Samfunn
Gule vester får fart på digital skatt på nettgiganter
Frankrike kommer til å kreve inn skatt på digitale selskapers omsetning fra januar 2019 uten å vente på en avgjørelse i EU-systemet.
Flere europeiske land vurderer å skattelegge nettgiganten som Google og Facebook som flytter overskuddet sitt til lavskatteland.
Det franske skattegrepet skal etter planen hente inn 500 millioner euro per år, ifølge finansminister Bruno Le Maire.
Bakgrunnen er trolig de dyrene løftene president Macron måtte gi «de gule vestene» for å dempe opprørsviljen de siste ukene.
EU-parlamentet ga tommel opp
Torsdag sist uke vedtok Europaparlamentet nye regler for skattelegging av såkalte «digitale selskapers» omsetning med 451 stemmer for og 69 stemmer mot.
– Både Europaparlametet og det europeiske folk ønsker at tekgigantene betaler skatten sin, uttalte Paul Tang som er ordfører for saken.
Parlamentet vil skattelegge omsetningen på strømmetjenester og utvidet listen over digitale selskaper til alle som driver med video, audio, spill og tekst på digitale flater.
Samtidig ble det enighet om å redusere gulvet for omsetning slik at reglene skal gjelde for enheter som omsetter for mer enn 40 millioner euro i EU per år.
Det er meningen at en digital skatt skal være en midlertidig ordning til man finner en bedre og mer langsiktig løsning i FN eller OECD.
Parlamentet kan ikke instruere medlemslandene i skattespørsmål. Vedtaket er ment som råd til alle land som i dag vurderer å innføre en slik skatt.
Nå blir det opp til det EU-toppmøtet, bestående av medlemslandenes statsoverhoder samt lederne i EU-kommisjonen og Europaparlamentet, å enstemmig vedta reglene dersom de skal tre i kraft.
Dette vil trolig ikke skje. Både Sverige, Danmark og Irland har motsatt seg skatt på omsetning.
Sverige har selv store IT-selskaper som kan bli skadelidende og i likhet med mange EU-land ønsker svenskene å styre sin egen skattepolitikk.
Irland er per i dag det landet som har mest å tape på felleseuropeiske regler på dette området, siden mange av de store konsernene har valgt dette landet som europeisk hovedkontor - nettopp på grunn av skatteregelverket.
Ifølge Financial Times foretrekker motsanderlandene at man forsøker å skattlegge profitten til selskapene.
Langtekkelig arbeid
Arbeidet med å finne en ordning på denne utfordringen har pågått i EU-systemet siden 2013 - og da som en fortsettelse av et forslag fra 2011.
I mars 2018 presenterte EU-kommisjonen to lovforslag.
Kommisjonens foretrukne forslag gikk ut på å reformere selskapskattereglene på en slik måte at profitt blir registrert og skattlagt der hvor verdien skapes.
Nylige artikler
Vet du hvem som er toppsjefer i de 50 største selskapene på Oslo Børs?
En kommisjon for etterpåklokskap og gapestokk etter Epstein
Tviholder på toppsjefene – laveste utskiftning på 17 år
KS: Kommuneøkonomien har blitt bedre
Kvinner i Forsvaret: Den lange veien fra ekskludering til operativ styrke
Mest leste artikler
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Ber lagmannsretten pålegge utlevering av LO-referater i bemanningsbyråsaken
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
KS krever nyttigere statlige tilsyn i kommunene