Gode tall i dårlige tider

Til tross for turbulens rundt bokklubber og fastprissystemet, har Gyldendal, Aschehoug, Cappelen og Damm levert gode tall for året som gikk. Selv om det er mange og ulike grunner til at det går så bra, står økt salg, og effektivisering av driften sentralt.

FUSJONERER SEG STOR

- Hvorfor gikk selskapene så bra i 2002?

- Bransjen går tradisjonelt bra når det er dårlige tider. Da holder gjerne folk seg inne for å lese bøker. Jeg tror det kan være noe av sannheten. Men hvis man sammenligner årene så ser vi at det ikke har vært de store bestselgerne i 2002. I 2001 hadde vi blant annet Halvbroren og Harry Potter, men det har vært mer jevnt i 2002, med mange gode bøker. Kanskje har det betydning for totalomsetningen i bransjen, sier administrerende direktør Tom Harald Jenssen i N.W. Damm & Søn AS. Selskapet hadde fra 2001 til 2002 en omsetningsvekst på hele 44 prosent, og haler med stormskritt innpå Cappelen. Og Jenssen er godt fornøyd med 2002. Selv om omsetningsøkningen skyldes oppkjøp og fusjoner.

- Omsetningsveksten det siste året kommer i stor grad av innlemmingen av Egmont Bøker Fredhøi, der omsetningen i 2002 var på 119 millioner kroner, og av NKS Forlaget og Tingleff Forlag, som til sammen omsatte for 35 millioner kroner. Uten om dette har omsetningen vår økt med 3,5 millioner kroner, noe som vi er meget godt fornøyd med. Vanligvis blir fusjoner mindre enn delene hver for seg, men vi har faktisk fått en gevinst etter fusjonene, sier Jenssen.

Resultatsmessig har det også gått fremover for selskapet. Økningen er ikke like stor som for omsetningen, men Jenssen forteller at året 2002 har hatt høye goodwillavskrivninger og er også blitt belastet flyttekostnader. Justerer de for dette er de godt fornøyd med tallene. Og ifølge Jenssen går alle deler av driften bra.

- Vi gjorde det jevnt over bra innen alle sjangre. Damms Bokklubber har ingen omsetningsfremgang, men på den annen side god inntjening. Det samme er tilfelle for Damm Undervisning, sier Jenssen, og forteller at de satser på fortsatt vekst. Tidligere i år kjøpte forlaget 25 prosent av Lydbokforlaget, men forsikrer oss om at de ikke har nye konkrete planer om å fortsette handlerunden. Men de utelukker det heller ikke.

- Vi har budsjettert med en omsetning på 540 millioner kroner i 2003, og har

ikke planlagt noen oppkjøp i løpet av året. Vi mener at dette er noe vi skal

klare igjennom organisk vekst, forteller Jenssen.

REKORDÅR

Ikke bare Jenssen og Damm kan fortelle om gode dager. Økonomidirektør Erik Thorum i Cappelen kan melde om det beste året i forlagets historie. Og mye på grunn av en bokhandler i Afghanistan. Åsne Seierstads Bokhandleren fra Kabul har løftet forlagets resultat kraftig.

- Det er særlig forlagsenhetene som har gjort det meget bra. Når det gjelder den litterære delen kan vi ikke legge skjul på at bestselgeren Bokhandleren i Kabul har vært en stor greie og vært med på å trekke opp resultatet, sier han.

Når det gjelder undervisningsdelen har Cappelen klart å spise markedsandeler jevnt og trutt i et fallende markedet, ifølge Thorum.

- Denne delen står for en stor del av omsetningen til Cappelen, og det vi så i fjor var at marginaløkninger gjerne gir store effekter på resultatet. Selv relativt beskjedene økninger gir store utslag på resultatet, da kostnadene gjerne holder seg relativt konstante. Innenfor forlagsbransjen er de faste kostnadene relativt høye og stabile, sier han.

Selv om bokklubbdriften til Cappelen ikke gir tilfredstillende lønnsomhet, som de selv melder, har ingen av delene i selskapet har hatt de helt store tapene.

- Og når det skjer, da går det bra for selskapet. Men slik er det dessverre ikke alle årene. Det er ingen automatikk i at man kan overføre omsetningsnivået og ikke minst resultatet fra ett år til en annet. Og det er ingen garanti for at tallene blir like gode i år. Vi kan godt være tilbake på et normalnivå. I løpet av de 20 årene jeg har vært i selskapet har jeg aldri sett så gode tall, og det kommer blant annet av de gode tallene fra Seierstads bok. Ikke mange kommer opp mot 100.000 solgte enheter, sier Thorum.

- Nå går mange forlag bra. Er det noe spesiell grunn til dette tror du?

- Det er vanskelig å si hva som er grunnen til at de forskjellige selskapene gjør det bra. Forlagsbransjen er komplisert, og det er veldig mange faktorer som spiller inn. For eksempel kan man se at de forlagene som også eier deler av bokhandlere tjener penger når for eksempel andre forlag har bestselgere, forteller Thorum.

I årsrapporten til Cappelen går det frem at styret forventer omtrent uendret omsetningsvolum i 2003.

UENDRET OMSETNING

Aschehoug er det forlaget blant de største som har hatt den laveste omsetningsøkningen.

- I omsetningen har vi tatt med vår relative andel i omsetningen av de selskapene hvor vi har eierandeler. Og vi ser at omsetningen vår holder seg konstant. En del av omsetningen er redusert som følge av at skolebokreformen har redusert salget fra undervisningsdelen vår. Dette er kompensert ved at vi har fått økning i omsetningen fra bokhandelen Norli. Det har vært oppkjøp i bokhandelen som har ført til økt omsetning fra denne delen, og derfor er omsetningen lik den som var i fjor, sier økonomidirektør Erik Holst i Aschehoug.

Men om omsetningen holder seg stabil for selskapet, er resultatet kraftig forbedret. Resultat før skatt var på nesten 3 millioner kroner i 2001. I 2002 er overskuddet på omtrent 35 millioner.

- Resultatforbedringen kommer som følge av at alle delene i konsernet har gått bedre enn i fjor, men det er spesielt forlagsdriften som er forbedret. I 2002 har vi hatt bedre kostnadskontroll, blant annet kuttet vi vekk 30 årsverk gjennom naturlig avgang, og vi hadde i tillegg et bedre grep på de utgivelsene vi hadde i løpet av året, forteller Holst.

- Hvordan ser dere for dere utviklingen i 2003?

- I 2003 forventer vi ytterligere resultatforbedringer, sier Holst.

DEN STØRSTE

Gyldendal er det største av forlagene. Og har i likhet med de andre forlagene hatt en betydelig resultatsforbedring i løpet av 2002. Fra det foreløpige regnskapet går det frem at selv om omsetningen ligger rimelig stabil, er resultatet kraftig forbedret. Driftsresultatet ble i 2002 på 79,6 millioner kroner, mot 46 millioner i 2001. «Denne framgangen skyldes bedre resultater i alle hovedområdene med unntak for bokklubbvirksomheten», heter det i kommentaren til regnskapet.

Det er særlig Gyldendal Norsk Forlag og ARK Bokhandel som de selv trekker frem som de delene som har gått virkelig bra. Til sammen oppnådde de et driftsresultat som var 28,2 millioner kroner bedre enn foregående år. Forlagsdelen har hatt sitt beste år noensinne. Og i likhet med ARK, er det økt salg og effektivisering av driften som har bidratt til det forbedrede resultatet.

Selskapet foreventer selv at den positive utviklingen vil fortsette i 2003.