er en viktig risikofaktor, mens kun mellom 35 og 40 prosent av bedriftene hadde konkrete strategier for å møte utfordringen (se figur 2). Rapportens konklusjon: Bedriftene vil bli stadig sterkere påvirket av klimaendringer og konsekvensene av dem. Det vil gi seg utslag i konflikter med aksjonærer og trusler om søksmål.

Innovest-direktør Shami Nissan peker på at det allerede fra 2005 kommer et EU-lovverk som begrenser utslipp, i tillegg til eksisterende nasjonale lovverk. «Vi kan beregne hvilke selskaper som vil måtte betale bøter for overtredelse av utslippskvoter. Det viktigste med dette er at vi kan se de store forskjellene på selskaper innenfor samme bransje. For investorene er dette meget viktig informasjon når de skal velge hvor de skal investere,» sier hun. Innovest har en rekke klimakriterier som brukes i vurderingen av den enkelte bedrift. Disse er utslipp, lokalisering, miljøstrategi og utvikling av produkter som kan motvirke drivhuseffekten, som solenergi og annen alternativ energi.

«Ledelse og evne til å lage en strategi og følge den opp er også en viktig faktor. Uavhengig av nye klimareguleringer vil investorene se på ledelsens evne til å møte klimautfordringene,» sier Nissan.

Ifølge rapporten fra Carbon Disclosure Project er visse typer bedrifter særlig utsatt:

• Direkte berørt: Bedrifter som berøres av nye klimareguleringer eller som rammes av ekstremt vær.

• Sårbare områder: Bedrifter som er aktive i deler av verden der nye regler for utslippsreduksjoner er i anmarsj eller der sårbarheten for klimaendringer og ekstremt vær er størst.

• Dårlig forberedt: Bedrifter som mangler en risikostrategi for utslipp av klimagasser.

Produsenter av biler, kraft, olje og gass er særlig i faresonen for sanksjoner. Det samme gjelder dem som indirekte bidrar til klimaødeleggelser, som banker, forsikringsselskaper og transportbedrifter. «Banker som gir lån til bedrifter i høyrisikobransjer, kan få lide for det. Mange av disse vil være ute av stand til å betale tilbake lån, fordi de må betale så mye i bøter for brudd på utslippsregler. Mange vil bli overrasket over konsekvensene dette får for finansinstitusjonene,» sier Nissan. Innovest er nå i gang med en oppfølging av Carbon Disclosure Project. Det nye prosjektet vil bli lansert i mars neste år.

Markedet vil ha stor betydning for å presse frem klimainnsats, mener styreleder i Worldwatch Institute Norden, Øystein Dahle. «Vi ser at de bedriftene som tar klimaendringene på alvor, er de som får merke de kommersielle konsekvensene. På områder hvor miljøbevegelsen har ropt opp om problemer i årevis, ser vi nå at markedskrefter trer inn og skaper forandring på få måneder», sier han. Dahle viser til norsk papirindustris omlegging etter krav fra tyske storkunder om garanti for at trærne ikke kom fra vernet skog. Samtidig er han overrasket over generell mangel på handling fra næringslivet. «Vi har nok kunnskap om klimaendringer til å vite at det er en risiko. Vanlig tenkning rundt risikohåndtering tilsier mer innsats enn det vi ser på dette området. Men det vil komme. Når store aksjonærer trekker seg fordi bedriftene er for dårlige på klima, vil det ta kort tid før det reageres i styrerommene», tror han.

Finansanalytiker Arnstein Wigestrand i Enskilda Securities mener både eiere og ansatte kan straffe bedrifter som enten beveger seg utenfor gjeldende regelverk eller som opptrer uetisk. «Eiere kan avslutte eierforhold og ansatte kan avslutte arbeidsforhold dersom en bedrift ikke holder den standard man mener at den bør. I tillegg vil rene lovbrudd kunne gi rettslige reaksjoner,» sier han. Wigestrand mener å se klare tegn til økt miljøansvar blant bedrifter. Han mener dette kan knyttes til økonomiske interesser. «En del drives frem av tilpasning til kommende regelverk, men også av eiere som av egeninteresse skynder på miljøtilpasning. Vi ser dette tydelig gjennom trenden med egne kapitler om miljø i årsrapportene. Dette ville ikke vært med dersom man ikke trodde at manglende miljøfokus ville straffe seg,» konstaterer han.

Ifølge rapporten fra Innovest har aksjonærer i både Europa og USA tatt tak i klimaspørsmålet. «Jeg registrerer at aksjeeiere bruker sin makt til å sette klima på dagsorden. Greenpeace kommer på generalforsamlinger og legger frem forslag og får dermed skapt oppmerksomhet omkring disse tingene», sier Jon Birger Skjærseth, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt med klimapolitiske virkemidler og oljeindustrien som hovedfelt.

De utsatte selskapene sitter ikke nødvendigvis stille og observerer det økende presset. To av verdens tre største privateide oljeselskaper, BP og Shell, gjør allerede mer enn de er forpliktet til i klimaspørsmål, påpeker Skjærseth. Blant tiltakene er satsing på fornybar energi. «For ti år siden var disse selskapene med i Global Climate Coalition, som aktivt forsøkte å nedkjempe ethvert tilløp til klimapolitisk handling,» sier han. Denne pressgruppen har lagt ned sin virksomhet.

Forsikringsbransjen presser selskaper

Voldsom økning i ødeleggelser som skyldes ekstremt vær har gjort klima til et forsikringsspørsmål. Bransjen har lite lyst til å sitte igjen med regningen etter dramatiske værfenomener. Også forsikringsbransjen frykter at aksjonærer kan saksøke ledelsen for manglende innsats mot klimautslipp. Nå stilles det klimakrav til forsikringskundene.

«Forsikringsbransjen kan ikke forandre verden, men den kan gjøre sitt som ansvarlige samfunnsaktører» sier Jostein Sørvall til Mandag Morgen. Han ledet tidligere forsikringsgiganten Swiss Res enhet i Norge. Nå er han formann for Astin 2004, en internasjonal konferanse for aktuarer som avholdes i Bergen i juni neste år. Klimaendringer vil være en av hovedsakene. Sørvall mener generelt at forsikringsbransjen skal kunne reservere seg. «Vår jobb er å påpeke farene for våre kunder, og å ta økonomiske hensyn på egne vegne. Det er grunnen til at vi setter dette på agendaen», sier han.

Swiss Re, verdens nest største reassuranseselskap, vurderer å nekte å forsikre ledere og styrer i bedrifter som ikke tar klimaendringer alvorlig. Slik skal selskapet unngå de økonomiske belastningene dersom selskapet saksøkes for bidrag til utslipp av klimagasser. Bedriften har igangsatt en undersøkelse blant kundene for å vurdere beredskap og innsats i forhold til regulering av utslipp av drivhusgasser.

Det tyske investeringsselskapet WestLB har gjort en større undersøkelse av risikovurdering knyttet til klimaendringer. Analytikerne fra WestLB mener den økonomiske risikoen er sterkt undervurdert. Ifølge deres beregninger er risikopotensialet for redusert markedsverdi mellom 200 og 900 milliarder dollar på verdensbasis.

Internasjonal miljøkoalisjon varsler rettssaker

Søksmål mot bransjer for bidrag til global oppvarming kan virke fjernt, men analysen Mandag Morgen har foretatt på feltet, peker klart ut rettsvesenet som sentral aktør i miljøkampen. Fremtredende analyseselskaper som Innovest og Claros Consulting mener at oljebransjen står for tur i rettsapparatet. Selv om det så langt er få saker som har kommet særlig langt i den juridiske prosessen, markerer de et tydelig strategiskille. Trusselen om klimasøksmål er blitt mer konkret. Symptomer på dette er:

• Rettssaker i USA: Offentlige etater er blitt saksøkt av delstater og frivillige organisasjoner for brudd på miljølovene (California, Oregon, Friends of the Earth, Sierra Club).

• Trusselbilde: 40 prosent av verdens 500 største selskaper mener klimasøksmål er en trussel.

• Advarsler: Internasjonale finansanalytikere advarer mot klimasøksmål. Det varsles milliardtap dersom saksøkerne vinner frem.

• Norske saker: Norske miljørettseksperter tror flere miljøsaker vil kunne bli prøvd i retten de neste årene. Per i dag finnes over 500 internasjonale og regionale avtaler som skal beskytte klima og miljø.

Direktør Peter Roderick i miljøkoalisjonen CJP viser til søksmålene mot tobakksindustrien som illustrasjon på at lovverket kan tas i bruk mot skadelige produkter. Samtidig er det forskjeller: Det må handles nå for å forhindre klimaendringer, og beløpene vil bli langt høyere enn i tobakkssakene, mener Roderick.

