Grunnløse beskyldninger

Braathen var regionleder for Nord-Norge inntil i fjor høst da Redningsselskapet gjorde stillingen for ham og de tre andre regionlederne i Norge om til distriktssekretærstillinger. Anmeldelsen av Braathen er foreløpig den eneste som følge av kontogjennomgangen Redningsselskapet har gjort. I tillegg er to anmeldt for brudd på tømmerutiner av automater. 6. januar i år ble Braathen avskjediget fra sin stilling av generalsekretær Monica Kristensen Solås.

- Forhistorien er fire degraderinger og en tromsøværing som uttaler seg klart om hva han mener om dette, og så setter man et kobbel av revisorer på ham, sier forsvareren, advokat Nicolai Norman.

Ifølge Redningsselskapet har to uavhengige revisorer gjennomgått de økonomiske disposisjonene ved regionkontoret i Tromsø de siste årene. Begge har konkludert med at det har funnet sted underslag fra Braathens side. Redningsselskapet har i en kjæremålssak i Borgarting lagmannsrett 17. mars i år, anført at det ikke er tvil om at han hadde overført til sammen 60.000 kroner fra selskapets konto til egen konto, og at han verken hadde skriftlig eller muntlig fullmakt til å gjøre dette.

- Beskyldningene er totalt grunnløse, og det er stadfestet gjennom kjennelser både i tingretten og lagmannsretten, sier Arild Braathen til Økonomisk Rapport.

Han var borte fra stillingen fram til 7. februar, da tingretten ga ham medhold i at han kunne gjeninntrede.

Kjennelsen fra Asker og Bærum tingrett inneholder klar kritikk av toppledelsen i Redningsselskapet. Retten karakteriserer saksbehandlingen som mangelfull, og grunnlaget for avskjedigelsen av Braathen som tvilsomt.

Når det gjelder beskyldningene om underslag, skriver retten følgende:

«Det må kunne stilles spørsmål ved de kontrollrutiner som har vært både i Redningsselskapet sentralt og ved regionkontoret i Tromsø spesielt. Det synes også å kunne stilles spørsmål ved om Braathen har oppfylt sitt ansvar som leder av regionkontoret ved å sørge for tilfredsstillende rutiner. Retten kan imidlertid, slik saken står i dag, ikke se at det er sannsynliggjort at det er grunnlag for betegnelser som underslag eller økonomiske misligheter.»

Senere er kjennelsen stadfestet i lagmannsretten, og den er ikke påkjært av Redningsselskapet.

Til fordel for Braathen uttalte lagmannsretten at «det synes det å være enighet mellom partene om at Braathen har hatt krav mot Redningsselskapet som stort sett minst har tilsvart de beløpene han har overført til egen konto».

Til fordel for Redningsselskapet sa lagmannsretten at «Braathens krav i perioder har vært lavere enn det han har tatt ut og at han kan sies å ha hatt visse likviditetsfordeler av dette».

Lagmannsretten mente samspillet mellom styre, generalsekretær og konsulenter framsto som «uklart» og «særpeget».

- Redningsselskapet har nærmest erkjent at de skyldte Braathen mer penger enn han har tatt ut. Opptredenen fra arbeidsgiveren har i dette tilfellet vært ekstremt lite skjønnsomt. Noe liknende har jeg aldri vært borti, sier advokat Norman.

Politiets etterforskning av det angivelige underslaget var ennå ikke ferdig da denne utgaven av Økonomisk Rapport gikk i trykken.