Golfklubber mot skjebnevalg

Golfbransjen og -klubbene er kommet over i en modningsfase, der det blir større forskjell på de som lykkes og de som ikke gjør det. Innendørs golfanlegg er en oppskrift på suksess. Nyetablerte Haga fikk14 millioner kroner i omsetning i første driftsår. En annen suksess er golfbanen Miklagard på Kløfta. Miklagard kom på delt 19. plass i en ny, europeisk rangering som ble publisert mandag. Den norske golfbransjen har nå passert en milliard kroner i omsetning, viser Mandag Morgens beregninger.

Men Golf-Norge er ikke fornøyd med det. Sugerøret må stikkes inn i statskassen. Norges Golfforbund (NGF) profilerer seg som en folkelig, barnevennlig idrettsgren med tilbud om både helse til de mange og toppidrett for de få.

Tilveksten av spillere og klubber var høy i annen halvdel av 90-tallet. Det var mange som etablerte seg. Siden har det skrubbet. Medlemsveksten har flatet ut, og antall klubbetableringer har roet seg. En periode lå prisene på aksjer i klubber svært høyt. Nå er nivået mer nøkternt. I næringslivet er det ikke lenger så stas å få være med ut og spille golf med leverandører og sjefer. Konsekvensen er at klubbene må rendyrke sin strategi.

Golfspillerne deler seg i økende grad i to grupper: De som blir «ordentlige» medlemmer i en klubb der de spiller ofte og uten å betale hver gang, og de som blir fjernmedlemmer i en billig klubb og velger å betale engangsbillett – en såkalt greenfee – på opptil 900 kroner. Klubbene med fjernmedlemmer er imidlertid upopulære for mange klubber som sliter med egen lønnsomhet. Mens klubber som har fokus på egne medlemmer, ikke bryr seg om dem. «I motsetning til mange andre er vi en medlemsklubb med fokus på å være gode for og være til for våre medlemmer. Jeg tror flere vil måtte gjøre det slik fremfor å satse på greenfee-inntekter,» sier daglig leder av Miklagard Golf Tore Waagø.

NGF oppgir samlet medlemstall for landets golfklubber på 123.000 i 2005. En del spillere er medlemmer i flere klubber, så antall spillere er antatt å være omtrent 90.000. Det er stor uenighet om hvorvidt det trengs flere golfbaner eller ikke. Man kan regne seg frem til at banene som allerede finnes har kapasitet til 100.000 nye spillere, så enhver nyetablering vil være en overetablering. Etter NGFs beregninger er det imidlertid behov for flere baner. NGF regner med å ha 144.000 medlemmer i 2010 (se figur).

Mandag Morgens analyse avdekker at golfbransjen er i en konsolideringsfase:

• Milliardomsetning: Tiltross for at veksten i antall nye medlemmer flater ut, omsetter golfbransjen for godt over en milliard kroner.

• Mer eksklusive: Klubbene som klarer seg best er de som satser på tilbud til egne medlemmer og svært god bane. Klubbene som er mest avhengige av greenfee-inntekter, vil gå tyngre tider i møte. Spillerne spiller mindre på andre baner enn sin egen. Greenfee-inntekter har falt de to siste årene. Også bedriftsmarkedet går tungt.

• Smyger seg innpå statskassen: Golf mottar lite offentlig støtte. Veien til statskassen går gjennom fokus på barn, toppidrett og helse.

Bransje på milliarden

Mandag Morgen har prøvd å få oversikt over størrelsen på golfbransjen ved hjelp av søk i Brønnøysundregistrene. Klubbene er medlemsfinansierte og skal ikke gå med store overskudd. Hvis landets 163 klubber har en omsetning på 6-7 millioner kroner i snitt, ligger deres samlede omsetning på omtrent 1 milliard kroner. Pengene går primært til vedlikehold av banene. Det går en del penger til eier av banen. På inntektssiden har klubbene primært medlemsavgift, greenfee og sponsorinntekter. Mange klubber driver også utstyrsbutikker og arrangerer kurs.

I tillegg kommer reiseselskaper og turistnæringen med golftilbud. For eksempel selger MyTravel 5.000 golfreiser i året, mest til Mallorca og Tenerife, til en samlet pris av 35 millioner kroner. Dessuten har sportskjedene omsetning på salg av golfutstyr.

Når de ikke er på banen, kan golferne svinge seg på innendørsanlegg. Mandag Morgens undersøkelser viser at golf innendørs er en næring i sterk vekst. En sammenstilling av omsetning og resultat for anleggene Evje, Haga, Ballerud, Active Golf, Golfsenteret i Vestfold, Golfsenteret i Oslo, Fornebu og Innesvingen Østerås viser en økning i omsetningen fra 2003 til 2004 på nesten 50 prosent, fra 40 til 59,7 millioner kroner. Disse anleggene representerer en stor andel av markedet for innendørs golf i Norge. Mye av økningen skyldes nyetableringer, som golferne har tatt vel imot. For eksempel ble Haga åpnet i 2004, og hadde en omsetning på 14 millioner kroner første året, til dels på bekostning av andre sentre.

Look to Sweden

For klubbenes økonomi er det tre inntekter som gjelder: Årskontingent fra faste medlemmer som har kjøpt en aksje i klubben, greenfee fra gjestespillere og samarbeidsavtaler med bedrifter. Alle klubbene ønsker å øke sine inntekter, men de har en ulik strategi for hvordan de går ut i markedet.

