Næringsliv

Gjenoppstått fra asken

Nå lukter det igjen plast og glassfiber i produksjons­lokalene til den tradisjonsrike båt­produsenten ­Askeladden. En god hjelper kom til ­unnsetning og fikk bedriften på beina igjen.

Publisert Sist oppdatert

Det var tungt for Henrik J. Askvik da han måtte se livsverket til tre generasjoner båtprodusenter falle sammen i fjor høst. Finanskrisen rev grunnlaget bort for Henrik J. Askviks Sønner AS, som i løpet av nesten 100 år hadde skapt det største fritidsbåtmerket i landet. Salget av Askeladden-båter stupte, og en gjeld på 170 millioner ble umulig å betjene. I november måtte bedriften ta den lange veien om skifteretten.

Konkursen betydde ikke bare slutten på en tradisjonsrik bedrift i Os utenfor Bergen og tap av 163 arbeidsplasser, men det ble også et stort personlig tap for Henrik J. Askvik. Han mistet bedriften han var medeier i og som bestefaren hans hadde startet opp, han mistet sin egen arbeidsplass og han tapte en stor del av sin personlige formue, som var skutt inn i bedriften i et forsøk på å holde hjulene i gang.

Det så ut til at eventyret var over for Askeladden. Men så kom en god hjelper inn fra sidelinjen, kjøpte konkursboet, la fersk kapital inn det nye selskapet og fikk stablet produksjonen på beina igjen. Nå er det fornyet optimisme hos båtprodusenten, som riktignok er kraftig nedskalert, men kanskje mer levedyktig enn noensinne. Henrik J. Askvik er tilbake som daglig leder og medeier i Askeladden Industrier med 34 prosent.

Konkurs kan være nødvendig

- Det var en brottsjø som tok oss. Etter finanskrisen hadde vi ingen sjanse til å stable penger på beina. Konkurs var uunngåelig, og det var ingen selvfølge at jeg skulle bli med inn i et nytt selskap og attpåtil bli medeier, erkjenner Henrik J. Askvik som mener at han har vært utrolig heldig som nå kan være med videre i den restrukturerte virksomheten.

Det var industri­investoren Mons Tore Lyssand - også fra Os - som kom inn og reddet restene ut av asken. Lyssand, som tidligere eide to av Norges største trelasthandeler, og som for noen år siden solgte seg ut for å trappe ned egen innsats, ble interessert i det tradisjonsrike båtmerket fra hjemkommunen sin. Han skjøt inn penger i redningsprosjektet sammen med Innovasjon Norge, DnB Nor og Henrik Askvik. Det nye selskapet kjøpte varemerke, produksjonsrettigheter og bygningsmasse fra konkursboet for 53 millioner kroner. Da var lageret allerede skilt fra og solgt til Johs Lunde Marine Group.

- Før tenkte jeg at konkurs er det ultimative skrekkscenario og the end of the road - og for aksjonærene er det jo det. Men i dag tenker jeg på virksomheten i et videre perspektiv. Det handler ikke bare om penger, men også om å videreføre tradisjoner, merkevare og sysselsetting, sier Askvik.

- En konkurs må kanskje til for å skape et bærekraftig fundament for å sikre disse andre faktorene. De kan komme styrket ut av en konkurs. Slik tenkte jeg ikke før jeg selv sto mitt opp i en konkurs, sier han.

Han tror at det av og til er nødvendig å gå gjennom slik dramatikk for å skape en bærekraftig virksomhet.

- Se bare på General Motors, påpeker Askvik, - det hadde kanskje ikke vært mulig å snu det tankskipet uten en konkurs.

Likviditetsproblemer

Som nevnt mistet Askvik egne penger i konkursen. Han og tidligere medeier og fetter, Georg Askvik, hadde lånt tilbake tidligere utbytte til selskapet i form av personlige lån. Til sammen hadde de skutt inn sju millioner kroner, som gikk tapt i konkursen. For begge var det hele livsinvesteringen som gikk til bunns, og de våknet brått opp til en annen virkelighet i november i fjor ifølge Henrik Askvik.

