Gode tider for gode råd – konsulentene er tilbake
Ledelseskonsulentene er tilbake med McKinsey på toppen av bransjens internasjonale prestisjeliste • Her hjemme har bransjen vokst med 15 prosent det siste året • Modernisering og fornyelse av offentlig sektor har skapt et gigantisk konsulentmarked i flere land
Rystelsene etter «dotcom»-boblen, angrepet på World Trade Center og Enron-skandalen er tilbakelagt, og den internasjonale konsulentbransjen opplever igjen rask vekst. Offentlig sektor reformeres i land etter land, med konsulenter som godt betalte hjelpere. Privat sektor søker råd om strategi, innovasjon, outsourcing, IKT, talentpleie og risikostyring. Fra 1996 til 2005 vokste organisasjons- og ledelseskonsulentenes andel av BNP i Europa fra 0,17 prosent til 0,58 prosent.
Globalt regner bransjen med en vekst på opp mot 8 prosent per år ut dette tiåret. I Norge var veksten for de største aktørene på 20 prosent i 2005, mens bransjen som helhet opplevde en vekst på 15 prosent, viser beregninger bransjenettstedet Konsulentguiden har foretatt (se figur 1).
Det er ikke noen enkelt suksesshistorie som trekker opp markedet. Etterspørselen er spredt på flere leverandører og tjenester. Både tenking og struktur blant organisasjonskonsulentene er i endring. Noen sentrale tendenser er:
• Fra effektivisering til innovasjon: Etter årtiers ensidige fokus på kostnader, er det nå mer oppmerksomhet mot både den innledende innovasjonsprosessen og til koblingen mellom virksomhet og kunder. Tiden er gunstig for ekspansjon, så nå bistår konsulentene til verdiskaping gjennom økt salg, snarere enn gjennom å redusere kostnader.
• Talentkrigen: Personalrådgivere merker økt etterspørsel. Spesielt innen rekruttering og talentutvikling. Tendensen er global, og med sitt overopphetede arbeidsmarked er Norge langt fremme.
• Outsourcing: Rådgivningsmarkedet for outsourcing vil fortsette å vokse fra 4,8 milliarder dollar i 2005 til 7,5 milliarder dollar i 2009, mener Kennedy Information som er ledende innen bransjeanalyser. Store, internasjonale aktører har bygget opp rådgivingskompetanse i skjæringspunktet mellom klassisk, strategisk rådgivning, outsourcing og teknologi.
• Tilbake til start: Mange konsulenter søker seg bort fra oppgaver med implementering av løsninger og tilbake til den klassiske rådgiverfunksjonen. Utviklingen er til en viss grad en reaksjon på Enron-skandalen. De store revisjonsforetakene, som i løpet av kort tid etter Enron mistet markedet for organisasjons- og ledelsesrådgivning, bekjenner seg til denne linjen.
• Offentlig fornyelse: Globalt er offentlige sektor den største enkeltkunde for konsulentbransjen. Modernisering, privatisering og omstrukturering av offentlig sektor gir arbeid til en hær av private konsulenter. I Norge utgjør offentlig sektor rundt 20 prosent av konsulentmarkedet.
Endelig holdes etterspørselen etter konsulenttjenester oppe av oppkjøp og fusjoner. En del av dette markedet går til de store advokatfirmaene, som i likhet med ingeniører, arkitekter, kommunikasjonsrådgivere og klassiske revisorer generelt faller utenfor statistikkene over ledelseskonsulenter.
Tomrommet etter De Fem Store
I kjølevannet av «dotcom»-sammenbruddet måtte McKinsey & Company be sine partnere om å bidra med 200.000 dollar hver for å beskytte egenkapitalen. I dag topper firmaet listen over internasjonale konsulenter med høyest prestisje i markedet. (Se tekstboks)
Mest interessant er imidlertid det store tomrommet etter De Fem Store: Arthur Andersen, KPMG, Ernst & Young, Deloitte og PricewaterhouseCoopers. Deloitte Consulting er eneste gjenværende blant de store revisjonsselskapene, som dominerte 1980- og 1990-årenes globale konsulentmarked. Enron-skandalen ble det store veiskillet, og førte til omfattende endringer som fortsatt påvirker utviklingen i bransjen.
Nå er de store tilbake på banen igjen, om enn i modernisert innpakning. Ernst & Young, KPMG og PricewaterhouseCoopers skilte ut sin ledelsesrådgivning i perioden 2000–2002 som et mottrekk mot kritikken av sammenblandede interesser. Store deler av Ernst & Youngs konsulentdel landet i Capgemini. PricewaterhouseCoopers lot IBM overta sin konsulentvirksomhet som uttrykk for datidens massive sammensmelting av IKT og rådgivning. Accenture løsrev seg fra Arthur Andersen, før morselskapet med sine 28.000 ansatte ble tatt av Enron-skandalen.
