Gjestekommentar: Omkamp på Nes?

I år har LO og NHO forhandlet frem lønnstillegg og deretter åpnet opp for at man ved den enkelte bedrift kan forhandle bort tilleggene som er gitt sentralt. En slik «omkamp på Nes» er lite verd, hvis ikke LO og LO-forbundenes ledelse går ut og oppfordrer medlemmene til å sette konkurranseevnen i fokus.

Kjell Bjørndalen, Fellesforbundets leder, sa at han ikke ville kreve noe på vegne av sine i år. Nå kan vi konstatere at om ikke han gjorde det, så gjorde i alle fall LO-leder Gerd-Liv Valla det.

Tillegget på 1,95 kroner per time gis til alle som er tilknyttet overenskomster som ligger mellom 95 prosent og 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (årslønn på 279.602 kroner i 2002).

I prosessindustrien berøres 250 bedrifter og 7500 ansatte direkte og dobbelt så mange indirekte. Dette er arbeidsplasser som står i direkte internasjonal konkurranse. Regnestykkene viser at disse bedriftene i gjennomsnitt vil få en årslønnsvekst på mer enn 4,5 prosent, hvis lokal lønnsdannelse oppfører seg i tråd med det man tidligere har observert. Ut fra det som er antatt i Teknisk beregningsutvalg vil disse bedriftene forverre sin konkurranseevne med ytterlige ett prosentpoeng som følge av dette oppgjøret.

Det må vi prøve å unngå.

Derfor ber jeg Kjell Bjørndalen og leder for Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Olav Støylen, og andre berørte LO-forbundsledere om å oppfordre sine medlemmer til å sette bedriftens konkurranseevne først. Jeg ber dem om å oppfordre medlemmene sammen med bedriftens ledelse til å forhandle bort tillegg som er avtalt sentralt.

I punkt IV i avtalen står det nemlig:

«På bakgrunn av bedriftens økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg etter punkt II (henholdsvis 1,95 og 2,95 kroner, mitt tillegg), helt eller delvis skal bortfalle, eller utsettes til et senere tidspunkt.»

Jeg kan slå fast at for de aller fleste bedrifters vedkommende så er den økonomiske situasjonen slik at denne bestemmelsen er meget relevant.

Da teknisk beregningsutvalg la frem sin rapport forut for oppgjøret, ble det slått fast at den gjennomsnittlige industriarbeider koster 34 prosent mer i Norge enn hos gjennomsnittet av våre handelspartnere målt i samme valuta.

PIL vil at 2003 skal bli det året da vi starter opphentingen av dette gapet. Ikke et år der vi på nytt øker det.

Nå vil sikkert LO innvende at det viktigste er å få ned kronekursen. Det er jeg enig i på kort sikt, men det er to ting som er lett å glemme:

For det første avhenger kronekursen av flere forhold. Om dette oppgjøret i sum vil bli moderat nok til at det bidrar til en slik avgjørelse, vet vi først når oppgjøret i offentlig sektor er over. Besvergelser overfor Norges Banks ledelse har ingen virkning.

For det andre er det slik at kronekursen nok kan svekke seg, men på lang sikt må vi ta ansvaret for det reelle kostnadsnivået selv. Det reelle lønnsnivået lar seg i praksis bare reversere etter at samfunnsøkonomien har vært inn i en langvarig krise. Både Sverige og Finland var igjennom slike perioder på 90-tallet. Det kostet mange jobben og noen dessverre også hus og hjem.

Statistisk sentralbyrå lagde i fjor en rapport som viser at industrisysselsettingen burde øke for å sikre Norge tilstrekkelig ryggrad til møte fremtidens importbehov. Holden II-utvalget (lagt frem 9.april i år) slår fast at industrien bør opprettholdes på omlag samme nivå som i dag.

Jeg er redd vi ikke har innrettet oss slik at noen av disse målene lar seg nå.

Per Terje Vold er administrerende direktør i Prosessindustriens Landsforening
(www.pil.no). Vold, som er utdannet siviløkonom fra NHH, har tidligere arbeidet som konsernsjef i UNI Storebrand Nye, adm.dir i Storebrand Finans A/S og avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet.