Glødende økonomi krever baltisk balansekunst - 2008 blir Baltikums viktigste år siden sovjettiden

En viktig årsak til den akselererende lønnsveksten i Baltikum er det stramme arbeidsmarkedet som følge av arbeidsutvandringen. Mens baltisk arbeidskraft har tilflytt Norge, er norske handelsimperier blitt bygget opp i Baltikum.

Etter noen år som Europas raskest voksende økonomier er Estland, Latvia og Litauen nå i ferd med å bli et yndet diskusjonstema blant analytikere i spekulasjonene om en nært forestående avkjøling av den europeiske økonomien. Vekstratene til de tre baltiske tigrene er fallende – spørsmålet nå er om landingen blir myk eller hard. The Economist spådde før jul at årets store sak i Øst-Europa vil være bobler som sprekker og økonomier som dabber av: «Den verste smerten kommer i de økonomiene som har opplevd den mest halsbrekkende veksten, spesielt de baltiske landene».

Styreleder i Narvesen Baltija, Rolf Erik Lie, medgir at de er usikre på den økonomiske utviklingen videre i Latvia, hvor selskapet har en ledende markedsposisjon. «Vi er likevel rimelig avslappet,» sier han til Ukebrevet: «Og vi ser ingen fare for vår virksomhet.» De foreløpige tallene for 2007 viser en omsetningsvekst på 25 prosent, hvorav 15 prosent er volumvekst. Virksomheten i Latvia er fortsatt Narvesens raskest voksende, og salgstallene viser ingen tegn til avtakende vekst, selv for starten av 2008. «2007 blir vårt beste år», sier Lie: «Både hva gjelder salg og fortjeneste» (se figur 1 og tekstboks).

Store finansielle aktører som Citigroup og Goldman Sachs peker imidlertid i økende grad på at de baltiske landene – og særlig Latvia – med sin økende inflasjon og økende handelsunderskudd risikerer en hard landing. Estlands sentralbank har skissert fire risikoscenarier, hvorav ett innebærer en tilbakegang i BNP på 2 prosent i år (se tekstboks).

Økonomen Viktor Trasberg, leder for Senter for Baltikumstudier ved Universitetet i Tartu, Estland, sier at han «tror noe helt uventet kan skje». Inflasjon, lønnsvekst og til dels handelsunderskudd kan synes å være ute av kontroll. Det var ingen som forutså det da Estland og Latvia først nådde opp i 10 prosent årlig BNP-vekst (se figur 2).

Trasberg karakteriserer de notorisk ustabile baltiske regjeringene som populistiske, og deres økonomiske politikk som utpreget kortsiktig. En hang til utdeling av sosiale ytelser på den ene siden og underinvestering i infrastruktur på den annen, resulterer ifølge ham i at veinettet, helsevesenet og utdannelsessektoren er utarmet, samtidig som nominelle økninger i pensjonsytelser spises opp av inflasjon. Den estiske sentralbanken beskriver han som maktesløs – uten virkemidler, og ute av stand til annet enn å overvåke utviklingen. Med valutaene bundet til euroen har Latvia og Estland så langt avvist alle spekulasjoner om devaluering. Den tiltakende prisveksten har uansett utsatt innføringen av euroen i Baltikum på ubestemt tid. Ironisk nok bidrar EU-tilpasningen av skattenivået, bl.a. for tobakk og alkohol, og EU-midlene som pumpes inn i de baltiske økonomiene, til ytterligere prisstigning.

Målt opp mot de nordiske økonomiene blir de baltiske tigrene for kattepuser å regne. Norges BNP alene er dobbelt så stort som hele Baltikums, selv når forskjellene i kjøpekraft tas i betraktning. Ikke for noe nordisk land står Baltikum – samlet – for mer enn 4 prosent av utenrikshandelen. Sett fra et baltisk ståsted, innebærer denne ulikheten at et hvilket som helst nordisk land, med unntak av Island, kan spille en rolle som en stor aktør. I den nedgangen som nå utspiller seg, vil særlig svenske banker, som dominerer på eiersiden i baltisk bankvesen, spille en avgjørende rolle. Vil de ta tapene hjemme i Sverige, eller vil de belaste de baltiske datterselskapene?

Årsakene til nedturen i Baltikum gjenspeiles i den formen den økonomiske oppturen har hatt:

* Sultne på vekst: De baltiske landene har vært blant de mest liberaliserte og raskest voksende ekskommunistiske økonomiene. I dagens situasjon resulterer det i stor fallhøyde.

* Overflod av kapital: Knapt noen av de ekskommunistiske landene har tiltrukket seg så høye utenlandsinvesteringer som de baltiske. Det har bidratt til akselererende prisvekst, særlig i eiendomsmarkedet.

* Forbruksbasert oppgang: Oppgangen de siste årene har for en stor del hatt form av en lånefinansiert forbruksfest.

* Pris- og lønnsspiral: Med en inflasjon som er oppe i rundt 10 prosent i alle de tre landene, og rundt 20 prosent lønnsvekst i 2007, er det åpenbart at Baltikums økonomi er overopphetet.

Det estiske eksempelet

Estlands sentralbank medgir at faren for en resesjon blir mindre jo raskere pris- og lønnsveksten kan komme under kontroll. Den fremste opposisjonspolitikeren, Senterparti-leder og ordfører i Tallinn, Edgar Savisaar, uttalte i desember at 2008 ligger an til å bli det vanskeligste året for estisk økonomi siden uavhengigheten. Etter at han spådde at den økonomiske veksten i år «knapt vil nå 2-3 prosent», sa Estlands statsminister Andrus Ansip (Reform-partiet) i et tilsvar at en avmatning av vekstraten var uunngåelig. «Hvis arbeidsledigheten i en krisesituasjon er 4,2 prosent, så våger jeg å si at jeg ikke har noe imot å leve i en slik krise,» sa han til SL Õhtuleht.

Statsminister Ansip gikk kort før vekstratene begynte å falle ut med en visjon om å gjøre Estland til et av Europas fem rikeste land. Viktor Trasberg betegner denne målsetningen, om å bli rikest mulig fortest mulig, som sjanseløs, og som en «politisk fantasi». Den estiske presidenten, Toomas Hendrik Ilves, har på sin side i flere sammenhenger vist til Irland som et forbilde for Estland. Irland har på en knapp generasjon tatt spranget til å bli en av Europas mest velstående land, ved hjelp av et markedsvennlig lavskattregime. Trasberg mener imidlertid at alt Estland og Irland har til felles er lavskattregimet: «Vi befinner oss ikke mellom USA og Europa, vi har ikke engelsk som morsmål,» påpeker han.

På den annen side mener han Estland kan komme til å slite med de samme problemer som Irland sliter med som følge av lavskattregimet – blant annet underinvestering i infrastruktur. En annen likhet mellom de to landene, som begge har tiltrukket seg høye utenlandske investeringer, er at målet for BNP gir et overdrevent bilde av hvor mye ressurser som er tilgjengelig for innenlandsk bruk. I den ferskeske statistikken for Estlands utenrikshandel mener Trasberg to tredeler av investeringene fra utlandske aktører er reinvestert profitt. Det reelle tilsiget av friske penger fra utlandet svarer med andre ord bare til en tredel av det offisielle målet på investeringer.

I alle de baltiske landene har utenlandske investeringer økt formidabelt de siste 10 årene, og skandinaviske virksomheter er tungt inne i Baltikum (se figur 3).

Kapitalen

I Estland er eiendomsmarkedet fullt av tilbud, mens omsetningen faller raskt. I Riga har boligprisene begynt å falle, etter en årelang boom, mens husleier fortsatt klatrer oppover. Rentenivået i Baltikum har de siste årene vært historisk lavt, og de toneangivende bankene har skrytt av rekordaktig utlånsvekst. Ifølge Trasberg skyldes kredittveksten ikke bare bankenes løssluppenhet, men også – i Estlands tilfelle – myndighetenes skattefrihet for all fortjeneste utenom utbytte. Den politikken har også fått ringvirkninger, siden de to største estiske bankene, Hansapank og SEB Ühispank, begge etter hvert i svensk eie (kjøpt opp av henholdsvis Swedbank og SEB), har ekspandert til Latvia og Litauen. Hansapank har siden stiftelsen i 1992 vokst til å bli Baltikums største bank, med 5 millioner kunder. DnB NORD, hvor DnB Nor eier 51 %, er til sammenligning en relativt liten aktør (se tekstboks).

Norske aktører har særlig satt spor etter seg innen baltisk detaljhandel. Tre år etter at Stein Erik Hagens investeringsselskap Canica høsten 2004 solgte seg ut av ICA AB driver RIMI Baltica 31 hypermarkeder og 57 supermarkeder i de baltiske landene. Om Narvesen er det sagt at de «har forandret fremtoningen til latviske nyhetskiosker» ved å introdusere tykkere, glattere og mer eksotiske magasiner om alt fra fransk manikyr til bilmekanikk (The Baltic Times). De har også introdusert pølse i brød på det latviske kioskmarkedet. Inkludert en oppkjøpt kioskkjede har Narvesen Baltija en markedsandel i Latvia på 60 prosent. Ambisjonen til adm. dir. Katrina Judovica er imidlertid moderat: «Vi vil at salgsinntektene skal øke raskere enn inflasjonen.»

En av vanskene Narvesen i Latvia står ovenfor er, ifølge Rolf Erik Lie i Narvesen Baltija, rekruttering av nye medarbeidere, særlig i Riga. Etter at lønnskostnadene i fjor økte med rundt 30 prosent, betaler Narvesen i dag fra 200 Lat og oppover per måned, eller rundt 2.500 norske kroner, i tillegg til å operere med bonusordninger. «Vi er likevel optimistiske med tanke på fremtiden i Latvia,» sier Lie. «Selv om vi skulle få et setback nå, vil kiosk og convenience på sikt fortsette å øke i volum.» Han peker særlig på fastfood, som Narvesen de siste årene har økt salget av med 50-60 prosent årlig i Latvia.