Med unntak av Deloitte ble de store revisjonsselskapene presset ut av markedet. Dermed havnet tusenvis av erfarne organisasjonskonsulenter plutselig i firmaer de aldri hadde valgt, og mange opplevde at karriereveiene var blokkert av nye eiere. En ny gruppe mellomstore konsulentforetak, båret frem av folk som er skolert i ledelsesrådgivning på et høyt nivå, vokste frem.
Innen rådgivning er revisjonsbransjen globalt sett den mest konsoliderte. De kreftene som førte til revisorenes herredømme i 1980- og 1990-årene virker ennå, og de store revisjonsbedriftene er ikke lengre bundet av avtaler og konkurranseklausuler.
KPMG har annonsert at deres konsulentdel skal vokse med 25 prosent i året. Ernst & Young bygger nå opp nye konsulentenheter i Storbritannia og andre steder. Revisjonsgigantenes gjeninntreden på markedsplassen vil prege bransjen fremover. Som første land i verden har Storbritannia en konsulentbransje som bidrar med mer enn 1 prosent til BNP. Utviklingen kan langt på vei forklares ved at totalproduksjonen i Storbritannia har vokst med 91 prosent på 15 år, mens konsulentbransjen har økt sin markedsandel til rundt det tredoble i samme tidsrom.
Outsourcings-boom
De gamle storhetenes tilbakekomst i bransjen, medfører en del utfordringer for dem. Tidligere var disse foretakene store, klassiske hierarkier hvor de mest erfarne styrte staber av hardt arbeidende juniormedarbeidere. Dagens kunder forventer derimot at de flinkeste folkene skal bidra med mer enn å delta på møter. Det har skapt et press på konsulentforetakene, som i dag rekrutterer flere i midten av organisasjonen, og færre i bunnen.
Spesialister med erfaring innen vekstområder som kjøp og fusjoner, finansiell styring og offentlig ledelse er ettertraktede. I USA og Storbritannia følges denne utviklingen av en hardhendt outsourcing av funksjoner som tidligere ble håndtert på juniornivå. Også konsulentenes oppdragsgivere benytter outsourcing i økende grad. Analysebyrået Kennedy Information, mener rådgivningsmarkedet for outsourcing vil fortsette å vokse fra 4,8 milliarder dollar i 2005 til 7,5 milliarder dollar i 2009. Store, internasjonale aktører har bygget opp rådgivingskompetanse i skjæringspunktet mellom klassisk, strategisk rådgivning, outsourcing og teknologi. India er det foretrukne landet for outsourcing, fulgt av Kina, Brasil og Øst-Europa. Det indiske markedet for outsourcing ventes å vokse fra dagens nivå på 22 milliarder dollar til 60 milliarder dollar i 2010, ifølge McKinsey Global Institute.
Etableringen av India som «verdens kontor» drives frem av en håndfull pionervirksomheter. 50 gigantselskaper står bak 70 prosent av all outsorcing, og General Electric representerer alene ti prosent av den samlede utflyttingen av tjenester. Avgjørende for utviklingen blir når pionerene følges av gjennomsnittselskapene.
Gode tider også her hjemme
Ifølge tall nettstedet Konsulentguiden har samlet inn, økte de største selskapene i bransjen sin omsetning i Norge med rundt 20 prosent i 2005, mens totalmarkedet økte med 15 prosent. Flere store selskaper doblet sin omsetning, men veksten var ujevn og noen av selskapene opplevde en faktisk nedgang i 2005. Dette ble sannsynligvis justert opp i 2006, ifølge Konsulentguiden som tror de store selskapene vil dominere bransjen i året som kommer.
Både PricewaterhouseCoopers og Ernst & Young kommer til å foreta en tilnærmet dobling av antall ansatte konsulenter i Norge i løpet av 2007 og 2008. Ernst & Young har i dag drøyt 140 konsulenter i Norge. Til sammen er det rundt 4–5000 konsulenter i Norge som driver med ren bedriftsrådgiving.
Når det gjelder det offentliges andel av oppdragene ligger de fleste selskapene i Norge på en 80/20 modell, der 20 prosent av kundene er innen offentlig sektor. «Jeg vil tippe at det offentlige markedet vil ligge noe i overkant av 20 prosent av totalmarkedet i løpet av året,» anslår Anne Cathrine Røste, som driver nettstedet Konsulentguiden: «Det vil fortsatt være tosifret vekst på opp mot 20 prosent for bransjen totalt sett,» mener hun.
Hun bekrefter inntrykket av at konsulentbransjen er i full fart igjen, slik som på 90-tallet. Hennes inntrykk er at bransjen forkynner mer optimisme og innovasjon enn de siste årene.
