Gründernes fallgruver

Analyseselskapet Lindorff Decision lagde nylig en oversikt på 65.000 selskaper som er etablert fra 2000 til nå. Av 13.800 som så dagens lys i 2000, er ti prosent konkurs fem år senere. Nesten hver tredje konkurs skjedde det tredje året, viser analysen. Trolig kunne mange konkurser vært unngått hvis gründerne unngikk de klassiske fallgruvene.

Administrerende direktør Erik E. Tønnesen i det privateide investeringsselskapet Såkorninvest Sør AS fikk i fjor rundt 120 henvendelser fra gründere som ønsket å få tilført kapital til selskapet. Bare fire selskaper slapp gjennom nåløyet. Tønnesen og medarbeiderne har opparbeidet solid erfaring i å drive perledykking etter vinnerselskaper, men ser også mange råtne epler.

KAPITALBEHOV

- Den vanligste fallgruven hos en gründer er å undervurdere kapitalbehovet. Det er når det ser som lysest ut for bedriften, at du skal spørre om å få dobbelt så mye som du trenger. Og så må gründeren ikke være redd for å bli vannet ut. Det er alltid noen som tviholder på eierposisjoner på 50-60 prosent, og de vil ha vanskelig for å finne investorer som vil gå inn. Poenget er at det alltid vil være behov for mer kapital, sier Tønnesen.

Statlige Innovasjon Norge, som blant annet jobber for å øke nyskapingen innenfor næringslivet i Norge, har lang erfaring med gründere. Direktør for entreprenørskap, Katinka Greve Leiner, trekker også fram kapitalbehovet.

- Kostnadene er alltid større enn man tror. Utgiftene kommer tidligere enn man tror, og inntektene er lavere og kommer senere enn man tror. Mange er for optimistiske i forhold til hvor fort ting går, men det tar tid å etablere seg, og det tar tid før man tjener penger, sier hun.

Leiner mener det er tungt for gründeren å skaffe kapital. Et amerikansk ordtak sier at de fleste overlever på «family, fools and friends», altså egne penger og de som tror på deg. Men egne penger kan raskt bli en fallgruve av dimensjoner, ifølge professor i entreprenørskap ved Handelshøgskolen i Bodø, Lars Kolvereid.

- Det er ikke særlig lurt å springe til banken og belåne huset sitt med to millioner kroner for å satse på ett prosjekt. Det er det altfor mange som gjør, men risikoen er for stor til at det er smart å gjøre det, mener han.

Risikoen må spres. Et kjennetegn ved en suksessfull gründer er ifølge professoren at han eller hun ikke starter opp én bedrift, men en portefølje av bedrifter. En optiker som starter opp, kjøper kanskje forretningsgården han driver i. Da er det gjerne ledige lokaler som han kan leie ut og få inntekter fra, eller han starter gjerne selv en restaurant i de ledige lokalene. Slik får gründeren flere bein å stå på.

SKAFF KOMPETANSE

Professoren har blant annet ledet undersøkelsen Global Entrepreneurship Monitor som siden 2000 har målt nivået på entreprenørskap i ulike land. Han mener gründere som lykkes bygger seg opp på kunnskap de besitter eller skaffer seg. Den suksessfulle har erfaring fra tidligere, og starter opp med noe han eller hun kan. Gründeren som lykkes er sammen med et team av etablerere som utfyller hverandre på kunnskap.

Ifølge Katinka Greve Leiner i Innovasjon Norge går mange i den fellen at de skal gjøre alt selv. Mange gründere blir stående alene. De kutter ut å ha regnskapsfører og bruker dermed tid på å gjøre andre ting enn å tjene penger. De tør ikke bruke rådgivere fordi de ikke vil røpe ideen sin for andre, og mister både nødvendige tilbakemeldinger på ideen og at andre kan bli frelst på den.

Også Erik E. Tønnesen i Såkorninvest Sør fremhever at kompetanse er en viktig kapital som må tilføres selskapet.

- Penger fra gamle tanter er greit nok, men du trenger mer enn penger. Du trenger et styremedlem og en eier som ønsker å jobbe for deg. Da får du et kontaktnett som hjelper deg videre og som du kan bruke for å skaffe ny kapital senere, sier han.

OVEROPTIMISTISKE

Investeringsselskapet får hovedsakelig henvendelser fra to typer gründere. Den ene gruppen er godt voksne mennesker som har sitt utspring i store virksomheter. De har lang erfaring og solid kompetanse, men er kanskje blitt overflødige på grunn av at virksomheten er lagt ned eller flyttet. Den andre gruppen er yngre gründere som er høyt skolerte, men som ikke har den samme erfaringen fra næringslivet.

Felles for begge gruppene er at de er gjennomgående optimistiske. Selv om mange har vært gjennom mange nedturer og oppturer, og erfart at verden ikke er så lyserød som før, så ser de muligheter der andre ser problemer.

- Det er et spennende segment av mennesker vi jobber med, sier han.

Likevel er det mange som har et altfor lyst syn på det å starte opp. Urealistiske forventninger om forretningsideen er en felle mange gründere går i.

- De har nok en evne til å fremstille sitt eget produkt som mer unikt enn det egentlig er. Verden i dag er så stor at det ofte er hundre andre som har tenkt akkurat samme tanken som du har. Det at man overvurderer sitt eget produkt kan være en fare, mener Tønnesen.

Han får støtte fra Leiner i Innovasjon Norge. Hun mener at særlig unge mennesker tror de blir rike bare de finner en genial forretningsidé. De må lære at det krever hardt arbeid og at det er flere år frem til målet blir nådd.

- Penger er størknet svette, sier hun.

- Gjelder det uansett?

- Så å si. Det er svært sjeldent at en idé kan selges uken etter. Det var vel bare under internettboomen at det var slike eksempler, sier hun.

• Be om mer kapital enn du trenger. Du behøver alltid mer penger.
  
• Ikke vær redd for å bli vannet ut på eiersiden. Det kan gi både nødvendig styrekompetanse, nettverk og kapital.
  
• Skaff deg kompetansen du selv ikke har. Andre kan gjøre jobben bedre.
  
• Del ideen din med andre. Flere hoder tenker bedre enn ett.
  
• Jobb med forretningsplanen og gjør en grundig markedsvurdering av produktet ditt.
  
• La ikke stor arbeidsbelastning gå utover familie og venner. De er dine viktigste støttespillere.
  
• Vær tålmodig. Det tar tid å selge et produkt, selv om markedet etterspør det.
  
• Spre risikoen. Se etter muligheter for å satse på flere nært relaterte prosjekter.

(Rådene er gitt av professor Lars Kolvereid ved Høgskolen i Bodø, administrerende direktør Erik E. Tønnesen i Såkorninvest Sør AS og direktør entreprenørskap Katinka Greve Leiner i Innovasjon Norge)