- Det er vel det som kjennetegner mange små og mellomstore entreprenørvirksomheter. Det er denne ene, store investeringen som er plassert, som ryker. På den annen side var det bare papirpenger som gikk tapt, og de er egentlig ikke viktige. Det som er viktig, er at virksomheten fortsetter.

Det var likviditetsproblemer som tok livet av det gamle selskapet. Bare tre måneder før konkursen var et faktum, tilhørte Henrik J. Askviks Sønner seks prosent av landets virksomheter med best kredittverdi, først og fremst på grunn av en bunnsolid aksjekapital. Men finanskrisen førte til en dramatisk vending.

Plutselig kunne mange av kundene ikke gjøre opp for seg. På grunn av finanskrisen anså bankene dette som verdiløse fordringer, samtidig som selve virksomheten med ett ble sett på som en verdiløs sikkerhet. Båtprodusenten satt på et lager som det ikke var mulig å rikke i denne situasjonen.

Kulturkollisjon

På det tidspunktet var selskapet i en uheldig eiersats, erkjenner Askvik i etterkant. Det store amerikanske Brunswick, som blant annet produserer Mercury båtmotorer, var inne på eiersiden. Også Brunswick merket finanskrisen, og tettet alle luker. Det amerikanske selskapet var ikke villig til å skyte inn mer kapital i den norske båtprodusenten for å holde hjulene gående.

- Vi klarte ikke å overbevise dem om at det var sunn fornuft å hjelpe med likvide midler. 10-20 millioner kroner hadde helt sikkert gjort jobben. For Brunswick hadde det bare vært vekslepenger å redde Askeladden. Men der tenkte de bare ingen cash ut.

- Det var en fryktelig dårlig beslutning. Resultatet var at de mistet alt de hadde investert, og jeg kommer til å spørre til jeg går i graven hvorfor de ikke innså det, forteller Henrik Askvik.

I dag erkjenner han at det var to ulike kulturer som møttes, et amerikansk, børsnotert multinasjonalt selskap og en norsk entreprenørvirksomhet, de var nødt til å kollidere. Som leder og medeier av det nye helnorske Askeladden Industrier, har Henrik Askvik det mye bedre enn med Brunswick inne på eiersiden. Han poengterer han ikke sier dette for å rakke ned på Brunswick, men fordi selskapskulturene er så ulike, og det er vanskelig å tilfredsstille begges behov.

- Dette er en type selskap som en ikke skal dele seng med. Om en ønsker å få inn slik kapital, skal en ikke selge noe, en skal selge alt. Vi tenker lokalt, noe de ikke gjør.

Godt partnerskap

Da konkursen var et faktum, var Henrik Askvik glad for at han ikke bare hadde overtatt selskapet i arv, men i sin tid hadde kjøpt ut et selskap som ved overtakelse var teknisk konkurs. For som han sier, dersom du får en gullkalv i hendene, kan du bare tape. Han og fetteren Georg Askvik kjøpte opp Henrik J. Askviks Sønner i 1991 og fikk det på fote igjen. Året før konkursen omsatte selskapet for 287 millioner kroner.

Henrik er ikke bitter for at den tradisjonsrike båtprodusenten har fått en investor utenfor familien. For, som han sier, Henrik J. Askviks Sønner var aldri hans eller en liten families særeie. Tvert imot har han det svært godt med at Mons Tore Lyssand er inne på eierskapssiden, ikke minst fordi de deler de samme grunnverdiene. Henrik Askvik har stor respekt for sin nye partner.

- Det er godt partnerskap

Som investorer er vi et godt par. Han er industrimann og jeg kjenner denne bransjen og denne bedriften godt, sier Askvik, som opplever det utrolig motiverende å få Lyssand med på å bygge opp igjen Askeladden. Det sterkeste kortet til den gjenoppståtte båtprodusenten er varemerket. Ifølge en undersøkelse har 94 prosent av den norske befolkningen kjennskap til Askeladden båter. Ingen andre kommer i nærheten av dette.

- Jeg er veldig optimistisk på selskapets vegne. Vi har et sterkt merkevareprodukt og fantastisk menneskelige ressurser. Vi var i stand til å få med oss nøkkelpersonale fra den tidligere virksomheten, og vi sitter på en enorm kompetanse.

Powered by Labrador CMS