Miklagard prediker viktigheten av at klubben er medlemsbasert, og dermed tuftet primært på årskontingent. Asker er i år en av få som lykkes i bedriftsmarkedet. Og den store hop av baner satser på greenfee-inntekter. Særlig banene ved alpinanleggene, som Trysil, Norefjell og Hafjell, er avhengige av greenfee. Svenske erfaringer viser at alpinanlegg-banene kan komme til å slite fremover. Det er ikke nok å ha hyttefolket som helgespillere. Man må ha jevnere drift gjennom hele uken.

I Sverige ble golf populært fra 1970-tallet av, og har i dag en enorm utbredelse. Golfklubbenes samlede medlemsmasse er nesten 600.000. Sverige er forbildet til Norges Golfforbund. Alt har imidlertid ikke vært bare lykke hos broderfolket heller. I perioden 1990-94 var det 25 konkurser blant klubber og baner i Sverige. Det skyldtes at banene var lokalisert der det ikke var tilstrekkelig medlemsgrunnlag. De typiske konkursprosjektene var eksklusive baneanlegg, gjerne kombinert med fritidseiendommer lokalisert i forbindelse med «herregårder» langt fra tettbygd strøk.

Flere veier til suksess

Ekspert på golføkonomi og TV-kommentator for golf Asbjørn Ramnefjell understreker at det ikke er meningen at golfklubber skal gå med overskudd. De skal dekke kostnadene etter at klubben har sørget for å ha en bane i god stand og orden på organisasjonen og servicen overfor medlemmene. Golfbaner som går godt har likevel noen fellestrekk: Lav gjeld, dyktig administrasjon, dyktig styre, økonomisk oversikt og mange nok medlemmer.

En av klubbene som har gjort sine saker riktig, er Miklagard Golf på Kløfta nordøst for Oslo. Daglig leder Tore Waagø forteller at klubben har en «veldig, veldig bra» økonomi. Klubben med 800 medlemmer hadde i fjor en omsetning på 16,5 millioner kroner. Miklagard ble åpnet i 2001, og ble sist mandag kåret til Norges beste bane av toneangivende Peugeot Golf Guide.

Asker Golfklubb er blant dem som hadde en tøff periode for et par år siden, med underskudd som måtte dekkes inn av medlemmene og fallende kurs på klubbaksjene. Nå har det roet seg blant de 1.300 medlemmene, og daglig leder Per Bjørseth karakteriserer økonomien som «bra». Klubben har en omsetning på omtrent 10 millioner kroner. I motsetning til en del andre klubber har Asker fått økte sponsorinntekter. «Vi har gjort en bedre jobb og oppsøkt flere mulige sponsorer ute i marka,» sier Bjørseth. Han mener også at klubben er kjent for gode greener, og at det er et godt argument i bedriftsmarkedet.

Også Asker har hatt nedgang i greenfee-inntektene. Medlemmene spiller mer på sine hjemmebaner. Fra bookingsystemet kan klubben registrere at mange medlemmer spiller oftere. Flere pensjonister spiller hver eneste dag.

Tre sugerør i statskassen

Golfforbundet har en bevisst strategi for å få sugerøret ned i statskassen, for eksempel midler fra Norsk Tipping. Fra staten får man gjerne midler hvis man spenner barneidrett, helse eller toppidrett for sin vogn. Det gjør nå også golf. Støtte fra myndighetene har så langt begrenset seg til enkelte enkle næranlegg.

Før man legger an sugerørene, må man imidlertid legitimere virksomheten gjennom en folkeliggjøring. Jo mer folkelig, desto større sjanse for å få sosialdemokratiets verdier på bok. Kostnadsnivået for den enkelte og en del utøveres personlige stil har skapt et snobbete og elitistisk inntrykk av golfsporten.

Med folkeliggjøringen på plass fokuserer nå forbundet og klubbene på arbeid med barn og unge. Helse og velvære er en sektor i vekst. Der henger golferne seg også på. Stadig oftere står det å lese om folk som har trent seg opp etter slag og ulykker ved å komme seg ut på golfbanen. Til og med rullestolbrukere svinger en golfkølle. Helse og rekonvalesens pleier å være en sikker rute til statens lommebok. Alle lykkehistoriene om golfens helsebringende effekter er elementer i en bevisst strategi.

Sist men ikke minst gir som kjent staten gresselig mye penger til toppidrett. Gjennom enkelte nordmenns prestasjoner i internasjonale turneringer er det håp om at det vil sildre penger til hele Golf-Norge. Når det regner på Pettersen, drypper det på klokkerne.

Supergenerasjonens sport

Hvilken vei går det så med golfbransjen fremover? Golf har mange kvaliteter som Supergenerasjonen liker. De født mellom andre verdenskrig og Vietnamkrigen har ifølge undersøkelser gjennomført av Mandag Morgen en hang til å dyrke helse, reiser og velvære (se blant annet Ukebrevet nr. 34, 2005). Gruppen består av 1,1 million mennesker. De vil ha mer fritid, har god økonomi og vil leve lenge. Demografisk skulle dermed golf ha et godt og voksende grunnfjell.

Så spørs det hvor veksten vil komme. Enkelte eksperter mener at klubbene vil bli mer ulike. Golf-Norge vil se flere eksklusive klubber med dyre inngangsbilletter og fantastiske baner. Og man vil få flere halvgode baner og klubber som er avhengige av utro greenfee-spillere. For golfbaner som baserer sin økonomi på en lengst mulig sesong med besøkende, er det imidlertid katastrofe at sommeren lar vente på seg.

«Mange av mine kolleger er mer nervøse for dette været enn jeg er, selv om jeg også helst skulle sett grønt gress her nå,» sier Waagø i Miklagard.