Fri flyt

Både Latvias og Litauens nasjonalforsamlinger har nylig vedtatt anti-inflasjonsplaner. Litauen vedtok sin plan så sent som i desember og Latvias plan har foreløpig ikke hatt noen effekt – ved årsskiftet var den årlige prisveksten oppe i 14,1 prosent. Viktor Trasberg bemerker at mange små industribedrifter som flyttet til Baltikum for noen år siden på grunn av det lave kostnadsnivået, nok tenker at deres tid snart er omme.

De baltiske statslederne appellerer nå til alle dem som har utvandret, om at de må vende tilbake. I Estland har nettoutvandringen faktisk stoppet, men i Litauen er den på ny på vei opp. I 2006, det siste året det foreligger statistikk fra SSB, var Litauen det fjerde største opprinnelseslandet for registrerte innvandrere til Norge – foran Somalia. I Latvia har økonomiministeren, Kaspars Gerhards, gått ut mot ideen om å legge til rette for arbeidsinnvandring. «Industriens lobbyister vil ha mer arbeidsinnvandring. Det er problematisk, for vi har ingen erfaring med andre religioner og kulturer. Verden blir mer blandet – men vi er ikke klare for det. Vi er ikke så konkurransedyktige, sosialt sett,» mener Viktor Trasberg.

Tekstboks

Noen nordmenn i Baltikum

Narvesen: Narvesen Baltija eies av Reitan servicehandel og finske Rautakirja, et datterselskap av forlagshuset Sanoma. Ved utgangen av 2007 hadde selskapet 347 butikker og kiosker i Latvia, hvorav 250 bærer Narvesen-logoen. I løpet av et år eller to skal også de resterende knapt hundre Preses Apvien i ba-kioskene oppgraderes til Narvesen-standard. På det meste rådde Narvesen Baltija over 502 utsalgssteder. Etter at mange ulønnsomme enheter er lagt ned, har Narvesens Latvia-virksomhet nå like god fortjeneste som virksomheten i Norge. Målet er å komme ned i 300 utsalgssteder, samtidig som markedsandelen befestes. Reitan servicehandel, som har en ledende posisjon på kioskmarkedene i de tre skandinaviske landene samt Latvia, har ifølge Rolf Erik Lie ingen planer om å ekspandere til Estland eller Litauen.

DnB Nor: DnB Nor etablerte i 2006 sammen med det tyske finansselskapet NORD/LB et joint venture, DnB NORD. Banken opererer først og fremst i Litauen (80 filialer) og Latvia (37 filialer), og satser også i Polen. Ved utgangen av 2007 hadde DnB NORD nærmere 800.000 bankkunder og mer enn 3.000 ansatte, hvorav i overkant av 2.000 i Baltikum. Investeringen i det baltiske markedet er dels ment å fungere som en inngangsport til St. Petersburg-regionen og det russiske markedet.

Schibsted Baltics: Gjennom Schibsted Baltics eier Schibsted 92,5 prosent av mediehuset Eesti Meedia. Eesti Meedia utgir bl.a. Estlands to største aviser, Postimees og SL Õhtuleht (sistnevnte med 50 prosent eierandel). De deleide selskapene Ajakirjade Kirjastus (Estland) og ZLG (Litauen) er de største magasinutgiverne på sine hjemmemarkeder. Schibsted Baltics eier også den største kommersielle TV-stasjonen i Estland, Kanal 2.

Tekstboks

Risikoscenarier

Den estiske sentralbanken utarbeidet sist høst fire risikoscenarier. Mens hovedprognosen viser rundt 4 prosent BNP-vekst i 2008, innebærer de alternative scenariene alt fra en nedgang i BNP på 2 prosent til en vekst på rundt 6 prosent. Her er de fire viktigste enkeltfaktorene for utviklingen i estisk økonomi, ifølge sentralbanken:

* Krakk i eiendomsmarkedet: Det høye investeringsnivået de siste årene skriver seg først og fremst fra eiendomssektoren. En skarp priskorreksjon på boligmarkedet og innen eiendomsutvikling kan føre til et brått fall i investeringer, trangere kredittvilkår og høyere arbeidsledighet.

* Fortsatt rask lønnsvekst: Lønns- og prisspiralen i Estland og de andre baltiske landene svekker konkurranseevnen deres. Så lenge etterspørselen holder seg sterk, kan regningen gis til forbrukerne, men på sikt vil bare virksomheter som får kontroll over kostnadene ved å bedre produktiviteten klare seg.

* Global finanskrise: Med redusert likviditet og økt risikofølsomhet på det internasjonale finansmarkedet øker sjansen for turbulens også i baltisk økonomi. Resultatet kan bli lavere etterspørsel internasjonalt, strengere kredittvilkår og mindre investeringsvilje fra internasjonale aktører.

* Ledig eksportkapasitet. Når det innenlandske forbruket kjølner, kan estiske bedrifter få ledig kapasitet til eksport. Dersom aktørene er internasjonalt konkurransedyktige, kan økt eksport motvirke fallet i vekstkurvene innenlands.

Kilde: Bank of Estonia

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Morten Tønnessen

redaksjon@mandagmorgen.no