Leder av Boston Consulting Groups Oslo-kontor, vice president Knut Haanæs i er enig i at bransjen er tilbake på topp, etter noen magre år:
«Det er nå minst som på 90-tallet. På enkelte områder er det til og med mer aktivitet nå,» sier Haanæs til Mandag Morgen. Han peker blant annet på vekstutfordringer og innovasjon som svært viktige temaer i norsk konsulentbransje. Utfordringer som følge av økt globalisering og internasjonalisering, samt kampen om de globale talentene preger også norske konsulentoppdrag. «Talentkrigen er veldig hard i Norge, som i flere andre land» sier Haanæs.
Bransjen selv bør ikke være alt for bekymret for rekrutteringen. I undersøkelse blant studentene ved Norges Handelshøyskole over attraktive arbeidsplasser i fjor, svarte 31 prosent at konsulentbransjen var en meget attraktiv arbeidsplass. Dersom studentene kunne velge arbeidssted på øverste hylle, ble McKinsey rangert på andreplass, kun slått av Statoil (se tekstboks). Seks konsulentselskap kom inn på listen over de 15 mest populære arbeidsplassene for NHH-studentene. Konsulentbransjen har aldri vært så attraktiv blant handelshøyskolens studenter, heter det i undersøkelsen.
Med en vekst på 15 prosent i 2005, er det norske konsulentmarkedet blant de heteste i Europa. Kun Storbritannia (26 prosent), Danmark (23 prosent) og Romania (18 prosent) opplever større etterspørsel etter konsulentbistand innen ledelse og organisasjon.
Tekstboks
Verdens 20 beste konsulentselskap
Rangeringen er foretatt av den verdensomspennende research- og karriererådgivningsvirksomheten The Vault, som har utarbeidet listen på bakgrunn av intervjuer med flere enn 2.700 konsulenter over hele verden. Under disse samtalene har konsulentene bl.a. bedømt virksomhetene ut fra et kriterium som «oppfattet prestisje». Prestisjeparameteret danner utgangspunkt for rangeringen.
1. MCKINSEY & COMPANY
2. BOSTON CONSULTING GROUP
3. BAIN & COMPANY
4. BOOZ ALLEN HAMILTON
5. MONITOR GROUP
6. MERCER MANAGEMENT CONSULTING
7. MERCER OLIVER WYMAN
8. MERCER HUMAN RESOURCE CONSULTING
9. THE PARTHENON GROUP
10. DELOITTE CONSULTING LLP
11. L.E.K. CONSULTING
12. MARAKON ASSOCIATES
13. IBM GLOBAL BUSINESS SERVICES
14. A.T. KEARNEY
15. ACCENTURE.
16. GARTNER
17. ROLAND BERGER STRATEGY CONSULTANTS
18. HEWITT ASSOCIATES
19. KATZENBACH PARTNERS LLC
20. TOWERS PERRIN
Kilde: The Vault/Mandag Morgen
Tekstboks
NHH-studentenes hit-liste
NHH-studentenes ønskeliste over kommende arbeidsplasser, basert på en undersøkelse fra mars 2006.
1. Statoil – 14,9 prosent
2. McKinsey – 11,8 prosent
3. Hydro – 5,5 prosent
4. Schibsted – 5,5 prosent
5. Finansdepartementet – 5,2 prosent
6. Ernst & Young – 5 prosent
7. Procter & Gamble – 4,1 prosent
8. Morgan Stanley – 3,9 prosent
9. DnB Nor – 3,3 prosent
10. Deloitte – 3,3 prosent
11. Orkla – 3 prosent
12. Midelfart – 2,5 prosent
13. Goldman Sachs – 2,5 prosent
14. Konkurransetilsynet – 2,5 prosent
Kilde: Norges handelshøyskole
Nylige artikler
Økt motstand mot Trumps feilslåtte Iran-strategi
Juridisk påskenøtt: Har ansatte krav på ekstra betaling i påsken?
Røde Kors: Flere har dårlig råd i påsken
Ny måling: Fire av ti norske menn sier de vil stemme Frp
Superharryhandel og rånertreff: Svenskene forbereder seg til skjærtorsdag
Mest leste artikler
Ingvill Kvernmo: Forstå psykososialt arbeidsmiljø - arbeidsgivers ansvar og vanlige misforståelser
Hvordan kontorløsninger påvirker sykefravær blant ansatte
Psykologisk trygghet i norsk arbeidsliv: NHH-forsker Bård Fyhn deler innsikt
Hybrid creep: Slik lokker arbeidsgivere ansatte tilbake til kontoret
Magne Lerø om hvordan håndtere mediepress: Lærdom fra Mette-Marits krisehåndtering