Grønt lys for milliardsatsing på CO2-håndtering

– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Med dette kutter vi utslippene, ikke utviklingen, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Hun la fram planen sammen med statsminister Erna Solberg (H), klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mandag.

– Regjeringen foreslår først å realisere fangst av CO2 ved Norcems sementfabrikk i Brevik, skriver regjeringen i en pressemelding.

Northern Lights

Regjeringen legger også opp til å støtte fangst av CO2 ved Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo, men da må dette prosjektet først skaffe tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder, varsler regjeringen.

– For at prosjektet skal bli en klimasuksess for fremtiden, må også andre land ta teknologien i bruk. Det er en av grunnene til at vi stiller krav om at også andre skal bidra økonomisk, sier Solberg.

Planen, som regjeringen har valgt å kalle Langskip, omfatter også støtte til transport- og lagringsprosjektet Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total.

Northern Lights skal frakte flytende CO2 med skip fra fangstanleggene til en mottaksterminal i Øygarden i Vestland. Derfra vil CO2 bli pumpet gjennom rør til et lager under havbunnen.

25 milliarder

Samlede investeringer for prosjektet er anslått til å være 17,1 milliarder kroner. Dette inkluderer både Norcem, Fortum Oslo Varme og Northern Lights.

Driftskostnader for ti års drift er anslått til 8 milliarder kroner. Et samlet kostnadsanslag er dermed på 25,1 milliarder kroner, hvis også Fortum bygges ut.

Prosjektet får statsstøtte i tråd med fremforhandlede avtaler. Statens del av disse kostnadene er anslått til 16,8 milliarder kroner.

– Selv om vi ikke fikk full finansiering nå, er det positivt at regjeringen også er villig til å bidra til vårt prosjekt med et konkret og betydelig beløp – 3 milliarder kroner, sier Fortum Oslo Varmes CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås til NTB.

– Det betyr at vi får en reell mulighet til å realisere prosjektet, og den muligheten skal vi gripe med begge hender. Vi vil nå jobbe videre for å skaffe resterende finansiering primært via EU.

Parisavtalen

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030.

– For at verden skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, må vi fange og lagre CO2 i stort omfang, sier Rotevatn.

– Det er ikke alle utslepp som kan kuttes med å ta i bruk fornybar energi. I flere industriprosesser, som for eksempel sementproduksjon, er CO2-fangst og -lagring den eneste teknologien som kan kutte utslippene, sier han.

Månelanding

Investeringsbeslutningen kommer etter hele 13 år med politisk dragkamp, feilslåtte planer, utredninger og utsettelser.

Det begynte i 2007 da daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i nyttårstalen lanserte det han kalte «vår månelanding», et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Men dette prosjektet krasjlandet i 2013.

Etter at de borgerlige overtok regjeringsmakten, begynte planleggingen av et nytt prosjekt der CO2-fangst fra industrien sto i sentrum.