«Det er vanskelig å anslå et konkret beløp for kostnadene som påføres ved klimaendringer, men vi snakker om massive pengesummer,» sier Roderick i et intervju med Mandag Morgen. Han har tro på rettslige virkemidler i denne saken. «Å bruke lovverket for å få til endring er ikke det absolutt beste alternativet, men av to onder er det et litt mindre dårlig alternativ enn ikke å gjøre noe,» sier Roderick.

Den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) fra 2001 slo fast at klimaendringene med overveiende sannsynlighet skyldes menneskeskapte gassutslipp. Dermed var beviset på plass, og alt lagt til rette for bruk av lover mot klimasyndere. Etableringen av CJP i sommer markerer startsignalet. Roderick spår at det neste tiåret vil bli preget av klimarelaterte rettssaker. «Skal dette få effekt, er vi nødt til å få opp antallet saker raskt for å skape press. I motsetning til andre saker er dette et felt der vi ikke har noe tid å kaste bort. Skal vi klare å snu utviklingen som gir klimaendringer, må det handles raskt», understreker han. CJP-nettverket regner med at det vil bli bred variasjon i type saker, der ulike lovverk, både nasjonale og internasjonale, tas i bruk. CJP signaliserer klart at det kun vil satse på saker der det er stor sannsynlighet for å vinne.

ExxonMobil er eksempel på en forurenser som lett kan bli trukket for retten for å ignorere faren for klimaendringer. Bedriften står for 1 prosent av de globale utslippene av klimagasser, og har vært en aktiv lobbyist mot innsats for å redusere utslipp. Ifølge Claros Consultings rapport om søksmålene som truer ExxonMobil, fremstår selskapet som en «åpenbar potensiell saksøkt i klimaendringsrelaterte saker» på grunn av sin klimastrategi.

Venter norske klimarettssaker

Eksperter Mandag Morgen har snakket med, har litt ulikt syn på mulighetene for klimarettssaker i Norge. Jon Gauslaa, jurist i Bellona, påpeker at det må foreligge et klart rettslig grunnlag. «Per i dag er dette lite utviklet, men her vil det kunne skje mye de neste 10-20 årene. Skal man nå frem med slike saker, må det kunne påvises konkrete skader og konkrete ofre, som oversvømmelser i lavtliggende områder eller øystater», sier han til Mandag Morgen.

Tross CJP-direktør Rodericks klare ambisjon om ikke å la Norge slippe unna, er Bård Bergfald i Bergfald & Co, et konsulentbyrå som bistår aktører i næringslivet med å takle økende miljøkrav, foreløpig ikke bekymret. «Dette vil nok primært få betydning i land der de har en juridisk tradisjon for erstatningssøksmål. Jeg tviler på at dette vil bli en stor utfordring for norske bedrifter,» sier han.

Den norske oljebransjen føler seg ikke truet av potensielle klimasøksmål. «Som olje- og gasselskap deltar vi i arbeidet med å redusere de globale utslippene av klimagasser. Statoils operasjonelle virksomhet skal foregå i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk,» sier informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil i en kort kommentar.

Advokat og partner i Advokatfirmaet Grette og tidligere leder i Naturvernforbundet, Ragnar Vik, var med da forbundet saksøkte staten for Alta-utbyggingen. Han mener det er riktig å vurdere også klimarelaterte saker rettslig. «Jeg tror vi har et ubrukt potensial når det gjelder å bruke rettsapparatet i miljøsaker. Det er liten tvil om at dette også er aktuelt for klimasaker,» sier han. Vik bistår Naturvernforbundet, den norske grenen av Friends of the Earth, i slike saker. Etter det Vik kjenner til er det ingen klimarettssaker på vei i Norge nå, men han tror det vil bli mer aktuelt når forpliktelsene fra Kyoto-avtalen skal innfris fra 2008. «Vi vil se flere miljørelaterte saker i retten fremover», sier han.

Referanser

• Carbon Disclosure Project, rapport 2003 (kan lastes ned fra http://www.cdproject.net/).

• Forsikringskonferansen Astin i Bergen 2004: http://www.astin2004.no/

• «Who’s going to pay for climate change», artikkel i Time Magazine (www.time.com/time/columnist/linden/article/0,9565,420539,00.html)